Kampanjen har fått midler fra Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, og har vært faglig støttet av Norsk Gynekologisk Forening og Endoskopiutvalget.
Kampanjen ble gjennomført i perioden 29.10.18 til 01.10.19. Prosjektgruppen rekrutterte kontaktpersoner lokalt, 1 LIS og 1 overlege, fra hver gynekologisk avdeling. Kontaktpersonene ble invitert til et felles oppstartsmøte før kampanjestart. Her gikk prosjektet gjennom bakgrunn for kampanjen, erfaringer fra strukturert laparoskopitrening, nødvendig utstyr, tidsplan og de ulike laparoskopiøvelsene med sertifiseringer. Avdelingene fikk utdelt en startpakke med nødvendig utstyr for gjennomføring av de 10 laparoskopiøvelsene som er utarbeidet av prosjektgruppen.
Det ble utarbeidet to sertifiseringer, del 1 og del 2. Del 1 bestod av 5 basale øvelser og målet var at samtlige LIS fullførte del 1 ila. kampanjeperioden. Sertifisering del 2 bestod av 5 moderate til avanserte øvelser, tiltenkt LIS som gjør adnexkirurgi og laparoskopiske hysterektomier. Det ble oppfordret til at både egentrening og treningstimer ble loggført på et eget skjema. Kontaktpersonene holdt internundervisning lokalt om kampanjen. Videre organiserte kontaktpersonene selv treningene og sertifiseringene lokalt.
Før oppstart av kampanjen sendte de ut et elektronisk spørreskjema (Questback) for å kartlegge status for laparoskopitrening. 90% av LIS svarte at de ikke var fornøyd med treningsmengden. Manglende tid og veiledning ble oppgitt som hovedgrunnene til at laparoskopitrening ikke ble gjennomført. 74% mente de ville ha følt seg mye tryggere med sertifiseringskrav før laparoskopi i praksis, mens 26% ville ha følt seg noe tryggere. 10% av avdelingene manglet øvingsboks. Det vil samtidig si at 90% hadde øvingsboks tilgjengelig, men at den i liten grad ble brukt. Av overlegene svarte 68% at det var ingen eller utilfredsstillende trening ved deres avdeling.
Kampanjens resultater
Litt over halvparten av LIS (52,4%) fullførte sertifisering del 1. Av de som ikke har fullført del 1, ser de at et flertall har mindre enn 6 måneders erfaring med «Boksen Går!». Etter kampanjen er LIS fortsatt ikke er fornøyd med treningsmengden, 83% sammenliknet med 90% tidligere. Samtlige angir manglende tid som årsak til at de ikke får trent nok, mens 25% oppgir manglende veiledning. Mangel på utstyr er nå et mindre problem. På den positive siden: de aller fleste LIS opplever at definerte krav har virket motiverende for trening. For 56,4% har treningsmengden økt noe, mens for 28,2% har den økt mye. Lignende tall får de når de spør om program og definerte krav har gjort at LIS føler seg tryggere under operasjoner.
Overlegene var enig med LIS-ene at det er tiden det står på og i mindre grad manglende veiledning eller mangelfullt utstyr. De fleste opplever at sertifiseringprogrammet har gjort LIS tryggere i operatørrollen, 60% svarer noe tryggere, mens 20% svarer mye tryggere.
Resultater fra kampanjen er publisert i «Gynekologen 4-2019 s. 16-17» , i foredrag på Årsmøtet i Gynekologi og Obstetrikk i 2018 og 2019, samt på Kirurgisk høstmøte sitt formøte i 2019. Prosjektgruppen har fulgt kampanjen tett i hele perioden, og vår oppfatning er at det fortsatt jobbes veldig bra med laparoskopitrening på de ulike avdelingene. Mange avdelinger har fått det sparket bak de trengte for å komme i gang med treningen. Tilbakemeldingene på kampanjen har vært svært gode og flere avdelinger har nå strukturert trening som en del av arbeidshverdagen etter å ha vært en del av kampanjen, som jo var formålet med hele prosjektet.
Alt materiell som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet ligger lett tilgjengelig på Legeforeningen sine nettsider. Det er også tilgjengelig skriftlig informasjon om laparoskopiøvelsene. Og bilder fra kampanjeperioden.