Bakgrunn

ICD-10

  • Z04.4 Undersøkelse og observasjon etter påstått voldtekt
  • F43.2 Psykiske plager ved belastende livshendelse
  • F43.1 Posttraumatisk stresslidelse

Definisjon

  • Seksuelle overgrep brukes som en samlebetegnelse, når pasienten har vært utsatt for vold, overgrep og misbruk i kombinasjon med seksuelle handlinger
  • Straffelovens 19. kapittel. Seksualforbrytelser gir begrepene voldtekt, incest, seksuell omgang, seksuell handling, seksuell krenking og uanstendig atferd klare definisjoner som refererer til spesifikke paragrafer i straffeloven
    • Voldtekt er omtalt under §192
    • Foreldelsesfrist for anmeldelse varierer fra § til §, avhengig strafferamme

Forekomst

  • Omkring 450 politianmeldte voldtekter per år1 (III)
  • Omtrent dobbelt så mange henvender seg i akuttfasen til helsevesenet2 (III) basert på selvrapporterte hendelser
  • Blant kvinner 15-44 år har 5% opplevd voldtekt eller voldtektsforsøk utenfor parforholdet3 (III)
  • 10% har opplevd seksuelle overgrep fra partner3 (III)
  • 12 per 1000 kvinnelige studenter har årlig opplevd voldtekt eller voldtektsforsøk4 (III)

Risikofaktorer

  • Referanse5 (IV)
  • Tidligere utsatt for seksuelt overgrep
  • Ung alder
  • Enslig
  • Psykisk lidelse
  • Inntak av alkohol eller stoffer

 

Diagnose og behandling

Helsevesenet har tre hovedoppgaver

  • Medisinsk behandling
  • Rettsmedisinske dokumentasjon (rettsvesen og/eller søknad om erstatning)
  • Kriseintervensjon

Voldtektsmottak

  • Etabler tverrfaglige team med sykepleiere og personale med psykososial fagkompetanse
  • Mottaksstedet skal ha skrevne rutiner for undersøkelse, behandling, oppfølging og samarbeid
  • Pasienten skal undersøkes i skjermede omgivelser
  • Politianmeldelse er ikke nødvendig for undersøkelse

Legeundersøkelse og behandling

  • Referanse6,7 (IV,IV)
  • Behandling av kroppslige skader
  • Ev. peroral smertestillende og kvalmestillende
  • Ev. lokal smertebehandling i vulva/perianalt (f.eks. Xylokain® gel 2%)
  • Graviditetstest
    • Vurdere forebygging av graviditet (NorLevo® 1 x 2 med 12 t intervall)8 (Ib)
  • Undersøkelse for kjønnssykdommer (urinprøve, dyrkning og serologi)
    • Ta prøver for Klamydia og gonore fra "eksponerte" åpninger
  • Behandling og forebygging av seksuelt overførte sykdommer som GC og Klamydia (Azitromax® 1000 mg i éngangsdose)9 (III)
  • Ved stor risiko for HIV eksponering eller Hepatitt B/C, kontakt infeksjonsmedisiner snarest (innen 1-2 døgn) for vurdering av eksposisjonell profylakse10,11 (IV, IV)
  • Ev. tetanusprofylakse

Rettsmedisinsk dokumentasjon

Legens oppgave er å dokumentere funn. Til dokumentasjonen er utarbeidet en ferdig pakke med (GP-5118) (Utstyret rekvireres via Kriminalpolitisentralen, det lokale politikammer eller lensmannen)12,13 (IV, III)

  • Sporsikringsutstyr
  • Rettsmedisinsk journal med detaljert rettledning for undersøkelsen
  • Synlige skader og ømme punkter
    • beskrives i journalen
    • Inntegning på skisser og ved fotografering (kamera og røntgen)
  • Seksuell kontakt, dokumenteres ved beskrivelse av funn fra undersøkelse av skader på kroppsåpninger (kjønnsorgan, munn og endetarm)
  • Ved mistanke om påførte forgiftning/utnyttelse under rus, tas blod- og urinprøver som sendes til Divisjon for rettstoksikologi og Rusmiddelforskning, Nasjonalt folkehelse institutt (eget prøvesett) eller annet akkreditert laboratorium
  • Følelsesmessig reaksjon og kroppslige stressreaksjoner dokumenteres ved svar fra liste for spørsmål i hht den rettsmedisinske journalen

