Descensus urogenitalis
Ellen Borstad
Kari Western
Mariann Eidet
ICD-10
N81 Fremfall av kvinnelige kjønnsorganer (vanlige medisinske termer eller forklaringer i parentes)
N81.0 Urethrocele (descens av urethra)
- N81.1 Cystocele
- N81.2 Ufullstendig uterovaginalt fremfall (descens/prolaps av uterus (evt. vaginaltopp), inkomplett)
- N81.3 Fullstendig uterovaginalt fremfall (totalprolaps av uterus eller vaultprolaps)
- N81.4 Uspesifisert uterovaginalt fremfall (descens/prolaps av uterus (evt. vaginaltopp), uspesifisert)
- N81.5 Vaginalt enterocele
- N81.6 Rectocele
- N81.8 Annet spesifisert fremfall av kvinnelige kjønnsorganer (genitalt descens/prolaps (f.eks. defekt perineum eller elongatio cervicis (hypertrofi))
N81.9 Uspesifiser fremfall av kvinnelige kjønnsorganer (genitalt descens/prolaps, uspesifisert)
Ved uterusprolaps, anvendes ikke tilleggsnummer når cysto-, recto- og enterocele forekommer samtidig.
Definisjon
- Descens
- Et samlebegrep for ulike fremfall av urogenitalorganene forårsaket av ulike defekter i opphengningsapparatet
- Prolaps
- Brukes på norsk når genitalorganene befinner seg utenfor hymenalringen (annerledes på engelsk)
Forekomst
- 1-2 % (III)
- 2 per 1000 per år trenger kirurgisk behandling (III)
- 10-25 % av innleggelsene i gynekologiske avdelinger
Etiologi
- Klare etiologiske faktorer mangler
- Multifaktoriell
- Genetiske faktorer som affiserer bindevev kan predisponere (III)
Risikofaktorer (III)
- Multiparitet
- Alder
- Østrogenmangel
- Overvekt
- Tungt fysisk arbeid
- Obstipasjon
- Kronisk hoste
- Bekkenkirurgi
Diagnostikk
Anamnese
- Spesifikt på mekaniske plager, vannlatingsplager, avføringsplager og seksuell aktivitet
- Øtrogenbruk bør dokumenteres
Gynekologisk undersøkelse
- I hvile og ved maksimalt bukpress
- Graden av uterusdescens vurderes ved drag med kuletang på portio hvis pasienten ikke kan presse maksimalt
- Eksplorasjon/palpasjon i stående stilling mens pasienten presser maksimalt, kan være til nytte ved diskrepans mellom symptomer og objektive funn
Preoperativt
- Resturin
- Undersøkelse på tømningsvansker
- Provokasjonstest
- Undersøkelse på stressinkontinens
- Reposisjonstest
- Undersøkelse på latent stressinkontinens
- Reponere descenset (manuelt, ringpessar, spekulum) uten å komprimere uretra - be pasienten hoste
- Uretratrykkprofil
- Bør ideelt sett utføres hvis pasienten trenger en inkontinensoperasjon også
- Påvisning av svært lavt lukketrykk (< 20 cm H2O) kan være avgjørende for valg av inkontinensoperasjon og forventet resultat
Typer descens
- Cystocele
- Fremreveggs prolaps
- Descens av urethra
- Fremreveggs prolaps
- Rectocele
- Bakreveggs prolaps
- Enterocele
- Bakreveggs prolaps
- Descens/prolaps av uterus
- Midtkompartment prolaps
- Elongatio colli uteri
- Midtkompartment prolaps
- Descens/prolaps av vaginaltoppen
- Midtkompartment prolaps
Gradering - Pelvic Organ Prolapse Quantification (POP-Q)
Grad I
- Dypeste punkt av descenset innenfor hymenalplan ved press
Grad II
- Ved hymenalplan ved press
Grad III
- Utenfor hymenalplan ved press
Grad IV
- Totalprolaps (procidentia). Hele uterus utenfor vulvas plan, "vagina vrengt"
I tillegg kan det være nyttig å angi den mest prominerende del i cm, i forhold til hymenalplanet
Differensialdiagnoser
- Store vaginalcyster
- Urethradivertikler
- Tumores i vagina
Behandling
Generelt
- Kun de med plager bør vurderes
- Postmenopausale bør ha lokalt østrogen for alltid
- Østrogen kan forsøkes for å utsette kirurgi ved Grad I descens (økt tykkelse av vaginalvegg er dokumentert, ingen sikker klinisk effekt (Ib)
- Postpartum descens
- Bør behandles konservativt, går oftest spontant tilbake
- Om nødvendig brukes pessar
- Lokalt østrogen kan være nyttig ved postpartum amenoré
- Operasjon sjelden nødvendig, det bør gå minst ett år postpartum, risiko dyspareuni og stressinkontinens
Pessar
- Ringpessar vanligst brukt
- Spesialpessarer kan prøves ved vanskelige prolapser når operasjon er kontraindisert eller i påvente av operasjon.
