I en rapport foreslår direktoratet et utdanningsforløp på ni år før medisinske kandidater kan oppnå autorisasjon. Tidligere turnustjeneste på ett og et halvt år erstattes med en grunnmodul på tre år for alle medisinske kandidater som del av et videre kvalifiseringsløp etter embetseksamen. Ordningen skal erstatte dagens turnustjeneste og deler av denne skal inngå i spesialistutdanningen.
 
Forslagene ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 17. mars 2008 som svar på oppdraget om en helhetlig gjennomgang av turnusordningen for leger.
 
Mangler faglig begrunnelse
Legeforeningen har over tid etterlyst klare krav og systemer for å sikre kvalitet i turnustjenesten. Vi har også etterlyst et mer forutsigbart system. Ethvert pålegg om tjenestetid for å oppnå autorisasjon som lege, må være nøye gjennomtenkt og godt implementert ut fra de utdanningskrav som må stilles for å bli lege. Målet må være utvikling og forbedring av utdanningen av norske leger slik at vi får en god helsetjeneste også i fremtiden.
 
En eventuell forlengelse av den obligatoriske tjenestetiden fram til autorisasjon, må ha samme mål i tillegg til at påpekte svakheter med dagens turnustjenesteordning må forventes utbedret.
Legeforeningen vil allerede nå etterlyse en begrunnelse for forslaget med utgangspunkt i utdanningskravene og for å utbedre dagens svakheter med turnustjenesten.     

I utredningen gis det ingen analyse av, eller medisinsk faglig begrunnelse for, hvorfor det skal innføres en 3-årig plikttjeneste. Endringer i utdanning må, som nevnt, ha som entydig målsetting å bedre helsetjenestene som legene skal gi og ivareta. Legeforeningen kan ikke se at rapporten fra direktoratet inneholder en slik faglig gjennomgang og begrunnelse.
 
Innholdet i 3-årig praksisperiode
Forslaget om en treårs grunnmodul for alle leger omfatter ett år i sykehus med tjeneste i klinisk enhet med akuttfunksjon, knyttet i hovedsak til indremedisin og kirurgi, men også til andre aktuelle kliniske avdelinger som for eksempel barneavdeling, gynekologisk avdeling eller anestesiavdeling. Et halvt år skal være i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Et halvt år skal være valgfri tjeneste, forskning og lignende. Ett år skal være i kommunehelsetjenesten. Det foreslås at dette knyttes til oppretting av ett års utdanningsstillinger i kommunene.
 
Det foreslås at man som utdanningslege de første tre årene får begrenset legeautorisasjon (lisens).  Etter tre år kan man få autorisasjon. Når det gjelder fordeling av leger for å sikre tilgang på helsetjenester i alle deler av landet, foreslås det at grunnmodulen gjennomføres i en valgt helseregion basert på tilfeldig trekningsnummer. Det foreslås ulike modeller for fordeling til helseforetak innen regionen. Stillingen i sykehus kobles opp mot en bestemt kommune.

Norsk utdanning blir betydelig lengre enn i andre land
Legeforeningen mener forslaget går i motsatt retning av andre sammenlignbare land i Europa. Gjennomgående praktiseres 12-18 måneders turnustjeneste etter embetseksamen i EU-landene. Flere land har kuttet ut turnustjenesten. Det er vanskelig å se gode begrunnelser for at Norge skal ha et system med et vesentlig lengre obligatorisk utdanningsforløp for å oppnå autorisasjon. Hvordan systemet vil virke på rekruttering til medisinstudiet er ikke drøftet.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig at Norge etablerer et helt annet system for å oppnå autorisasjon som lege enn andre sammenlignbare land. Medisinske kandidater i Norge vil med den foreslåtte ordning få autorisasjon som lege ett til to år senere enn leger i Europa.

I utredningen problematiseres heller ikke konsekvensen av forslaget for den enkelte medisinske kandidat, som i tre år etter et embedsstudiet på seks år, fratas friheten til å gjøre egne valg med hensyn til arbeidsplass og bosted. Plasseringen av den enkelte baseres på loddtrekning - og skal forlenges til tre år. Vi har allerede utfordringer med de pålegg om flytting i turnustjenesten på ett og et halvt år medfører og manglende tilrettelegging. Legepar er blitt fratatt muligheter for fleksible løsninger for å ha turnustjeneste sammen selv om de har felles barn med de konsekvenser det innebærer for foreldre og barn.

Målet om å styrke rekruttering av leger til kommunene
Legeforeningen mener det er viktig å styrke rekrutteringen av leger til kommunene. Dette har over tid vært en utfordring, men ble forbedret med innføringen av fastlegeordningen 1. juni 2001. Legeforeningen kan ikke se at forlengelse av utdanningsforløpet med ettårig plikttjeneste i distrikt, er et hensiktsmessig tiltak for å styrke rekrutteringen. Et slikt opplegg vil ikke bidra til nødvendig kontinuitet. Det representerer i tillegg et alvorlig inngrep i den enkeltes valgfrihet. Som tidligere påpekt er hovedårsaken til at det er for få leger i kommunene og i kommunale tjenester, at kommunene ikke har opprettet nye avtalehjemler for fastleger og stillinger i sykehjem. Legedekningen vil da også bestå av stadig skiftende nyutdannede leger uten autorisasjon.

Utredning og forslag uten involvering av fagmiljø og legene
Sosial- og helsedirektoratet angir at rapporten om turnustjenesten er en "helhetlig gjennomgang". For å oppnå en helhetlig gjennomgang er det nødvendig med god involvering av de berørte. Legeforeningen merker seg at det i rapporten er vist til synspunkter fra enkeltpersoner og fra organisasjoner, men tilsynelatende tilfeldig utvalgt. Når det gjelder tolkningen av avtaler er kun den ene parts oppfatning gjengitt (som for avtalen mellom Legeforeningen og KS). Legeforeningen har ikke blitt invitert som bidragsyter til dette arbeidet. Dette gir rapporten en uheldig "slagside". Helse - og omsorgsdepartementet må nå bidra til at vesentlige sider ved obligatorisk praktisk tjeneste blir bedre opplyst og balansert.

Legeforeningen vil bidra med innspill i den videre prosessen. Vi vil sørge for at vesentlige sider av disse spørsmålene blir analysert og drøftet. I den forbindelse vil vi bidra til at nåværende, fremtidige turnuslegene og medisinstudentene, tas med på råd. Medisinske fagmiljøer og fastleger som omfattes av de nye forslagene vil også bli involvert i Legeforeningen arbeid med rapporten.
Legeforeningen ser fram til samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og med Sosial - og helsedirektoratet om utforming av en framtidig turnustjeneste for leger.

Kontaktpersoner for presse:

Bård Lilleeng (visepresident)
E-post: bard.lilleeng@legeforeningen.no
Mob. 900 72 708

Hege Gjessing (sentralstyremedlem og leder i Yngre legers forening)
E-post: hege.gjessing@legeforeningen.no
Mob. 454 39 229

Torunn Janbu (president)
E-post: torunn.janbu@legeforeningen.no
Mob. 977 35 457