Sporsikring

  • Biologisk materiale (sæd, blod, spytt, hår) som kan inneholde spor fra antatt gjerningsperson eller åsted
    • fra aktuelle kroppsåpninger (sæd, sædvæske)
    • fra hud
    • fra klær (skade, flekker, sekret, blod og hår)
    • fra bind, tampong, truseinnlegg
  • Rettsmedisinsk sporsikring er aktuelt inntil 1 uke
  • Materiale fra sporsikring bør oppbevares 2-3 mnd i tilfelle klient ønsker å anmelde senere. Skriftlig og billedmessig dokumentasjon i saken skal oppbevares i eget arkiv

Legeerklæring

  • Det skal foreligge et mandat fra politiet som formulere hvilke spørsmål legeerklæringen skal avklare
  • Det skal foreligge fritak fra taushetsplikt
  • Bruk den rettsmedisinske journal. NB! Den foreligger også i elektronisk versjon og kan sendes inn i utfylt stand som erklæring
  • Bruk ikke ordene voldtekt, overgrep, overgriper eller gjerningsperson annet enn i anamnesen
  • Dokumenter både negative og positive funn. Alle opplysningen skal være dokumentert i journalen
  • Den skal bare inneholde opplysninger som er relevant for politiet
  • Angi kildene til de enkelte opplysninger som foreligger
  • Oppsummer i forhold til
    • Allmenntilstand
    • Psykisk tilstand
    • Skader på kropp og klær
    • Funn og prøver fra kropp og kroppsåpninger
    • Medisinske undersøkelser, behandling, sykmelding, kontrollavtaler
    • Konkludere ikke med at voldtekt har funnet sted/ikke har funnet sted. Politi og rettsapparat skal vurdere saksforhold og skyldspørsmål

 

Oppfølging

  • Medisinsk personlig oppfølging er nødvendig, helst av undersøkende lege14 (IV)
  • De nærmeste dagene etter overgrepet - samtale om:
    • Personens reaksjoner
    • Skole/ arbeidssituasjon
    • Nettverkets reaksjoner
    • Hvem er resurspersonene i nettverket
    • Ta opp med den fornærmede om forholdet skal anmeldes/er anmeldt
    • Kontrollere forandringer i "merker etter skader" (blåflekker)
  • Etter en måned: Svangerskap, urinveisinfeksjon. Antistoffer mot HIV ev. GC, Klamydia
  • Etter tre måneder: Antistoffer mot HBV, HCV, HIV
  • Etter seks måneder: Antistoff mot HBV

Psykososial oppfølging

  • Alle kvinner bør tilbys kriseintervensjon hos egnet fagperson. Dette bør koordineres med den medisinske oppfølgingen15 (III)
  • Sikre sosialt nettverk. Voldtekt kan føre til bortfall av sosialt nettverk og problemer med nære relasjoner, noe som kan føre til isolasjon
  • Omfanget av kriseintervensjonen er avhengig av behov. Langvarig behandling kan være aktuelt

 

Komplikasjoner

  • Kvinner som har vært seksuelt misbrukt eller lever i forhold der de blir utsatt for misbruk, kan ha16,17,18,19,20,21,22 (III, III, IV, III, III, IV, IV)
    • Posttraumatisk stress-syndrom
    • Langvarige psykiske problemer
    • Depresjon
    • Seksuelle problemer
    • Kroniske smertetilstander
    • Kroniske underlivssmerter
    • Komplikasjoner i svangerskapet
    • Genitale infeksjoner og underlivsbetennelser
  • For å gi kvinner anledning til å ta opp dette, bør legen spørre direkte om tidligere seksuelle overgrep og om aktuell situasjon.

 

Råd

  • Behov for "debriefing"
  • Samarbeid med barneavdeling om de helt unge
    • Jenter 16-17 undersøkes av gynekolog
    • Jenter 12-15 vurderes primært av barnelege, undersøkes ev. av gynekolog
  • Forut for anmeldelse - mulighet for advokatrådgiving. Anmeldte saker - kvinnen har rett til bistandsadvokat

Anmeldelse/ rettssak

Fritak fra taushetsplikt må foreligge før legeerklæring kan sendes politiet. Ved innsending skal det samtidig sendes kopi til Rettsmedisinsk kommisjon, Justisdepartementet, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo og regning for utført arbeid sendes direkte til politiet