- Kontrolleres individuelt
- Ved blødning eller fluor bør pasienten undersøkes
- Ved decubitus (virkelig erosjon av slimhinnen) kan sårene pensles (Albotyl®, Negatol®). Pasienten bør være uten ring et par uker under intensivert østrogenbehandling. Økt risiko for synekier i denne situasjonen
- Ved store problemer kan intensivert østrogenbehandling gjennomføres uten at ringen fjernes
- Tilbakevendende decubitus, kirurgi bør vurderes (III)
Kirurgi
Generelt
- Individualisere inngrepet for å gjenopprette normal anatomi
- Kan være kryssende interesser, metoder med minst risiko for residiv versus metoder som best ivaretar normal funksjon i de nedre urinveier og normal seksualfunksjon
- Ofte kombinasjonsdefekter, gjør at ulike metoder må benyttes. Det viktigste er å få vaginaltoppen opp og inn i bekkenet og fiksere den. Det vil oftest strekke både fremre og bakre vegg til riktig posisjon
Operasjonsmetoder
- Genitaldefektene repareres etter prinsipper presisert og utdypet under de ulike prosedyrer som følger det Kliniske prosedyrekodeverk fra 2008 (NCMP og NCSP)
- LEF 00 Fremre kolporafi
- reparasjon av fremreveggs prolaps (cystocele). Bør om mulig kombineres med cardinalligamentplastikk som forankres til den rafede fascien og cervix’ forflate. Oftest naturlig å amputere cervix. Forankring av vaginaltoppen vil strekke fremre vegg innover i bekkenet. Kolpoperineoplastikk (= perineorafi) gir god støtte for fremre vegg. Ikke nødvendig med tilleggskoder
- LEF 03 Bakre kolporafi
- reparasjon bakreveggs prolaps (rectocele). Kombineres oftest med kolpoperineoplastikk eller levatorsuturer
- LEF 10 Kolpoperineoplastikk
- reparasjon vid introitus eller støtte for andre vaginalplastikker. Kodeverket kombinerer eksisjon av cervix med denne prosedyre, noe som sjelden kombineres. Eventuell cervixamputasjon bør kodes i tillegg, foreslår LEF 96
- LEF 13 Kolpoperineoplastikk og vaginal hysterektomi
- hysterektomi for prolaps kombineres ofte med både fremre og bakre plastikk, bør kodes i tillegg. Hvis mulig behold uterus, kan redusere faren for residiv
- LEF 20 Partiell kolpocleise
- (fjerne bakre halvdel av vaginalrøret og bygge opp med levatorplastikk), liten risiko for residiv. Kan anvendes hos gamle kvinner som ikke vil ha coitus i fremtiden
- LEF 23 Total Kolpocleise (LeForts operasjon)
- benyttes hvis uterus er intakt, har samme indikasjon som over. Kraftig levator- plastikk er viktig.
- LEF 40 Vaginal operasjon for enterocele
- benyttes oftest sammen med andre vaginalplastikker. Hvis man er i tvil, bør man åpne fossa Douglasi og undersøke om det forligger enterocele. Oversett enterocele, hyppig årsak til residiv.
- LEF 41 Laparoskopisk operasjon for enterocele
- brukes når dette skal kombineres med andre laparoskopiske metoder
- LEF 00 Fremre kolporafi
- Forsterkende graft (syntetiske eller biologiske) kan vurderes ved residivoperasjoner. Komplikasjoner knyttet til bruk av graft gjør at det ved primæroperasjoner må ansees eksperimentelt.
