- Kompetanseområder vil bedre helsetilbudet til store pasientgrupper ved at man sikrer den faglige kvaliteten i fagfelt som ikke er dekket av en spesialitet. Det gir fellesskapsfølelse og møteplass for legene som arbeider i fagfeltet og stimulerer til faglig utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Kompetanseområder vil også være mer fleksible enn spesialitetsstrukturen og kunne tilpasses raske endringer i den medisinske fagutøvelsen, mener president Torunn Janbu.

Et treffpunkt mellom spesialiteter
- Mitt fagområde er navnløst i norsk medisin, vi mangler formalisering innad i norsk helsevesen, sa Torgeir Storaas fra Norsk forening for allergologi og immunpatologi.

- Kompetanseområder vil gi legitimitet til fagområdet og vil være en bra stimulans til tverrfaglig fagområder, sa han videre.

- Kompetanseområdet vil ha et stort potensiale når det gjelder å øke kvaliteten på de områder som faller mellom de etablerte spesialitene, sa leder av Norsk indremedisinsk forening Knut Lundin.

I utredningen om opprettelse av kompetanseområder er det gitt følgende definisjon av et
kompetanseområde:

  • Et kompetanseområde er karakterisert ved at leger med en særlig interesse og
    kompetanse arbeider innenfor et område som griper inn i tre eller flere
    spesialiteter.
  • Det kan være flere veier inn i et kompetanseområde. Det kan derfor ikke stilles
    krav om at godkjenning innenfor et kompetanseområde kun kan skje på grunnlag
    av godkjenning i én bestemt spesialitet. Spesialistgodkjenning i én av de
    spesialiteter som kompetanseområdet bygger på, er forutsetning for legens
    godkjenning i kompetanseområdet.
  • Utdanningen innenfor et kompetanseområde skal være basert på et etablert
    regelverk.
  • Begrepet kompetanseområde skal ikke benyttes på spesialområder innen en hoved- eller grenspesialitet ("kvistspesialitet", "subspesialitet").

Mer om landsstyremøtet