Innledning

Legeforeningen ønsker å gjøre overgangen fra spesialforening til fagmedisinsk forening så ukomplisert som mulig for den enkelte forening. En del formaliteter må dog på plass. Til hjelp for dette arbeidet, har vi i dette brevet gitt en veiledning og vedlagt en mal for nødvendige tilpasninger. Omleggingen til fagmedisinsk forening forventes ikke å medføre endringer av betydning mht spesialforeningenes engasjement, men er hovedsakelig av organisatorisk karakter. Dersom foreningen har ytterligere spørsmål, ta gjerne kontakt med sekretariatet.

I nye lover for Den norske lægeforening som ble vedtatt på landsstyremøtet i mai 2006, med ikrafttredelse 1.1. 2007, er det i § 1-3 fastsatt at fagmedisinske foreninger skal være obligatoriske organer i Legeforeningens organisasjon som avdelinger, på linje med lokalforeninger, yrkesforeninger og Norsk medisinstudentforening. Det er en rekke lovbestemmelser som får betydning for disse organisasjonsleddene, blant annet bestemmelser om obligatorisk medlemskap, innkreving av felles kontingent og organisatoriske bestemmelser for avdelingenes funksjon i Den norske lægeforenings organisasjon. Det er allikevel lagt opp til at avdelingene skal være mest mulige autonome innenfor organisasjonsstrukturen.

Vi vil i dette brevet til spesialforeningene ikke foreta noen gjennomgang av alle bestemmelsene i Legeforeningens lover som omtaler spesialforeningene, men vil gå i gjennom de bestemmelser som betinger vurdering og behandling i de spesialforeninger som fra 1.1. 2007 forutsettes å bli omdannet til fagmedisinske foreninger.

Godkjenning av fagmedisinske foreninger

I § 3-6-1 er det fastsatt at det skal være etablert en godkjent fagmedisinsk forening for hver enkelt av de godkjente spesialiteter - i alt 43 per i dag. De spesialforeninger som i dag dekker en spesialitet, vil som følge av landsstyrets vedtak om nye lover være fagmedisinske foreninger fra 1.1. 2007. Vedlagt følger som vedlegg 1. en oversikt over hvilke spesialforeninger som forutsettes å bli fagmedisinsk forening fra 1.1. 2007 og hvilke godkjente spesialiteter foreningene skal representere. Disse foreningene må anses godkjent som fagmedisinsk forening ved vedtakelsen av lovene på Legeforeningens landsstyremøte i mai 2006. Dette medfører etter sentralstyrets syn at det ikke kreves et eksplisitt vedtak i hver enkelt forening om å søke sentralstyret om godkjenning som fagmedisinsk forening. Overgang til fagmedisinsk forening kan likevel formelt ikke gjennomføres før den enkelte spesialforening har gjort endringer i vedtektene slik at disse er i samsvar med Legeforeningens nye lover og deretter fått vedtektene eller vedtektsendringene godkjent av sentralstyret. 

Dersom det i fremtiden godkjennes nye hoved- eller grenspesialiteter eller gjøres andre endringer i den etablerte og godkjente spesialitetsstruktur, vil sentralstyret - i samråd med berørte fagmedisinske foreninger - ta initiativ til opprettelse av ny fagmedisinsk forening eller andre omlegginger som sikrer at det er samsvar mellom godkjent spesialitetsstruktur og fagmedisinsk foreningsstruktur. 

Dersom en eller flere av dagens spesialforeninger på oversikten i vedlegg 1 skulle velge ikke å bli fagmedisinsk forening i ny struktur, må Legeforeningen i hht lovene sørge for at det blir opprettet en fagmedisinsk forening for den aktuelle spesialiteten. Sentralstyret har registrert at det i dag er 42 spesialforeninger som hver dekker en av 43 spesialiteter, men sentralstyret har registrert at det også er opprettet en forening for arbeidsmedisin som ev. vil kunne godkjennes som fagmedisinsk forening. Legeforeningen vil ta dette opp særskilt med Namf for avklaring av forholdene. Det er også registrert at det i allmennmedisin er opprettet Norsk forening for allmennmedisin, som er en "sammenslåing" av NSAM og fagutvalget i Aplf, og naturlig vil bli fagmedisinsk forening for allmennmedisin. Sentralstyret antar at de spesialforeningene som ev. vedtar ikke å bli fagmedisinsk forening og som opprettholder sitt arbeidsområde i en spesialitet, neppe vil kunne fortsette som spesialforening etter kriteriene i lovenes § 3-9. I faglige spørsmål vil Legeforeningen i en slik situasjon forholde seg til en ny fagmedisinsk forening.

