ICD-10
O 48

Definisjoner
Et svangerskap er i følge WHO overtidig fra dag 294.

Forekomst
I Norge har andelen kvinner som har født i svangerskapsuke 42 (f.o.m. 294 t.o.m. 300 dager) ligget stabil på 9-10 % de siste 30 år1. Prosentandelen av kvinner som føder i uke 43 eller senere (f.o.m. 301 dager) har vært noe synkende, de siste 8 årene 2,7 %1.

Etiologi
Ikke klarlagt2

Faktorer som øker risikoen for at et svangerskap skal fortsette ut over 294 dager
Hvis fosteret er en gutt, hvis mor er førstegangsfødende eller er over 35 år, er det større risiko for at svangerskapet blir overtidig3,4 (III).
Hvis en kvinne har hatt ett overtidig svangerskap, har hun økt risiko for at det samme skal skje i senere svangerskap5 (III).

Tiltak/behandling/oppfølging
Ved ca dag 294 gjøres en overtidsvurdering. Hvis cervix er moden (Bishop score ≥ 6), kan kvinnen tilbys induksjon av fødsel. Hos de øvrige anbefales at man gjør føtometri, estimering av fostervannsmengde, cervixvurdering og CTG. Bishop score registreres.

Induksjon av fødsel anbefales ved
  • Estimert fostervekt <2900-3000 g (tilsvarer 2,5 percentilen for 41-42 uker)
  • AFI (Amniotic Fluid Index) ≤5 cm og/eller dypeste lomme ≤2 cm
  • TUL >14 dager senere enn termin Naegele6,7
Kontroll med CTG og estimering av fostervannsmengde etter 3-4 dager. Ved moden cervix vurderes induksjon individuelt. Som hovedregel startes induksjon av fødsel ved 301 dager (IV).

Komplikasjoner
Svangerskap ut over 42 uker gir noe økt risiko for intrauterin fosterdød og neonatal død8,9, fødselskomplikasjoner som lav Apgar score og lav pH (10-12), og overflytting til nyfødtavdeling. Det er også økt forekomst av instrumentell forløsning og keisersnitt13. Det er særlig foster som er mindre enn forventet ut fra gestasjonslengde (small for gestational age, SGA) som har økt risiko for intrauterin fosterdød14. Oligohydramnion forekommer hyppigere ved overtidig svangerskap15. Risikoen ved overtid må vurderes opp mot den risiko en eventuell induksjon medfører. Det er usikkert om de ovennevnte komplikasjoner vil reduseres ved induksjon2,16,17.

Cochrane review og studien til Hannah fra 1992 er bevisst utelatt som kilder19,20. Hannahs studie er dominerende i Cochrane review fordi antallet pasienter i hennes studie er større enn antallet pasienter i alle de øvrige studiene til sammen. Der er stor uenighet i internasjonalt fagmiljø om forutsetningene og konklusjonene i Hannahs studie. Kapittelredaksjonens synspunkter faller i stor grad sammen med dem som fremkommer i ref.18. Vi viser til denne artikkelen.

Emneord
  • Overtidig svangeskap
  • Intrauterin fosterdød
  • Oligohydramnion
  • Fødselsinduksjon
  • Fødselskomplikasjoner
Kilder
  1. Irgens LM (red.). Tabell 6 Svangerskapslengde. I: Fødsler i Norge gjennom 30 år. Bergen: Medisinsk fødselsregister, 1997: 37

  2. Anonymous. ACOG Practice Bulletin. Clinical management guidelines for obstetricians-gynecologists. Number 55, September 2004 (replaces practice pattern number 6, October 1997). Management of Postterm Pregnancy. Obstet Gynecol 2004; 104: 639-46

  3. Divon MY, Ferber A, Nisell H, Westgren M. Male gender predisposes to prolongation of pregnancy. Am J Obstet Gynecol 2002; 187: 1081-3

  4. Divon MY, Haglund B, Nisell H, Otterblad PO, Westgren M. Fetal and neonatal mortality in the postterm pregnancy: the impact of gestational age and fetal growth restriction. Am J Obstet Gynecol 1998; 178: 726-31

  5. Olesen AW, Basso O, Olsen J. Risk of recurrence of prolonged pregnancy. BMJ 2003; 326: 476

  6. Nakling J, Backe B. Adverse obstetric outcome in fetuses that are smaller than expected at second trimester routine ultrasound examination. Acta Obstet Gynecol Scand 2002; 81: 846-51

  7. Källén K. Increased risk of perinatal/neonatal death in infants who were smaller than expected at ultrasound fetometry in early pregnancy. Ultrasound Obstet Gynecol 2004; 24: 30-4

  8. Ingemarsson I, Källén K. Stillbirths and rate of neonatal deaths in 76,761 postterm pregnancies in Sweden, 1982-1991: a register study. Acta Obstet Gynecol Scand 1997; 76: 658-62

  9. Hilder L, Costeloe K, Thilaganathan B. Prolonged pregnancy: evaluating gestation-specific risks of fetal and infant mortality. Br J Obstet Gynaecol 1998; 105: 169-73

  10. Kitlinski ML, Källén K, Marsál K, Olofsson P. Gestational age-dependent reference values for pH in umbilical cord arterial blood at term. Obstet Gynecol 2003; 102: 338-45

  11. Caughey AB, Washington AE, Laros RK. Neonatal complications of term pregnancy: rates by gestational age increase in a continuous, not threshold, fashion. Am J Obstet Gynecol 2005; 192: 185-90

  12. Thorngren-Jerneck K, Herbst A. Low 5-minute Apgar score: a population-based register study of 1 million term births. Obstet Gynecol 200; 98: 65-70

  13. Alexander JM, McIntire DD, Leveno KJ. Forty weeks and beyond: pregnancy outcomes by week of gestation. Obstet Gynecol2000; 96: 291-94

  14. Campbell MK, Ostbye T, Irgens LM. Post-term birth: risk factors and outcomes in a 10-year cohort of Norwegian births. Obstet Gynecol 1997; 89: 543-8

  15. Divon MY, Marks AD, Henderson CE. Longitudinal measurement of amniotic fluid index in postterm pregnancies and its association with fetal outcome. Am J Obstet Gynecol 1995; 172: 142-6

  16. Augensen K, Bergsjø P, Eikeland T, Askvik K, Carlsen J. Randomised comparison of early versus late induction of labour in post-term pregnancy. Br Med J 1987; 294: 1192-5

  17. Ingemarsson I. State of the art - Handleggning av øverburen graviditet. Swedish Society of Obstetrics and Gynecology 2000; 1: 1-14

  18. Menticoglou SM, Hall PF. Routine induction of labour at 41 weeks gestation: nonsensus consensus. BJOG 2002; 109: 485-91

  19. Crowley P. Interventions for preventing or improving the outcome of delivery at or beyond term. The Cochrane Database of Systematic Reviews 1997, Issue 1

  20. Hannah ME, Hannah WJ, Hellmann J, Hewson S, Milner A, Willan A, and the Canadian Multicenter Post-term Pregnancy Trial Group. Induction of labor as compared with serial antenatal monitoring in post-term pregnancy. A randomized controlled trial. N Eng J Med 1992; 326: 1587-92