Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny
folkehelselov. Den nye loven vil sammen med forslaget til ny helse- og
omsorgslov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om
fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.
Høringsfristen er 18. januar 2011.
1. Regjeringens oppfølging av samhandlingsreformen
Høringsnotatet med forslag til ny folkehelselov er en oppfølging av St.meld.
nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, Innst. 212 S (2009-2010)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny
velferdsreform. I tillegg følger høringsnotatet opp blant annet innspill fra
høringen av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og St.meld. nr.
20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Høringsforslaget følger videre opp behov for tiltak på beredskapsområdet.
Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å
redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om
helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi,
kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det
viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om nødvendig behandling og omsorg
med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med
samhandlingsreformen er:
• Økt livskvalitet og redusert press på
helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende
arbeid
• Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av
helsetjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten – forutsatt
like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet
• Mer
helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom
forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp
Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av flere virkemidler.
Samtidig som forslag til ny folkehelselov sendes på høring, sender vi også
forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov på høring, samt en nettbasert
høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Den sistnevnte høringen er et ledd i
departementets arbeid med planen som tas sikte på å fremmes i form av en
stortingsmelding våren 2011. Det tas også sikte på at lovforslagene kan fremmes
for Stortinget i form av lovproposisjoner våren 2011.
2. Hovedinnhold i høringsnotat og lovforslag
Ny folkehelselov er et viktig tiltak for å kunne nå samhandlingsreformens
intensjon om å forebygge mer og bedre. Blant annet har Stortinget uttalt ved
behandlingen av samhandlingsmeldingen at ”kommunene gjennom lovverket må gis
et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig
intervensjon”.
Formålet med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som
fremmer
folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal
tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre
verktøy
i folkehelsearbeidet. Videre forpliktes staten til å understøtte
kommunene og fylkeskommunene i dette arbeidet. En gevinst ved å samle
bestemmelser om folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer er at loven kan
legge til rette for en mer samordnet innsats.
Hovedtrekk i lovforslaget er at:
• Ansvaret for folkehelsearbeid
legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin
helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for
å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren.
• Kommunen skal
fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens
egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter
plan- og bygningsloven
• Kommunens ansvar for å ha oversikt over
helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et
tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune.
Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger
tilgjengelig og understøtte kommunene
• En drøfting av kommunens
helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På
samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional
planstrategi.
• Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å
møte lokale utfordringer
Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og
systematisk innsats og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige
aktiviteter. Kommunen skal prioritere folkehelsetiltak ut fra lokale
utfordringer. Dette forutsetter at kommunene og fylkeskommunene har oversikt
over helseutfordringene (lovforslaget § 5). Det foreslås at statlige
helsemyndigheter får i oppgave å gjøre tilgjengelig opplysninger om
helsetilstand og påvirkningsfaktorer fra nasjonale kilder, for eksempel fra
sentrale helseregistre (lovforslaget § 24). Dette vil gjøre det enklere for
kommunene å få oversikt over de spesielle helseutfordringene som er i den
enkelte kommune, og som kommunene må forholde seg til.
For å møte kommunens helseutfordringer foreslår Helse- og
omsorgsdepartementet i § 6 at kommunen fastsetter mål og strategier for
folkehelsearbeidet, og at disse skal inngå i kommunens plansystem etter plan- og
bygningsloven. Dette er viktige lovmessige føringer som skal sikre politisk
forankring av folkehelsearbeidet, og at folkehelse skal bli bedre integrert i
arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet. Dette systematiske folkehelsearbeidet er
det gjort rede for i høringsnotatet kapittel 11 til 13.
Regelverket for miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a
videreføres i ny folkehelselov, jf. lovforslaget kapittel 3. Dette innebærer at
kommunene fortsatt skal ha ansvar for å føre tilsyn med miljørettet helsevern,
herunder med barnehager og skoler, men at kommunens tilsyn må dokumenteres
særskilt. En evaluering foretatt av Helsedirektoratet i 2009 viser at 88 prosent
av kommunene mener at regelverket er hensiktsmessig for å ivareta kommunenes
ansvar for miljørettet helsevern. Departementet ønsker derfor ikke å foreta
større endringer i dette regelverket nå. Det vises til høringsnotatet kapittel
14.
På beredskapsområdet foreslås en presisering av statlige helsemyndigheters
rolle, spesielt når det gjelder kjemikalieberedskap. Videre foreslås en
forskriftshjemmel for en melde- og varslingsplikt til helsemyndighetene i
forbindelse med kjemikalie-hendelser. Forslagene er en oppfølging av foreslåtte
tiltak i rapporten fra tilsynsetatene om erfaringer fra myndighetenes samlede
håndtering av Vest-Tank ulykken i Gulen i 2007.
Lovforslaget inneholder også forslag til hjemmel for å kunne gjennomføre WHOs
internasjonale helsereglement fullt ut i norsk rett.
3. Høringsfrist
Departementet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes
elektronisk til: postmottak@hod.dep.no innen 18. januar
2011.
Merknader kan også sendes til:
Helse- og
omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
Høringsnotatet er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets internettside på
følgende adresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer.html?id=1904.
Spørsmål om høringsnotat og lovforslag kan rettes til: seniorrådgiver Arne
Marius Fosse på e-post: amf@hod.dep.no eller
telefon: 22 24 87 60 eller seniorrådgiver Ragnhild Spigseth på e-post: rags@hod.dep.no eller telefon: 22 24 87
07.
Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Vedlegg