Programmet var en god blanding av fag og sosialt samvær. 2. juni var det fellesmøte mellom praksiskoordinatorer fra de tre nordiske land. I vakkert junivær ble det båttur til Hekkingen, topptur til Hillesøya, festmiddag med badestampaktiviteter og midnattsoltur.

 

I referatet blir det gjengitt lite fra foredragene og innledningene som ble holdt. Disse vil stort sett bli gjort tilgjengelige i PKO-portalen på APLFs hjemmeside. Her blir i hovedsak referert synspunkter og innlegg i diskusjonene rundt foredragene og fra gruppediskusjoner. Det er også sendt oppsummering fra samlingen til Tidsskrift for Den norske legeforening og Utposten.

Fredag 03.06.05:

Hilsning fra kommuneoverlege Anne Helen Hansen, Tromsø:

Den store utfordringen i helsevesenet er ikke å bli bedre faglig, men på bredde og samhandling. At allmennpraktikere er til stede i sykehus, er i seg selv positivt for samhandlingen. Det er ønskelig også å få sykehusleger ut i allmennpraksis i kommunene.

Hilsning fra Trine Magnus, sjef for kliniske avdelingen, UNN:

PKO er viktig også i sykehusene. Det er ønskelig med praksiskonsulenter ved alle avdelinger. Det er viktig å utvide ordningen til pleie- og omsorgstjenesten. Samarbeid tar lang tid. Det er viktig at det fins stayere for at ordningen skal fungere.

Erfaringsutveksling og diskusjon

Hvert sted med PKO hadde et innlegg om et eller to temaer de ville informere om og diskutere.

Det ble holdt i alt 6 innlegg, med diskusjon og kommentarer etter hvert innlegg.

Aker: "Å samle fårene eller kaste seg blant ulver. Nettverkbygging og organisering av PKO på Aker:" Bente Thorsen innledet.

Diskusjonen: Praksiskonsulentene (PK) er et fremmedelelemen både i sykehuset og overfor fastlegene. Det er en vanskelig dobbeltrolle. I Danmark har det største problemet vært å få kontakt med allmennlegene. Allmennlegeutvalgene (i Norge) er en viktig møteplass som kan utnyttes bedre. Andre mulige måter å bedre kontakten med allmennlegene: smågrupper, små fagseminar for å bedre samhandlingen mellom sykehus og allmennleger. Fra sykehus ble det framholdt at det er viktig å ha en praksiskonsulent i sykehusledelsen.

Diakonhjemmet. Unni Ånstad innledet.

Diskusjon: I Sverige har man etablert et triangelsamarbeid mellom sykehus, allmennleger og private spesialister. Der er det kontaktleger også blant private spesialister. I Norge er det vanskelig å få tak i fastlegene, men det går bra om en får snakket direkte med dem. I Rogaland har PK delt kommunene mellom seg når det gjelder kontakten med fastlegene.

Det er viktig å møte fastlegene, men enda viktigere å møte allmennleger og sykehusleger sammen.

Webløsning for PKO i Helse Sør. Bjørnar Nyen innledet.

Diskusjon: I arbeidet med prosedyrer og retningslinjer bør en tone ned fagbiten til fordel for samhandlingsbiten, og de spesifikke forholdene lokalt. Bør ikke bruke mye tid på kliniske retningslinjer, men i stedet mer på samhandlingsrutiner og oppdatering av det. Bør bruke NEL som basis faglig, og PKO for samhandling. I materialet på nettet bør faglig informasjon være åpent, men opplysninger om legers telefonnummer og lignende bør være lukket, med passordtilgang.

Helse Fonna: Rundt behov for en allment akseptert plattform for hvilke råd vi som PK skal gi sykehusene. Bjarne Bråtveit innledet.

Diskusjon: Hvordan kan man unngå at sykehus/spesialister eter seg inn på allmennlegenes områder? F. eks. svangerskapskontroller. PK kan være konsulenter. Det er viktig at allmennleger er med i planlegging av prosjekter som hjertesviktpoliklinikk og lignende. Kommer ikke allmennleger/PK inn tidlig i planleggingen, er det vanskelig å oppnå noe.

Stortinget prøver nå å rokke ved henvisningsplikten. Danmark har henvisningsplikt, men ikke Sverige. Det er en fordel for pasientene at det er henvisningsplikt.

Er lærings- og mestringssentrene hevet over Pasientrettighetsloven? Kommer ikke de dårligste pasientene med størst behov dit? Allmennlegene må bli bedre på tilgjengelighet for at pasienter skal velge dem og ikke primært bruke poliklinikker og private m.m.

Stavanger/SUS. 2 temaer:
A. Hospiteringsordninger for allmennleger i sykehus og for sykehusleger i allmennpraksis.
B. System for rapportering av avvik/feil fra allmennleger til sykehus og vice versa. Olav Thorsen innledet.

Diskusjon: A. Bør prøve å få til hospitering "den andre veien", sykehusleger ut i allmennpraksis.

B. Ved avviksregistrering bør en sikre anonymitet. Bør omfatte saker som ikke skal meldes til fylkeslegen, og som ellers ikke blir meldt. Vil ikke minst gjelde feil på administrative forhold. Det er viktig å skille mellom reelle avvik, som skal meldes formelt til sykehus/avdelingsoverlege, og uheldige hendelser, "smårusk i maskineriet", som må behandles på annen måte. Målet er å forbedre seinere praksis. Avviksmeldinger er knyttet til kvalitetsarbeid. Avvik skal meldes formelt, og skal behandles av ledelsen.

