Målbeskrivelse for geriatri

1. Beskrivelse av faget

1.1 Definisjon
Definisjon av faget geriatri vedtatt av EUMS-GS (Den europeiske union av medisinske spesialiteter- geriatrisk seksjon) i København september 2008:
Geriatri er den medisinske spesialitet som omfatter fysiske, psykiske, funksjonelle og sosiale aspekter ved medisinsk ivaretakelse av eldre pasienter. Spesialiteten inkluderer utredning og behandling av eldre pasienter ved akutte og kroniske sykdommer, forebyggende arbeid, rehabilitering og omsorg ved livets slutt inkludert palliativ behandling.

Geriatriske pasienter er preget av høy grad av sårbarhet (frailty) og kan lide av mange sykdommer, og krever derfor en helhetlig tilnærming.

Sykdommer hos eldre har gjerne en atypisk presentasjon og kan derfor være vanskelige å diagnostisere. Behandlingsresponsen kan ofte være forsinket, og det er vanligvis også behov for sosiale støttetiltak.

Geriatri er mer enn et rent organ-spesifikt fag og gir behandling i et tverrfaglig miljø. Behandlingen har som hovedmål å optimalisere den eldre pasientens funksjonsevne og øke livskvalitet og autonomi.

Geriatrisk medisin er ikke utelukkende definert ut fra alder, men konsentrerer seg om lidelser som er vanlige hos eldre pasienter.

De fleste pasienter er over 65 år. Medisinske problemstillinger som typisk blir ivaretatt av spesialiteten geriatri er likevel hyppigst hos pasienter over 80 år.

1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområder
Geriatriens hovedfunksjon er klinisk behandling av den gamle pasient, der kombinasjon av aldring, multimorbiditet og funksjonstap kjennetegner sykdomsbildet. Dette krever nært samarbeid med andre spesialister og faggrupper i sykehus, med kommunehelsetjenesten og med de pårørende. Faget grenser spesielt mot nevrologi, alderspsykiatri, ortopedi, allmennmedisin og fysikalsk medisin og rehabilitering.

Sentrale arbeidsoppgaver er vurdering av

Akutt sykdom og funksjonssvikt uten kjent årsak
Multifarmasi
Diagnostikk og behandlingstilbud ved akutt og kronisk multiorgansvikt
Utvalgte pasienter med mental svikt og aldersrelatert psykiatri.
Rehabiliteringspotensiale og omsorgsnivå.

1.3 Kvalitetssikring
Målbeskrivelse og gjennomføringsplan definerer kravene til spesialistutdanningen i geriatri. Disse skal reflektere anerkjente indikatorer på god geriatrisk praksis. Kvaliteten sikres gjennom årlig rapportering om utdanningsvirksomhet ved de ulike utdanningsinstitusjoner, og i tillegg gjennomføres det jevnlig visitasjon av spesialitetskomiteen i geriatri. Målbeskrivelse og gjennomføringsplan skal revideres med jevne mellomrom.

1.4 Sikring av standard
For å bli spesialist i geriatri må lege i spesialisering oppnå spesialiteten i indremedisin og gjennomføre 2 års tjeneste ved geriatrisk avdeling, hvorav ett år i gruppe-I institusjon. Legen må ha gjennomført de nødvendige kurs (se pkt 3.6). Inntil 2,5 års geriatritjeneste kan godkjennes som tellende til spesialiteten i generell indremedisin.

Legen skal delta i utdanningsenhetens daglige kliniske virksomhet. Det skal legges til rette for forskning under utdanningen ved gruppe I-institusjoner. Utdanningsenheten skal tilrettelegge 90 minutter internundervisning pr. uke. Ved gruppe II-institusjoner kan 45 minutter av denne internundervisningen dekkes av den undervisning som er etablert for utdanningen i generell indremedisin. Lege i spesialisering skal delta aktivt i internundervisningen. Det forutsettes avsatt og skjermet tid til faglig fordypning. Lege i spesialisering skal få systematisk veiledning minimum hver måned. Lege i spesialisering skal delta i alle oppgaver i tjenesteforholdet herunder vakttjeneste, poliklinikktjeneste og visittgang i de fag slik tjeneste inngår. Utdanningen bør omfatte områdegeriatisk tjeneste. Utdanningen skal gi god kjennskap til kommunale tjenester generelt og sykehjem spesielt.

Utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for deltakelse ved nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs.

1.5 Fagets plass/nivå i helsetjenesten
Som grenspesialitet i indremedisin har geriatrien sin naturlige faglige forankring i indremedisin med de andre grenspesialitetene som nære samarbeidspartnere i 2. linjetjenesten.

Geriatri er i hovedsak en spesialitet som utøves på sykehus med overlegestillinger fortrinnsvis knyttet til indremedisinsk avdeling og med egne senger. Ved større sykehus kan egne avdelinger være aktuelle.

Utadrettet virksomhet med poliklinikk og ambulant tjeneste overfor kommunehelsetjenesten er et prioritert område, jfr. område-geriatri. Gamle pasienter med de skisserte geriatriske problemstillinger kan behandles ved geriatrisk sengeavsnitt, poliklinikk, daghospital, eller ved spesialiserte sykehjemsavdelinger.

2. Læringsmål for spesialistutdanning i geriatri

2.1 Generelle læringsmål
Formålet med spesialistutdanningen er å gi leger i spesialisering kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å inneha faglig lederansvar innen geriatri på sykehusnivå.

Generelle krav til kunnskaper, ferdigheter og holdninger omfatter:

Kunnskaper om aldringens konsekvenser for funksjonsevne, selvhjulpenhet og livskvalitet.
Kjennskap til eldre, sykehusinnlagte pasienters særskilte problem der alderen har betydning for diagnose, utredning, behandling og prognose ved akutt sykdom.
Kunnskaper om alderdommens epidemiologi og spesielt om sykdommer som først og fremst rammer gamle mennesker.
Kunnskap om kulturens betydning for oppfatning og forståelse av aldring og helseplager hos eldre.
Kunnskaper om hvordan normal aldring, kronisk sykdom og akutt sykdom opptrer samtidig og endrer sykdomsforløpet hos eldre mennesker.
Forebygging og informasjon. Informasjonsvirksomhet overfor pasient, pårørende og offentlighet om forhold knyttet til eldres helse.
Samarbeid innad i fagmiljø, tverrfaglig og mellom behandlingsnivåer. Kjennskap til, og respekt for, relevante profesjoners kunnskap og ferdigheter. Samarbeide med tilgrensende spesialiteter og med førstelinjetjenesten.
Akademisk kompetanse. Fagutvikling, faglig evaluering og kvalitetssikringsarbeid og mulig forskning innen fagfeltet geriatri.
Profesjonalitet: Syntese av kunnskap, ferdigheter og holdninger, samt legeetikk.

2.2 Spesifikke læringsmål:

Kunnskaper om biologisk, psykologisk og sosial aldring.
Kunnskaper om diagnostiske prosedyrer og bruk av helseskalaer innen geriatri.
Kunnskaper om legemidlers virkning på gamle mennesker.
Kunnskap og ferdigheter i funksjonsvurdering av gamle.
Erfaring i å bedømme rehabiliteringspotensial og til å vurdere når aktiv undersøkelse og behandling ikke lenger er relevant i forhold til pasientens behov i livets sluttfase.
Utvikle teknikker for kommunikasjon med pasientens nettverk som et verktøy i utredning og behandling.
Erfaring med tverrfaglig vurdering og møteledelse.
Utvikle evne til målsetting for den kliniske virksomheten. Opparbeide kunnskap om effektmål og kvalitetsindikatorer innen geriatri.
Reflektert holdning til møter med mennesker under taps- og sorgreaksjon, eksistensiell krise og dødsangst.
Kunnskap om juridiske forhold mhp skrøpelige gamle og demente når det gjelder rettssikkerhet og verdighet. Evne til å vurdere pasientens grad av samtykkekompetanse knyttet til definerte problemstillinger. Kjennskap til tvangsbehandling i somatisk institusjon, jfr § 4a i Pasientrettighetsloven.

2.2.1 Krav til kunnskaper:
Se under punkt 2.1 og 2.2 samt under «Krav til ferdigheter» (2.2.2). Det anbefales regelmessig og systematisk veiledning samt klinisk supervisjon som hovedlæringsmetode. Man bør basere dette på internasjonale kunnskapsbaser og utredningsverktøy.

Lege i spesialisering skal evalueres jevnlig med tanke på egnethet for faget og faglig progresjon innen geriatri.

