- Endring og omstilling er hverdagssituasjonen i norske sykehus. Vi registrerer svikt når det gjelder involvering av ansatte der beslutningene tas. Beslutninger som tres nedover i systemet uten god prosess, undergraver både lederes og ansattes innflytelse og eierskap til virksomheten, sier legepresidenten.

- Det er derfor gledelig at Riksrevisjonens undersøkelser viser at et flerårig perspektiv og god dialog med de ansatte er nødvendig for å skape substansielle resultater av omstillingsprosesser, sier Janbu.

God involvering av det kliniske nivået bidrar til at faglige hensyn i større grad kan ivaretas i budsjett- og omstillingsprosessene. Legeforeningen synes også det er spesielt viktig at Riksrevisjonen i tillegg understreker at god involvering av ansatte bidrar til bedre økonomisk kontroll.

Riksrevisjonens to undersøkelser dreier seg om økonomistyring i helseforetakene og om styring av statlig eide selskap, inkludert helseforetakene. I rapportene kritiseres både helseforetakenes kontroll med økonomien samt rapporterings- og styringssystemet både innad i spesialisthelsetjenesten og fra sykehuseier.

- Legeforeningen har også etterlyst gode rapporteringssystemer på flere avgjørende faktorer for god sykehusdrift oppover i systemet, og at ansvaret for de ulike nivåene må være klart for å unngå ansvarsskyvning og pulverisering, sier Janbu.

Demokratisk problem
I perioden 2002 til 2008 har de regionale helseforetakene årlig overskredet sykehuseiers økonomiske styringskrav. Riksrevisjonen mener det er et demokratisk problem at spesialisthelsetjenesten over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene fastsatt av Stortinget. Ifølge Riksrevisjonen er en årsak til dette at stadige tilleggsbevilgninger fra Stortinget gjør at de økonomiske rammene ikke oppfattes som endelige, og at dette reduserer muligheten for å gjennomføre en reell budsjettstyring i helseforetakene.

 - Legeforeningen har stilt spørsmål ved hvordan Stortinget som bevilgende myndighet skal kunne bevilge «riktig» i forhold til ønsket aktivitet og ønskede investeringer, sier Janbu.

Regionale helseforetak og helseforetak etterlyser i sine innspill til Riksrevisjonen mer forutsigbarhet, tydeligere krav og mer langsiktig fokus i styringen fra staten som eier. Dessuten peker enkelte av de regionale helseforetakene på at det er positive trender i den økonomiske utviklingen.

Nødvendig med omstilling
De regionale helseforetakenes årlige melding for 2008 viser at manglende realisering av omstillingstiltak var en viktig årsak til at mange helseforetak ikke oppfylte de økonomiske styringskravene fra staten.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er stor variasjon mellom helseforetakene med hensyn til hvor mange av omstillingstiltakene som er realisert. Mange av de helseforetakene som oppnådde høy realiseringsgrad, oppfylte også statens økonomiske styringskrav i 2008.

Samtidig viser Riksrevisjonen at fire av de fem helseforetakene som hadde et underskudd som avvek mer enn 100 millioner fra eiers økonomiske styringskrav, hadde en lav realiseringsgrad for sine omstillingstiltak.

Helseforetak som har høy realisering av omstillingstiltak, kjennetegnes ved at de starter budsjettprosessen tidligere sammenliknet med mange andre helseforetak. Dermed har de tilstrekkelig tid til både å identifisere, planlegge og iverksette omstillingstiltak før budsjettårets begynnelse.

- Vi er enige med Riksrevisjonen i at budsjettprosessene må starte så tidlig at de bidrar til en tilstrekkelig forankring av omstillingstiltakene i de kliniske enhetene, understreker Janbu.

Arbeidsmiljø i sykehus
Riksrevisjonen peker på at helseforetakene tradisjonelt har fokusert på budsjettavvik i den økonomiske oppfølgingen, uten å se avviket i sammenheng med andre styringsindikatorer. Et eksempel som trekkes frem er at målet om økonomisk balanse må veies opp mot målene om lavt sykefravær og høy medarbeidertilfredshet.

- Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren for høy kvalitet i tjenestetilbudet og den ligger hos helsepersonellet. De ansatte må derfor ivaretas for å kunne tilby en god helsetjeneste, blant annet ved at det legges til rette for godt arbeidsmiljø. Det er derfor viktig at Riksrevisjonen løfter frem dette perspektivet. Arbeidstilsynet har vist at det knyttes store arbeidsmiljøutfordringer til blant annet manglende involvering i omstillingsprosesser og manglende konsekvensutredninger ved endringer i tjenestetilbudet. Dette støtter opp under viktigheten av reell involvering av ansatte, sier Torunn Janbu.