UNN. Informasjon om BEST-metoden (bedre og systematisk traumebehandling) brukt for kompetanseøkning i akuttsituasjoner i kommunene og samhandlingen med 2. linjen. Helen Brandstorp innledet.

Diskusjon: Hvordan kan en bruke PK til å få allmennlegene på banen når det gjelder kompetanseøkning i akuttmedisin? Akuttmedisinkurs bør bli obligatorisk både i videre- og etterutdanning.

Bedre samhandling rundt kronikere. Hvordan forbedre samarbeidet rundt kronikerne som trenger koordinerte tjenester mellom nivåene? Og hvordan kan PKO bidra?

Gruppediskusjon.

Temaet ble diskutert i grupper på bakgrunn av konkrete pasientforløp der samarbeidet mellom fastlege og sykehuslege ikke var godt nok.

God kommunikasjon mellom fastlege og sykehuslege er spesielt viktig for å gi en god helsetjeneste til disse pasientene. Både fastlege og sykehuslege må prioritere denne pasientgruppen og bl.a. sette av mer tid til samarbeid om disse pasientene.

I tillegg er følgende viktig:

  • gode henvisninger fra fastlegen
  • pasientansvarlig lege i sykehus ansvarlig for kommunikasjonen
  • utskrivningssamtale, eventuelt med skriftlig informasjon
  • gode epikriser. Innhold rettet til mottaker. Epikriser er ingen "faktura".
  • kortest mulig epikrisetid ("0 dager!"?)
  • god oppfølging fra fastlegen
  • melding av uheldige hendelser
  • endring av kultur og holdninger!

Elektronisk samhandling (es). Erfaringer til nå. Kan es være til hjelp for å bedre samarbeidet mellom nivåene? Hva savner vi? Siste nytt fra Nord-Norge. Dag Nordvåg innledet.

Alle legekontor og sykehus i Nord-Norge er koplet opp mot Norsk helsenett. Alle legekontor i Nord-Norge får elektroniske epikriser. Mange sender elektroniske henvisninger.

Diskusjon: Det kom fram varierende erfaringer med bildeoverføringer som vedlegg til henvisninger. Kan praksiskonsulenter på IT-avdelinger på sykehus bidra til å speede opp utviklingen av elektronisk samhandling?

Dokumentasjon av arbeidet i PKO. Hvilket nivå skal vi legge oss på? Er rapporter nok, eller artikler i tidsskrifter eller? Trygve Deraas innledet.

Innlederen tok opp betydningen av dokumentasjon av arbeidet i PKO, betydning av å formulere målsetninger og dokumentere prosess og resultat. Dette bør alltid gjøres når et nytt prosjekt i PKO startes.

Diskusjon: Det ble diskutert hvordan en kan dokumentere kvaliteten på samarbeidet om pasienten.

TAP: Tverrfaglig analyse av pasientforløp. Innlegg ved Odd Kvamme.

Lørdag 04.06.05:

Hvordan være synlig i avdelingen/blant sykehusets leger og blant allmennpraktikerne, dvs. lokalt. Erfaringer og utfordringer. Innledninger ved Sirin Johansen og Kåre Øygarden.

Diskusjon: Det ble poengtert at en kan være synlig gjennom personlig kontakt, gjennom trykt materiale og gjennom gjerninger. Utfordringen er størst i forhold til kolleger i allmennpraksis p.g.a. desentral organisering. En kan være synlig gjennom deltakelse på faste møter, faste kurs, i videre- og etterutdanningsgrupper og via e-post, og eventuelt ved å besøke allmennlegene på deres kontor.

Det viktigste for å være synlig i sykehus er den personlige kontakten.

Organisering av PKO nasjonalt og regionalt.

APLFs leder Kjell Maartmann-Moe innledet om organisering av PKO nasjonalt og regionalt. Bjørnar Nyen fra Helse Sør RHF la fram planene om organisering av PKO i Helse Sør.

Det er viktig at ordningen forankres i ledelsen både i det regionale foretak og i lokalt foretak. Dessuten må den forankres i kommunen og blant allmennlegene.

Det er inngått en rammeavtale for praksiskoordinatorer og -konsulenter mellom de fem regionale helseforetak og Legeforeningen. Det vil bli dannet et nettverk blant koordinatorene for å sikre erfaringsutveksling og bidra til videre utvikling av PKO.

Kortere ventetid for henvisning til proteseinnsetting for pasienter med cox- og gonartrose.

Dette temaet ble diskutert spesielt. Det ble bestemt at praksiskonsulentene skal arbeide for å få gjennomført forbedringer i praksisen her over hele landet.

 

Pasienter med cox- og gonartrose bidro i 2004 til 12260 heldøgnsopphold og 46773 polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i Norge (www.ssb.no). De fleste store sykehus i Norge har ventetid for dette på mellom 4 mnd. og 1 år, mange over 6 mnd.  (www.sykehusvalg.net). Praksiskonsulentene ønsker å fokusere på denne pasientgruppen. Ved å følge retningslinjer utarbeidet i samarbeid mellom praksiskonsulenter og ortopeder, kan fastlegen stille diagnosen og velge ut de pasienter som kan opereres. Dermed kan pasientene henvises direkte til operasjonsbordet uten først å bli undersøkt på poliklinikken. En slik innleggelsespraksis skjer ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), hvor ventetiden for proteseinnsetting er 6 uker for hofteleddsartrose og 4 uker for kneleddsartrose (www.sykehusvalg.net).

 

Praksiskonsulentene vil arbeide for at alle fastleger og sykehus i Norge forenkler henvisningspraksis slik at disse pasienter med mye smerter slipper å vente på operasjon.

 

Referat: Bernt Stueland, praksiskonsulent ved UNN