2.2.2 Krav til ferdigheter

Oppta fullverdig geriatrisk journal
Foreta funksjonsvurdering med mobilitets- og ADL-skala i samarbeid med resten av det geriatriske teamet
Foreta vurdering og utredning av kognitiv svikt og samtykkekompetanse
Foreta vurdering av vanlige alderspsykiatriske tilstander
Utredning av akutt delir hos gamle
Systematisk gjennomgang av eldres medikamenter
Utredning av fall og falltendens hos gamle
Sansevurdering før henvisning til annen spesialist
Foreta preoperative vurderinger av gamle
Førerkortvurderinger
Vurdering av rehabiliteringspotensiale ved kronisk sykdom
Lede inkontinensutredning inkl. måling av resturin og vurdering av GU-funn
Lede tverrfaglige møter og samarbeidsmøter med medarbeidere og pårørende
Foreta vurdering av kvalitet og innhold vitenskapelige artikler
Evne til samarbeid mellom 1. og 2.linje-tjeneste

2.2.3 Krav til holdninger og etikk
Leger i spesialisering skal gis mulighet til å videreutvikle innlevelsesevne (empati) og forståelse av pasientenes og de pårørendes situasjon. De gamle er ofte helsemessig svekket, både av sykdom, funksjonssvikt og manglende sosialt nettverk. Respekt for pasientenes integritet og rett til medbestemmelse vektlegges (autonomi). Utdanningen skal sikre utviklingen av samarbeidskompetanse når det gjelder samhandling med pasienten, pårørende, deltakere i det tverrfaglige team og representanter for ulike nivåer i helsevesenet.

Tverrfaglig samarbeid er en sentral arbeidsmetode i geriatrien. Legen skal gjennom utdanningen få kunnskap om kompetansen til medlemmene i det tverrfaglige team og på en hensiktsmessig måte finne sin naturlige plass i teamet. Det forutsettes slik at legen utvikler trygghet på egen faglige identitet.

Omsorg ved livets slutt vil være et sentralt arbeidsfelt innen geriatri. Pasientens autonomi står her sentralt. Legen må vise respekt for pasientens selvbestemmelse i forhold til mestring av alvorlig tap, smerte og lidelse. Legen bør erverve seg modenhet og styrke til å stå i vanskelige valgsituasjoner der det ikke finnes noe riktig eller galt svar. Han/hun må ha evnen til å møte pasient, pårørende og medarbeidere i vanskelige valgsituasjoner i livets sluttfase.

Geriatrien vektlegger god terminal omsorg og palliasjon. Legen bør beherske så vel den kunnskapsmessige som den holdningsmessige delen av problemet.

Geriatri har pasientens livskvalitet som prioritert mål for sin virksomhet. Legen skal i løpet av utdanningstiden utvikle forståelse for livskvalitet som en subjektiv opplevelse.

2.2.4 Krav til erfaring og kvalitet
Legen i spesialisering skal ha tilegnet seg erfaring med pasienter med akuttgeriatriske problemstillinger, alderspsykiatriske problemstillinger inkl. kognitiv svikt og funksjonssvikt. Legen skal i spesialistutdanningen ha fått erfaring med både inneliggende og polikliniske pasienter. Mål for prosedyrer og teknikker er beskrevet i attestasjonsskjema for geriatri. Vi viser også til Norsk geriatrisk forening på Legeforeningens nettsider. Det forutsettes at legen gjør seg kjent med disse og bruker dem i sin kliniske hverdag for å øke sin erfaring og heve kvaliteten på arbeidet.

Det er utarbeidet spesifikt attestasjonsskjema som skal attesteres av overlege med attestasjonsmyndighet. I tillegg skal det attesteres at legen har deltatt aktivt og som tilhører ved internundervisning i geriatri.

Gjennomføring av kurs, se pkt. 3.6

3. Gjennomføringsplan for spesialistutdanningen

Utdanning
Geriatri er grenspesialitet til hovedspesialiteten indremedisin. Legen skal gjennomføre

2 år ved godkjent institusjon, hvorav ett år i gruppe I-institusjon. Begge årene kan inngå som en del av spesialistutdanningen i indremedisin.