Godkjenning av vedtekter for fagmedisinske foreninger

I lovenes § 3-3, 3. ledd er det fastsatt at sentralstyret skal godkjenne vedtekter og vedtektsendringer for alle avdelingene, herunder fagmedisinske foreninger. Sentralstyret har forutsatt at de spesialforeninger som blir fagmedisinske foreninger må gjøre en del endringer i sine lover/vedtekter som er tilpasset ny organisasjonsstruktur, men på flere områder vil Legeforeningens lover inneholde bestemmelser som medfører at bestemmelser i tidligere lover/vedtekter for spesialforeningen kan sløyfes når foreningen går over til å bli fagmedisinsk forening. Hvor omfattende vedtekter den enkelte fagmedisinske forening velger å ha, er imidlertid opp til den enkelte forening å avgjøre, men en forenkling vil nok for mange være mulig. 

Det foreslås at spesialforeningene som blir fagmedisinske foreninger gjennomgår og fatter vedtak om nye vedtekter i løpet av høsten. Sentralstyret vil behandle reviderte vedtekter som om det er nye vedtekter for de fagmedisinske foreningene. Dersom sentralstyret skal kunne godkjenne disse før 1.1. 2007, må forslaget være sekretariatet i hende innen 1.12. 2006. Vi er klar over at enkelte spesialforeninger avholder årsmøte/generalforsamling etter disse tidspunktene, men oppfordrer og er takknemlig for om flest mulig får dette på plass før årsskiftet.

Innholdet i nye vedtekter for fagmedisinske foreninger

Det er i Legeforeningens nye lover forutsatt at avdelingenes regelverk skal betegnes som vedtekter.

I § 3-6-1, 2. ledd er det en forutsetning for å bli godkjent som fagmedisinsk forening at foreningens vedtekter ikke strider mot Legeforeningens lover. Dette har utgangspunkt i at Legeforeningens lover omfatter alle medlemmer og alle organisasjonsledd. Dette innebærer også, som nevnt ovenfor at en rekke bestemmelser i Legeforeningens lover gjør det unødvendig med tilsvarende regulering i avdelingenes vedtekter, selv om de tidligere lover/vedtekter i spesialforeningene har innehatt slike bestemmelser. Nye vedtekter for avdelingene kan derfor gjøres forholdsvis enkle og kortfattet - noe som særlig får betydning for de fagmedisinske foreningene da disse tidligere ikke har vært en obligatorisk del av Legeforeningens organisasjon slik som fylkesavdelingene, Norsk medisinstudentforening og yrkesforeningene har vært.

Sentralstyret har som en hjelp til spesialforeningenes forberedelser av vedtak om nye vedtekter for de fagmedisinske foreningene, utarbeidet en mal eller standardvedtekt. Malen pretenderer ikke å være uttømmende med hensyn til hva som skal reguleres i den enkelte fagmedisinske forening og vil også gi mulighet for alternative løsninger for å ivareta hensynet til den enkelte forenings autonomi. Ved utarbeidelse av malen er det søkt å unngå bestemmelser som overlapper med Legeforeningens lover, men av hensyn til informasjonsverdien er dette ikke helt unngått. Det er også forsøkt å unngå for mange paragrafhenvisninger til Legeforeningens lover. De fagmedisinske foreningene må derfor aktivt anvende Legeforeningens lover ved siden av egne vedtekter.

Slike vedtekter vil aldri kunne regulere alle forhold ved en forenings virksomhet. Mye må baseres på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, f.eks. grensedragningen mellom hvilke fullmakter styret må anses å ha og hvilke saker som må fremlegges for årsmøte eller medlemsmøte.  

Innledning
Under overskriften i vedtektene for den enkelte forening foreslås det at det angis dato for sentralstyrets godkjenning som fagmedisinsk forening og at det angis for hvilken spesialitet forening skal virke. Som godkjenningsdato som fagmedisinsk forening for tidligere spesialforeninger kan passende angis 1.1. 2007. Det bør angis når de nye vedtektene ble vedtatt i foreningens årsmøte/generalforsamling og når sentralstyret godkjente vedtektene. Senere kan det også angis når vedtektene sist ble endret.

Navn
I § 1 bør foreningens navn lovfestes. Det bør være valgfritt om foreningen skal vedtektsfeste ev. kortform av navnet og/eller hvilke initialer foreningen kan benytte. Noen foreninger ønsker å vedtektsfeste ev. engelsk navn på foreningen, men sentralstyret har ikke funnet grunnlag for å pålegge dette. Det bør være opp til den enkelte forening om slike fremmedspråklige betegnelser skal vedtektsfestes eller skje ved vedtak av for eksempel styret.

Forholdet til Dnlf
§ 2 er egentlig en følge av Legeforeningens lover, men sentralstyret ser det som hensiktsmessig at det i vedtektene er en bestemmelse som klargjør forholdet til Legeforeningen og dens organisasjon.