  • Lege kan en opptre i retten som23,24 (IV, IV)
    • Vitne - når vitnet er lege, kan enkle legevurderinger inngå i vitneplikten
    • Sakkyndig vitne - mellomstilling mellom vitne og sakkyndig. Kan bli stilt spørsmål hvor det kreves kunnskaper som f.eks. årsak til skader, prognose, generell kunnskap om feltet etc
    • Sakkyndig - oppnevnes av retten for å få en faglig kvalifisert og nøytral vurdering av forhold som retten selv ikke har faglige kunnskaper til å vurdere. Som sakkyndig eller sakkyndig vitne kan man på forhånd be om at påtalemyndigheten formulerer en spørsmålsstilling som man ønsker belyst
  • Vær grundig forberedt til rettsforhandlinger
  • I vanskelige saker: Konsulter rettsmedisinsk kompetanse (kollega med rettsmedisinsk erfaring eller rettsmedisiner)

 

Kilder

Referanser

  1. www.ssb.no/emner/03/5/a_krim_tab-2002-05-30-04.htm
  2. Schei B, Muus KM, Moen MH. Medisinske og rettsmedisinske aspekter av voldtekt. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 30-3. PubMed
  3. Schei B. Prevalence of sexual abuse history in a random sample of Norwegian women. Scand J Soc Med 1990; 18: 63-8. PubMed
  4. Schei B, Muus KM, Bendixen M. Forekomst av seksuelle overgrep blant studenter i Trondheim. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 2491-4. PubMed
  5. World Report on Violence and health. Geneve: World Health Organization, 2002.
  6. Bang L, Hydle I (red) Mishandling og seksuelle overgrep. Legens faglige oppgaver i helse- og rettsvesenet. Oslo: Tano, 1992.
  7. Nesvold H, Svarstad A. Seksuelle overgrep, toksikologisk prøvetaking, rutiner og indikasjon, sakkyndig i rettsak. Voldstraumer I Omundsen OE (red) Veileder for Oslo Legevakt, del 1. 1999; Oktober: 80-94.
  8. Task force on Postovulatory Methods of Fertility Regulation. Randomized controlled triap of levonogestrel versus the Yuzpe regimen of combined oral contraceptives for emergency contraception. Lancet 1998; 352: 428-33. PubMed
  9. Lamba H, Murphy SM. Sexual Assault and sexually transmitted infections; an updated review. International Journal of STD & AIDS 2000; 11: 487-91. PubMed
  10. www.fhi.no/tema/smittevern
  11. Fong C. Postexposure prophylaxis for HIV infection after sexual assault: when is it indicated? Emerg Me J 2001; 18: 242-5. PubMed
  12. Rognum TO (red). Lærebok Rettsmedisin. Oslo: Gyldendal Norske Forlag, 2001.
  13. Schei B, Muus KM, Moen MH. Medisinske og rettsmedisinske aspekter av voldtekt. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 30-3. PubMed
  14. Resnick HS, Holmes MM, Kilpatric DG, Clum G, Acierno R, Best CL, Saunders BE. Predictors of post-rape medical care in a national sample of women. Am J Prev Med 2000; 19: 214-9. PubMed
  15. Dahl S. Voldtekt undersøkelse og oppfølgning - langtidseffekter. Medisinsk årbok København: Munksgaard, 1998; 137-145.
  16. Dahl S. Acute response to rape. Acta Psychiatr Scand 1989; 355: 56-62. PubMed
  17. Schei B. Psycho-social factors in pelvic pain. A controlled study of women living in physically abusive relationships. Acta Obstet Gynecol Scand 1990; 69: 67-71. PubMed
  18. Drossman DA, Talley NJ, Leserman J, Olden KW, Barreiro MA. Sexual and physical abuse and gastrointestinal illness. Review and recommendations. Ann Intern Med 1995; 123: 782-94. AIM
  19. Sutherland C, Bybee D, Sullivan C. The long term effects of battering on women´s mental health. Women´s Health 1998; 4: 41-70. PubMed
  20. Grimstad H, Backe B, Jacobsen G, Schei B. Abuse history and health risk behaviours in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand 1998; 77: 893-7. PubMed
  21. Murphy CC, Schei B, Myhr TL, Du Mont J. Abuse: A risk factor for low birth weight? A systematic review and meta- analysis. CMAJ 2001; 164: 1567-71. CMAJ
  22. Schei B. Violence against women: reproductive consequences. In Ottesen B, Tabor A (eds). New Insights in Gynecology and Obstetrics. Research and Practise. London: Parthenon Publishing, 1997; 144-9.
  23. Lyngtveit EO. Legen i retten - roller, forpliktelser og oppgaver. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 1331-5. PubMed
  24. Nesvold H. Når klinikeren blir rettsmedisiner. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 1309-13. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Berit Schei, St. Olavs Hospital, Trondheim
  • Helle Nesvold, Ullevål universitetssykehus, Oslo

Dato sist oppdatert

  • 11. aug. 2004