Utdanningsutvalg
Hver utdanningsavdeling skal ha et utdanningsutvalg. Der man har en geriatrisk enhet/seksjon i en medisinsk avdeling med felles utdanningsutvalg, må spesialiteten være representert med minst 1 veileder og 1 lege i spesialisering. Større geriatriske enheter/seksjoner bør ha egne utdanningsutvalg. Utdanningsutvalget er ansvarlig for undervisningsprogrammet ved avdelingen. Veileder og lege i spesialisering utarbeider i samarbeid en utdanningsplan for den enkelte lege. De individuelle utdanningsplanene bør drøftes og godkjennes av utdanningsutvalget.

Se også spesialistreglenes generelle bestemmelser § 8 og Krav til utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen av leger pkt. 3.1 for nærmere beskrivelse av kravene.

Attestasjonsskjema
Attestasjonsskjemaet skal avspeile målsettingen med utdanningen i geriatri. For å få frem geriatriens egenart er det viktig med målstyring ved hjelp av sjekkliste med klart definerte emner.

I den to-årige tjenesten bør legen få grundige kunnskaper om

Psykogeriatriske problemstillinger, spesielt senil demens med undergrupper
Psykososiale problemer i høy alder (herunder forholdet til innvandrere)
Hjerneslag
Hjerte-/karsykdommer i høy alder
Osteoporose og frakturer ved denne tilstanden
Endokrine sykdommer Kroniske ledd- og muskelsykdommer og annen revmatisk sykdom
Kroniske hudsår
Kroniske smertetilstander
Urologiske lidelser, herunder urininkontinens og infeksjoner
Forstyrrelser i fordøyelsessystemet
Ernæringsproblemer
Sansesvikt og kommunikasjonsproblemer
Fall, synkope, svimmelhet
Parkinsons sykdom og parkinsonisme
Medikamentell behandling hos gamle
Preoperativ vurdering av gamle
Juridiske aspekter ved sykdom og funksjonssvikt i høy alder Førerkortvurdering
Førerkortvurdering

Attestasjonsskjemaet vil i praksis være en nyttig dokumentasjon av innholdet i legens utdanning. Legen fyller ut attestasjonsskjemaet i samarbeid med veileder og knytter den til gjennomføringen av den individuelle utdanningsplanen. Skjemaet skal vedlegges søknad om spesialistgodkjenning.

3.1 Klinisk opplæring/supervisjon i tjenesten
Tjenesten skal inneholde den praktiske tilnærming til emnene som fremgår av ovenstående liste. Legen skal gjennomføre tjenesten ved både selvstendig og veiledet klinisk virksomhet, inkludert visittgang, journal- og epikrisegjennomgang, og tverrfaglige møter samt poliklinikk. Det er ønskelig at legen også har tjeneste ved daghospital og eventuelt uteteam, og helst i nevnte rekkefølge.

3.2 Veiledning
Veiledningen er et viktig middel for kvalitetssikringen og målstyring av utdanningen, ved at legen får personlig oppfølging ved gjennomføringen av avdelingens utdanningsprogram og den individuelle utdanningsplan. Ved tjenestens påbegynnelse skal det være utpekt en veileder til legen. Den individuelle utdanningsplanen skal tilpasses legens ferdighetsnivå (jfr. attestasjonsskjemaet), og må derfor utarbeides av veileder i nært samarbeid med legen. Oppfølgingen bør skje i form av regelmessige møter og løpende kontakt ved behov. Progresjonen i utdanningen skal dokumenteres ved hjelp av attestasjonsskjemaet. Veileder må tilse at legen får de nødvendige valgfrie kurstimer og obligatoriske kurs i løpet av spesialiseringstiden. Det skal legges til rette for forskning og prosjektgjennomføringer. Veiledningstid bør innarbeides i legenes arbeids-/tjenesteplaner.

3.3 Individuell utdanningsplan
Lege i spesialisering skal i samarbeid med veileder i en tidlig fase av utdanningen utarbeide en individuell utdanningsplan basert på en mal som ligger på legeforeningens nettside for individuell utdanningsplan eller for spesialiteten indremedisin. Utdanningsplanen skal vedlegges den årlige utdanningsrapporten fra geriatrisk avdeling, som vurderes av spesialitetskomiteen og legeforeningens sekretariat. Fra utdanningen blir påbegynt bør det være en systematisk oppbygging av utdannelsen for å sikre en god og jevn progresjon. Veileder er ansvarlig for å assistere og følge opp planen for å bidra til optimal utdanning. Avdelingens utdanningsutvalg skal være kjent med de individuelle utdanningsplanene på avdelingen og ta rimelig hensyn til alle leger i spesialisering på avdelingen når utdanningstiltak planlegges.

