Han sier videre at det synes å være politisk enighet om at egenbetalingen for helsetjenester bør differensieres mer i forhold til betalingsevne, samtidig som egenandelene bør gjenspeile prioriteringene. - Egenandelene bør ikke økes mer uten en gjennomgang av hele egenandelssystemet. Sykdom rammer skjevt, mennesker med dårligst økonomi har i alminnelighet mest helseplager. For ungdom, minstepensjonister, rusmiddelbrukere og personer med kronisk sykdom kan egenandelene føre til at terskelen for å søke legehjelp blir for høy, påpeker Hansen.

- Egenandeler på helsetjenestens inngangsport rammer blindt når det gjelder prioritering. Hvis egenandeler avskjærer muligheten til konsultasjon hos fastlegen, får ikke pasienten presentert problemet, og prioritering av videre tiltak blir umulig. Hvilke helsetjenester som skal ha egenandeler og størrelsen på disse, må ha helsepolitisk begrunnelse. Viktigere enn å diskutere nivået på egenbetalingen er en gjennomgang av hele egenandelssystemet, med sikte på samsvar mellom egenbetaling og prioriteringer, sier han.