- Ved descens og stress- eller latent stressinkontinens kan inkontinensoperasjon gjøres samtidig (IV), kan også gjøres senere. Stressinkontinens kan forsvinne etter descensoperasjon
Oppfølging
Sykmelding
- Vanlig ca. to uker ved lett arbeid, forlenges avhengig av arbeidsbelastning
- Det finnes lite evidens for anbefalinger mht forholdsregler etter operasjonen
Det anbefales å registrere egne resultater mht
- Subjektivt og anatomisk resultat
- Postoperativ inkontinens
- Blæretømningsvansker
- Dyspareuni
Komplikasjoner
Relativt vanlige
- Hematom (kan bli infiserte)
- Blødning fra sårkanter
- Infeksjon (flegmonøs, cellulitt)
- Cystitt
- Blæretømningsproblemer
- Inkontinens
- Ved graft, erosjon av vaginalvegg og erosjoner til indre organer
Sjeldne
- Skade av ureteres
- Fistler
- Nerveskader
Prognose
- Residiv 0-20 %, men også høyere (III)
- Residivfrekvensen etter første gangs tretrinnsoperasjon < 5 %, hyppigst enterocele (III, IV)
- Postoperativ stressinkontinens, ca 25 % hvis ingen tiltak gjøres (IV)
- Forekomst av tømmingsvansker og dyspareuni er ukjent
- Graft ment å redusere residivfrekvens
Pasientinformasjon
- Informasjon om forventet resultat og mulig risiko
- Vannlatingsproblemer, spesielt postoperativ stressinkontinens
- Blæretømningsbesvær
- Dyspareuni, spesielt ved bakre plastikk
Litteratur
Bump RC, et al. The standardization of terminology of female pelvic organ prolapse and pelvic floor dysfunction. Am J Obstet Gynecol 1996 Jul;175(1):10-7
Chiaffarino et al. Reproductive factors, family history, occupation and risk of urogenital problems. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 1999; 82: 63-7.
Felding C et al. Preoperative treatment with oestradiol in women sheduled for vaginal operation for genital prolapse. A randomized, double blind trial. Maturitas 1992; 15: 241-9.
Langmade CF et al. Partial Colpocleisis. Am J Obstet Gynecol 1986; 154: 1200-5.
Mant J et al. Epidemiology of genital prolapse: observation from the Oxford family planning association study. Br J Obstet Gynaecol 1997; 104: 579-85.
Marchionni M et al. True Incidence of Vaginal Vault Prolapse. J Repr Med 1999; 44: 679-84.
Nichols DH et al. Significance of restoration of normal vaginal depth and axis. Obstet Gynecol 1970; 36: 251-6.
Richter K, Albrich W. Long-term results following fixation of the vagina on the sacrospinal ligament by the vaginal route. J Am Obstet Gynecol 1981; 141: 811-6.
Samuelsson EC et al. Signs of genital prolapse in a swedish population of women 20 to 59 years of age and possible related factors. Am J Obstet Gynecol 1999; 180: 299-305.
Shull B et al. Preoperative and postoperative analysis of site-spesific pelvic support defects in with sacrospinous ligament suspension and pelvic reconstruction. Am J Obstet Gynecol 1992; 166: 1764-71.
Sulak et al. Vaginal Pessaries and their use in pelvic relaxation. J of Reprod Med. 1993; 38: 919-23.
Sze EH et al. Transvaginal repair of vault prolapse: a review. Obstet Gynecol 1997; 89: 466-75.
The Cochrane Library: C. Maher et al. Surgical management of pelvic organ prolapse in women. Review 2007
Up to Date, online. 15.3 Pelvic organ prolapse
Weber AM et al. Anterior vaginal prolapse: Review of anatomy and techniques of surgical repair. Obstet Gynecol 1997; 9: 311-8.
© Norsk gynekologisk forening 2009
Jan Martin Maltau
Hovedredaktør
jan.maltau.@unn.no
Heidi Frances Thornhill
Medredaktør
heidi.thornhill@helse-bergen.no
Marie Ellstrøm Engh
Medredaktør
m.e.engh@medisin.uio.no
![Link til forsiden [logo]](gfx/subsite/2008/ngf.jpg)