3.4 Internundervisning
Det skal gjennomføres 90 min internundervisning pr. uke, hvorav minimum 45 min må være emner relatert til grenutdanningen i geriatri, mens den andre timen kan være rene indremedisinske temaer ved gruppe-II institusjon. Ved gruppe I institusjoner kreves 90 minutter grenspesifikk undervisning. Undervisningen skal være organisert i henhold til oppsatt temaplan og foregå til faste tider. Undervisningen skal dekke sentrale geriatriske problemområder og kan formidles i ulike former som for eksempel forelesninger, kasusdiskusjoner og tidskriftreferater. Både avdelingens spesialister og leger i spesialisering skal ha ansvar for presentasjon ved internundervisningen.

GerIT er en nettbasert og landsdekkende undervisningsform som godkjennes som en del av undervisningstiden.

3.5 Selvstudium
Leger i spesialisering har krav på skjermet lesetid i henhold til lokale avtaler i helseforetaket. Se overenskomst Del II (A2) mellom Spekter og Legeforeningen § 4.1

3.6 Kursutdanningen
Kursutdanningen i geriatri skal sikre en teoretisk gjennomgåelse av emner som er vesentlige og sentrale innen geriatrien. Krav til kursutdanning finnes under spesialistreglene i geriatri. Noen av kursene er obligatoriske, resterende krav til kursutdanning skal dekkes av valgfrie kurs. Se også kurs i kurskatalogen på nettsiden for geriatri.

For de obligatoriske kursene er det satt ned en nasjonal kurskomité som sikrer at kursene dekker det geriatriske fagfelt og hindrer unødig emnemessig overlapping. Universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø står som ansvarlige kursarrangører.

3.7 Progresjon i utdanningen
Utdanningstilbudet må gi legen anledning til stadig progresjon i tilegnelsen av faget geriatri. Et strukturert utdanningsprogram, tilpasset utdanningsplan for hver lege i spesialisering, sjekkliste, personlig veiledning og nødvendig deltakelse på kurs er avgjørende for å nå dette målet. Det bør legges til rette for deltakelse i akademiske prosjekter.

3.8 Annen relevant utdanning
Alderspsykiatri, nevrologi, allmennpraksis, sykehjemspraksis i godkjent sykehjem.

3.9 Litteratur

Tidsskrifter som anbefales:

Journal of American Geriatric Society ( JAGS )
Age and ageing
Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences
Journals of Gerontology Series B: Psychological Sciences and Social Sciences
Aging Clincal and Experimental Research
Journal of Nutrition Health and Ageing
Journal of Geriatric Psychiatry

Lærebøker:
Norske

Geriatri i praksis / Knut Laake. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.
ISBN 82-05-30506-4. til ny norsk lærebok kommer

Demens: fakta og utfordringer: en lærebok. Forfattere Knut Engedal, Per Kristian Haugen, Anne Brækhus Utgave 4 Forlaget Aldring og helse, 2005. ISBN 8280610510, 9788280610515.

Alderspsykiatri i praksis: lærebok. Knut Engedal Utgave 2. Forlaget Aldring og helse, 2008. ISBN 8280610847, 9788280610843

Aldring og hjernesykdommer. Red. Knut Engedal, Torgeir Bruun Wyller. Akribe, 2003. ISBN 8279500812, 9788279500810

Andre

Generelle:

Hazzard's geriatric medicine and gerontology
Forfattere: Jeffrey B. Halter, Joseph G. Ouslander, Mary Tinetti, William R. Hazzard, Stephanie Studenski, Kevin High, Sanjay Asthana Redaktører Jeffrey B. Halter, Joseph G. Ouslander, Mary inetti Mary inetti, Stephanie Studenski Utgave 6, Utgiver McGraw Hill Professional, 2009 ISBN 0071488723, 9780071488723

The Oxford Textbook of Geriatric Medicine – 2nd Edition 2003 Edited by J. Grimley Evans, T. Franklin Williams, B. Lynn Beattie, J.-P. Michel and G. K. Wilcock Oxford: Oxford University Press, 2003. ISBN 010-852809-4

Brocklehurst's Textbook of Geriatric Medicine and Gerontology, by R.C. Tallis (Author), Howard M. Fillit (Author) Churchill Livingstone; 6th Revised edition edition 2002 ISBN-13: 978-0443070877.

