- Dette skal være et organ i skjæringspunktet mellom helsetjenesten og påtalemyndigheten. Det er viktig at organet har en helsemessig tilknytning siden det er personer i det psykiske helsevernet oppgavene relaterer seg til. Det er i dag en betydelig utfordring i enkelte saker at institusjoner ikke ønsker å ta imot en utilregnelig lovbryter som er ferdigbehandlet på ett nivå i helsetjenesten. En hensiktsmessig overføring mellom regioner hindres av ansvarsfraskrivelse, sier Yngve Ystad, leder for utvalg for rettspsykiatri i Norsk psykiatrisk forening.

Personvernhensyn
Han peker på at en koordineringsenhet bør ha tilstrekkelig autonomi og habilitet til å kunne pålegge plassering ved hensiktsmessig behandlingsnivå eller institusjon.

- Enheten bør antagelig ikke være en del av foretakshelsetjenesten, men ha en større grad av uavhengighet. Ikke minst tilsier hensynet til personvern, spesielt ved bruk av et eget helseregister, dette, sier Ystad.

Legeforeningen sendte nylig ut sin høringsuttalelse om etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring. Uttalelsen er basert på innspill fra underliggende organisasjonsledd, og særlig utvalget for rettspsykiatri har nedlagt et betydelig arbeid med problemstillingene som høringssaken reiser. Foruten støtten til behovet for en nasjonal koordineringsenhet for utilregnelige lovbrytere som ivaretar personvernhensyn, peker Legeforeningen i sin uttalelse på at det må være kriminalomsorgens oppgave å utvikle og drive tiltak for tilregnelige lovbrytere som er forvaringsdømte. Men dette må skje i samhandling med både allmenn- og spesialisthelsetjenestene, som må tilby tilstrekkelig konsultativ støtte, veiledning og opplæring/utdanning.

- Ikke psykiatrifaglig begrunnet
- Kritikken mot helsetjenestenes manglende overtagelse av særlig belastede forvaringsinnsatte har i regelen sprunget ut av en forståelse av at atferds- og symptomtrekk hos mennesker med kompliserte utviklings- og personlighetsforstyrrelser, ofte med tillegg av omfattende hjerneorganiske russkader, er en klassisk oppgave for det psykiatriske sykehus. Men en slik forståelse er ikke psykiatrifaglig begrunnet, sier Ystad.

Legeforeningen støtter Justisdepartementets intensjon om å vurdere opprettelse av egnede «utslusningsenheter» for forvaringsdømte i sluttfase, og at dette gjøres i samarbeid med de anstaltene som er gitt et særlig forvaringsansvar. Både fastlegene og spesialisthelsetjenesten bør involveres i utviklingen av slike prosjekter.

Skal ikke være «en siste utvei»
Spørsmål knyttet til utvidelse av særrekasjoner for utilregnelige lovbrytere, er blant de mest utfordrende, understreker Legeforeningen.

- Det er ikke en tilfredsstillende løsning at disse personene dømmes til tvungent psykisk helsevern som «en siste utvei». Bruk av tvang er en stor utfordring for psykisk helsevern i dag. Tilliten, spesielt med henblikk på redusert stigma knyttet til psykiske lidelser, tilsier at man skal være ytterst forsiktig med å utvide særreaksjonssystemet. Det kan være grunn til å revurdere prinsippene for strafferettslig utilregnelighet før man foretar en utvidelse av det psykiske helsevernets oppgaver, sier Yngve Ystad.