2,9% av barn mellom 6 mnd. og 6 år er funnet å ha OSAHS (3). De aller fleste barn med dette syndromet har symptomer med voldsom snorking og urolig søvn. De svetter ofte om natten og gir inntrykk av å slite for å puste. De har også ofte økt tendens til nesetetthet på dagtid og iblant problemer med å svelge større matbiter pga. trange forhold i halsen.

Hypertrofi av adenoid og tonsiller er den klart vanligste årsaken til OSAHS hos barn (44). Hvis man påviser forstørret adenoid og tydelig forstørrede ganetonsiller hos barn med ovennevnte symptomer, er det ikke nødvendig å gjøre søvnundersøkelse før man gjør adenotomi og evt tonsillektomi. Er man i tvil om tonsillenes betydning og barnet har forstørret adenoid, er det rimelig å gjøre adenotomi i første omgang siden dette er et mindre inngrep, eventuelt gjøres tonsillektomi ved terapisvikt.

Tonsillectomi er et av de hyppigst utførte inngrep på barn, og indikasjonsstillingen har forandret seg de senere år. Tidligere la man vekt på residiverende akutte infeksjoner, mens man nå også ser obstruktive besvær som en dominerende indikasjon (42;44-47). Mens svært få ble kvitt plagene ubehandlet i løpet av et års observasjonstid (48), er tilsvarende resultat svært gode etter adenotonsillektomi (47). Barn i risikogrupper, for eksempel med familiært opptredende bittanormalier, bør følges til etter den pubertale vekstspurt. Dette på grunn av iakttatt residiv av OSAHS-symptom som har vært fraværende etter adenotonsillektomi i barndom (49) .

Man bør også utelukke allergisk rhinitt ved nasalstenose og evt søvnapne før adenotomi hvis det er tvil om dette foreligger.

Har barnet fortsatt symptomer på et mulig søvnapnesyndrom etter adeno-tonsillektomi, er det indikasjon for å gå videre med en standard søvnundersøkelse.

[innhold]