Formål og oppgaver
Det er i Legeforeningens lover formålsbestemmelser som også er bindende for den enkelte fagmedisinske forening, § 1-2 og § 3-6-3, men disse bestemmelsene må forstås slik at den enkelte fagmedisinske forening må kunne supplere disse og ev. nye vedtak av landsstyret, jf § 3-6-3, 3. ledd, med foreningsspesifikke formål og oppgaver, f.eks. knyttet opp mot spesialiteten som foreningen representerer.

Medlemskap
Foreningen kan selv fastsette nærmere kriterier for opptak av ikke-leger som assosierte medlemmer. For medlemmer i Dnlf som søker assosiert medlemskap, vil det neppe være grunnlag for å stille spesielle opptakskrav. Kontingentbestemmelser for ordinære medlemmer er unødvendige siden felles kontingent vedtas av landsstyret i Dnlf. Det er ikke foreslått noen eksklusjonsbestemmelse siden foreningen ikke kan ekskludere ordinære medlemmer, men foreningen kan ev. vedtektsfeste en slik regel for assosierte medlemmer. 

Ev. æresmedlemmer
Foreningen står helt fritt i om det skal vedtektsfestes noe om æresmedlemskap 

Foreningens organer
Foreningen kan dersom man ønsker det i denne bestemmelsen lovfeste andre organer enn de obligatoriske styringsorganene, men slike kan uansett opprettes av årsmøtet eller av styret i den fagmedisinske foreningen. For organer som man bestemmer at skal oppnevnes av styret bør det nøye vurderes om det er hensiktsmessig at disse vedtektsfestes. Det kan siden være behov for å nedlegge slike organer og da vil det være enklere om organet ikke var vedtektsfestet.

Bestemmelser om årsmøte
1. ledd er en følge av Dnlfs lover. Opplistningen av saker som skal behandles av årsmøtet er ikke uttømmende og alle sakstypene vil heller ikke bli behandlet årlig. Selv om noen av bestemmelsene ikke er kursivert (dvs er valgfri/avgjøres for en enkelte forening), vil den enkelte forening kunne ha avvikende vedtekter, f.eks. ved at lederen ikke har dobbelstemme. Forslaget må allikevel ses som en anbefaling. Som alternativ til detaljerte bestemmelser om avvikling av årsmøte er det foreslått at den forretningsorden som anvendes ved Legeforeningens landsstyremøter også gis anvendelse så langt den passer ved avvikling av årsmøter i fagmedisinske foreninger.

Fagmedisinske foreninger står fritt til å fastsette styrets og andre organers funksjonsperiode. 

Det anbefales ikke å ha bestemmelser om at minst et bestemt antall medlemmer eller andel av medlemsmassen må være til stede for at årsmøtet skal være beslutningsdyktig, 

Ekstraordinært årsmøte
Bestemmelser om ekstraordinært årsmøte kan være hensiktsmessig, men det kan være opp til foreningen å fastsette kriterier for innkalling til slike. Det må også vurderes om det er hensiktsmessig med en frist for innkalling og hvor lang denne ev skal være.

Bestemmelser om styret og styremøter
Utover at styret i fagmedisinsk forening skal bestå av leder og mist 4 styremedlemmer, vil det være opp til foreningen fritt å fastsette spesifikke regler om antall styremedlemmer, varamedlemmer, funksjonsperiode, regler om beslutningsdyktighet og dobbelstemme.

Bestemmelser om valgkomiteen
Utover at det skal være en valgkomité og at denne skal ha leder og minst 2 medlemmer, vil den enkelte forening ha stor frihet i å vedtektsfeste regler om valgkomiteen.

Bestemmelse om vedtektsendringer
Sentralstyret anbefaler at vedtektene inneholder en slik bestemmelse, men det må være opp til foreningen selv å fastslå praktikable frister og flertallskrav. Det advares mot bestemmelser som gjør det vanskelig eller umulig å foreta vedtektsendringer.

Oppløsning
Forslaget inneholder ingen oppløsningsbestemmelse siden fagmedisinske foreningers eksistens etter 1.1. 2007 beror på lovene i Dnlf. Årsmøtet i den enkelte forening kan ikke med bindende virkning vedta oppløsning, melde foreningen ut av Dnlf, fusjonere med andre foreninger etc. 

 

Lykke til med arbeidet!

Med vennlig hilsen

Terje Vigen
generalsekretær

Odvar Brænden
seniorrådgiver

 

Vedlegg:

  1. Oversikt over fagmedisinske foreninger og korresponderende godkjente spesialiteter 
  2. Mal til vedtekter for fagmedisinske foreninger
  3. Lover for Den norske lægeforening med ikrafttredelse 1.1. 2007