The Merck Manual of Health & Aging
Forfattere Mark H. Beers, Thomas V. Jones Redaktører Mark H. Beers, Thomas V. Jones Utgiver Ballantine Books, 2005. ISBN 0345482751, 9780345482754

Spesielle tema:
Geriatric emergency medicine., by SW Meldon, OJ Ma, R Woolard. American College of physicians. The MacGraw-Hill Companies 2004. ISBN 0-07-138385-9.

Cardiovascular disease in the elderly, by Wilbert S. Aronow, Jerome L. Fleg, Michael W. Rich. Informa Health Care, 2008, ISBN 1420061704, 9781420061703

Medical problems in women over 70 by Rees M, Keith LG ed.
Oxon: Informa Healthcare, 2007. ISBN 978-0-415-37352-4

The Aging Kidney in Health and Disease. Forfattere Juan F. Macías Núñez, J. Stewart Cameron, Dimitrios G. Oreopoulos. Utgiver Springer, 2007 ISBN 0387726586, 9780387726588

Merck Manual in geriatric Medicine

4 Evaluering

4.1 Evalueringsmetoder

Det kreves kursbevis fra obligatoriske emnekurs i geriatri.
Det kreves attest for gjennomført tjeneste Standardattest for utført legetjeneste
Det kreves attestert sjekkliste med ferdigheter legen har erhvervet seg og attestert liste over utførte foredrag.

Det kreves egnethetsvurdering fra veileder. Denne kan inkluderes i attest for gjennomført tjeneste. Attestene vedlegges spesialistsøknaden.
I tillegg skal legen selv evaluere sitt undervisningstilbud og sin egen spesialistutdanning ut fra angitte kriterier. Dette vil tjene som en kvalitetskontroll av den enkelte utdanningsinstitusjon. Tilbakemelding fra lege i spesialisering kan gis til veileder, og i forbindelse med innlevering av årlig Rapport om spesialistutdanning til Legeforeningen. Leger i spesialisering skal også delta når spesialitetskomiteen besøker avdelingen for å evaluere spesialistutdanningen.

4.2 Evaluering av lege i spesialisering
Evaluering av legen i spesialisering gjøres gjennom observasjon, rapport og skriftlig redegjørelse. Det er ingen spesialisteksamen i Norge. Veiledningssamtalene er et viktig redskap i evalueringen. I veiledningssystemet bør det være innarbeidet mekanismer for evaluering av både legen og utdanningsavdelingen.

Det bør foregå en fortløpende evaluering av både utdanningsopplegget ved avdelingen, og evaluering av lege i spesialisering. Legeforeningen anbefaler evaluering av leger i utdanningsstilling minst 2 ganger i året.

Evaluering gjøres jevnlig gjennom hele spesialistutdanningen ved at veileder og lege i spesialisering går igjennom prosedyrelistene og individuell utdanningsplan. Vurderinger gjøres også i forhold til forventet innhold i gruppe II og gruppe I-tjenesten.

Se oppslagene Evaluering av faglig progresjon i spesialistutdanningen og Anbefalte retningslinjer: Vurdering av om tjenesten til en lege under spesialisering kan attesteres tilfredsstillende gjennomført.

4.3 Evaluering av læringsrammene
Avdelingens utdanningsvirksomhet skal evalueres fortløpende. Utdanningsutvalget skal utarbeide generell utdanningsplan for geriatri, evaluere og oppdatere denne hvert år.
Det skal foreligge undervisningsplan med relevante tema fra geriatrien, det bør ligge faste veiledningstimer i arbeidsplanen på avdelingen slik at disse sikres gjennomført. Lege i spesialisering skal ha skjermet fordypningstid, og denne bør settes opp i vakt/arbeidsplanen på avdelingen. Avdelingsleder, utdanningsutvalg og veileder skal påse at tiden avsatt til undervisning, veiledning og fordypningstid blir brukt etter hensikten.

Spesialitetskomiteen i geriatri

Oktober 2011

I elektronisk utgave av denne målbeskrivelse og gjennomføringsplan er det lenker til oppslag på Legeforeningens nettsider www.legeforeningen.no