Journalnotater og epikriser blir mer omfattende, og det går ofte med mye tid for å finne den viktige informasjonen om pasienten. Et utviklingstrekk er blant annet dobbeltføring og dobbelregistering. Et annet utviklingstrekk er at negative undersøkelser og funn tas med i epikriser. Sentralt i saken er "hvordan tilgjengeliggjøre den viktigste informasjonen for våre kollegaer?". For alle lesere er gjenfinning et problem, når man leter i lengre rekker av epikriser og notater. Det kan være vanskelig å få tak i det som er relevant for videre oppfølging.
Det primære målet med digitalisering i helsetjenesten må være at det er klinisk nyttig, gir støtte til best mulig pasientbehandling og forenkler helsepersonells arbeidshverdag. Legeforeningen ønsker et brukervennlighetsløft og vil være en pådriver for dette. Arbeidet med dokumentasjon øker, dels for den som dokumenterer, og dels for senere lesere (andre leger/sykepleiere). Dette varierer noe, fra fag til fag, og fra lege til lege - på en måte som viser at det må være rom for forbedring.
Samtidig skal kvalitet og pasientsikkerhet ha høy prioritet – og lover og forskrifter legger viktige rammer. Pasienten er i større grad opplyst, og har tilgang til egne helseopplysninger. Hvordan påvirker dette dokumentasjonspraksis og kommunikasjon mellom lege og pasient? Ekstra tid brukt på dokumentasjon gir mindre tid til samtale med pasienten.
Fagstyret ønsker å invitere faglandsrådet til å ta del i et nødvendig forbedringsarbeid og delta i debatten knyttet til spørsmål som:
- Hva er beste praksis?
- Hva gir best kvalitet for pasientene?
- Hva er fremtidsløsningene?
Målet er bedre skriftlig informasjonsflyt mellom helsepersonell, og trygg og god kommunikasjon mellom lege og pasient som ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet.