- Legeforeningen er klart imot aktiv dødshjelp. Pasienter skal være trygge på at legen kommer for å hjelpe og ikke for å ta liv, sier hun.

- Vi må aldri komme dit at retten til å dø, kan oppleves som plikten til å dø, sier Janbu. Hun mener en ordning med rett til å få aktiv dødshjelp, kan gjøre at syke og eldre føler at de er til belastning.

En rapport fra staten Oregon i USA, hvor aktiv dødshjelp er tillatt, viser at 55% av dem som ville benytte seg av retten til aktiv dødshjelp, gjorde det fordi de ikke ville være til byrde for familien.

- Dette er til alvorlig ettertanke, sier Janbu. Hun mener det er viktig å se på hva et system med aktiv dødshjelp vil gjøre med samfunnets livssyn.

- En pasient har i dag rett til å si nei til behandling. Det denne diskusjonen handler om, er ikke først og fremst hvorvidt en pasient skal ha rett til å bestemme selv, men om det skal gjøres lovlig for et menneske å ta et annet menneskes liv, presiserer Janbu.

I debatten kan det fremstå som aktiv dødshjelp blandes sammen med avslutning av livsforlengende behandling. Dette er to helt forskjellige tema og det er alvorlig om man ikke skiller tydelig mellom disse.

Legepresidenten forteller at Helsedirektoratet  i samarbeid med  Seksjon for medisinsk etikk Universitetet i Oslo, Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbundet og Norsk Pasientforning, nylig har utarbeidet en nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende, til støtte for både helsepersonell, pasienter og pårørende .

- Dette er et viktig dokument og det vil være til hjelp for helsepersonell i det som ofte er svært vanskelige situasjoner og etiske dilemmaer, mener legepresidenten.