Lese-/skrivevansker F81 R48

Lese-/skrivevansker er en fellesbetegnelse på vansker med å tilegne seg det skrevne ord og å skriftlig formulere et budskap.

Typeinndeling

1. Øyerelaterte tilstander. Leseprosessen krever et brukbart synsapparat. Defekter kan gi leseproblemer. Følgende faktorer er involvert:
   
   1. Øyemotorikken, indre og ytre øyemuskler
   2. Mediene
   3. Refraksjonen
   4. Retinas sanseceller
   5. Synsnerve, synsbaner og hjernens synssentra
2. Dysleksi. En tilstand som manifesterer seg ved vansker med å lære å lese, på tross av vanlig instruksjon, adekvat intelligens og sosiokulturelle muligheter. Det skyldes kognitive defekter, ofte av konstitusjonell opprinnelse. Defekter i synsapparatet er ikke årsak til spesifikke lese- / skrivevansker, men kan være en toppbelastning.
   
3. Andre årsaker. Auditive, modnings-/utviklingsmessige, sosiale. Det kan sees kombinasjon av flere årsaksfaktorer.

Symptomer
I tillegg til de observerte lesevanskene kan det sees fenomener som kan gi mistanke om synsvansker som i alle fall en del av årsaksforholdet (kort leseavstand, skjev hodestilling, mysing, tåreflod, røde øyne), og symptomer som hodepine, dobbeltsyn, liten utholdenhet, dårlig konsentrasjon, lesevegring.

Konsultasjon
Vi skal ha in mente at lese-/skrivevansker er et ømt punkt, vanskelig å akseptere for foreldre, og ofte årsak til store sosiale problemer. Forventninger til øyelegens undersøkelse er stor, og likeså ønsket om at problemet lar seg løse med briller.

Anamnese
Refraksjonsfeil og strabisme kan være genetisk betinget, likeså dysleksi. Høre på barna, få tak i hvilken type leseproblemer som foreligger. Sosialmedisinske forhold kan være av betydning.

Undersøkelse

1. Øyestilling
2. Øyemotorikk, konvergensevne
3. Pupilleforhold
4. Akkomodasjon
5. Undersøkelse av papille og macula
6. Objektiv refraksjon med retinoskopi både med og uten cycloplegi
7. Subjektiv refraksjon
8. Visus
9. Binokulære forhold
10. Det kan være nyttig å høre barnet lese.

Behandling
Indikasjonsstillingen i forhold til behandling bygger ikke på absolutte kriterier. Det må vurderes individuelt. Samtidig må vi være åpne for en liberal holdning til behandling, spesielt av refraksjonsfeil (lett hypermetropi f.eks.) og akkomodasjonssvakhet. Det finnes dårlig akkomodasjon også hos barn. Konvergenstrening ved konvergensinsuffisiens kan være til stor hjelp. Vær åpen for å se pasienten igjen. Med pasientens/foresattes tillatelse er det viktig å ha en åpen kontakt til hele skolehelsetjenesten og det pedagogiske apparat.

NOF Kvalitetshåndbok