1. Innledning
Norsk Ortopedisk Forening og Spesialitetskomiteen anbefaler at målbeskrivelsen benyttes aktivt som hjelpemiddel for leger i spesialisering (LIS), utdanningsutvalg, veiledere og ledere av ortopediske avdelinger. All nødvendig opplæring og utdanning til den ortopediske spesialitet skal kunne gis ved ortopediske avdelinger.
Ortopedisk kirurgi er et stort og meget variert fagfelt. Det egner seg godt for å gi fremtidige spesialister solid basis for atraumatisk bløtvevsbehandling, håndtering av benvev og artroskopiske teknikker.
1.1. Definisjon
Faget omfatter håndtering av skader og lidelser i muskel/skjelettapparatet. Mer spesifikt innebærer dette forebygging, diagnostikk, konservativ og operativ behandling og etterbehandling, samt mestring av komplikasjoner. Det omfatter kvalitetssikring innenfor samme område, både for enkeltpasienter og ved etablering av standarder lokalt, regionalt eller nasjonalt. Faget innebærer fagutvikling og forskning, utdanning av spesialister og kontinuerlig etterutdanning av ferdige spesialister. Det omfatter også feltene holdninger, profesjonalitet og etikk, samt forebygging og bedømmelse av følgetilstander etter ortopediske skader og sykdommer, og samarbeid mellom andre spesialiteter og yrkesgrupper.
Etter endt utdanning skal spesialisten kunne løse overordnede legeoppgaver ved en generell og gjennomsnittlig norsk ortopedisk avdeling og inneha overordnet vaktkompetanse.
En nyutdannet spesialist er ikke forventet å kunne ivareta generell kirurgiske oppgaver eller høyspesialiserte ortopediske prosedyrer på universitetsnivå. Slike oppgaver kan med fordel legges inn i de ulike avdelingers etterutdanning ut fra ulik funksjonsfordeling, og etter avdelingenes egen virksomhetsprofil.
1.2. Spesialitetens funksjon og virkeområde
De fleste ortopeder vil arbeide med diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten ved offentlige sykehus. Noen vil arbeide ved private institusjoner, som praktiserende spesialister eller innenfor trygde- og forsikringsmedisin. Andre vil primært drive forskning, forebyggende virksomhet eller ha funksjoner hvor ortopedisk spesialitet er nødvendig eller ønskelig.
Avhengig av lokale forhold, vil den ortopediske kirurg ha arbeidsmessig grensesnitt mot en rekke andre hoved- og grenspesialiteter. De vanligste vil være radiologi, anestesi, kirurgiske grenspesialiteter, ulike indremedisinske grenspesialiteter, samt revmatologi, fysikalsk medisin, nevrologi og nevrokirurgi. Ortopeder vil også ha relasjon til fagfelter som idrettsmedisin og trygde- og forsikringsmedisin.
1.3. Kvalitetssikring av medisinsk virksomhet i faget
Spesialitetens egenart er mangfoldigheten og fagets størrelse og variasjon innebærer en rekke muligheter for kvalitetssikring av spesialister, LIS og avdelinger.
Eksempler er operasjonslister, kurs- og kongressdeltagelse, krav til utdanningsavdelinger (f eks godkjenning for ulike tidsperioder, gruppeføring av avdelinger), innføring og deltakelse i forskning og fagutvikling, internundervisning, veiledning og supervisjon, lokale og regionale eller nasjonale metodebøker, nasjonale registre, standardiserte godkjenningsordninger, kvalitetsutvalg, spesialitetskomite, eventuelt spesialisteksamen.
1.4. Sikring av standard
Standard sikres i første rekke ved de formelle spesialistreglene. Tjenestetiden skal inneholde minimum 2 år ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling og minimum 1,5 år ved gruppe I avdeling. Det kreves i tillegg kurs i administrasjon/ledelse, grunnleggende bruddbehandling, kurs i pre, per og postoperativ behandling og intensivmedisin (PPP kurs) og ytterligere et antall definerte ortopediske spesialkurs, samt dokumenterte operasjonslister etter spesifiserte krav.
En slik utdanning vil hevde seg godt mot egne, nasjonale og internasjonale standarder.
1.5. Fagets plass/nivå i helsetjenesten
Fagets elektive del er plassert i annenlinjetjenesten. I håndtering av akutte skader er det plassert dels i første, dels i annenlinjetjenesten. Spesialisten vil som regel arbeide som overlege ved ortopediske eller kirurgiske avdelinger.
2. Læringsmål for spesialistutdanning i ortopedisk kirurgi
2.1. Generelle læringsmål
Legene skal ved fullført utdanning mestre basal kirurgisk teknikk, ha generell diagnostisk kunnskap, kunnskap om de vanligste generelle komplikasjoner etter operativ ortopedisk behandling, og om etterbehandling. De skal ha fått erfaring i kommunikasjon, profesjonalitet og etikk knyttet til arbeid med pasienter og pårørende, arbeidskolleger og andre helsearbeidere. De skal også ha fått opplæring i dokumentasjon/nødvendig IT kunnskap og generell fagutvikling.
2.2. Spesifikke læringsmål
2.2.1. Krav til kunnskaper
LIS skal ha kunnskapsmessig bakgrunn for å vurdere diagnostikk og behandlingsmetoder knyttet til konservativ og operativ ortopedisk virksomhet, pasientinformasjon og aktuell forskning og viten knyttet til alle hovedfelter innen ortopedi.
Egnede metoder for å oppnå slik kunnskap er mester/svenn læring, kursutdanning, internundervisning, selvstendig faglig fordypning og erfaring ut fra avdelingens praksis eller funksjonsfordeling. De obligatoriske kursene skal sikre at LIS har et felles sett av kunnskaper innen de ulike deler av faget, uavhengig av aktuell utdanningsavdeling.
2.2.2. Krav til ferdigheter
LIS skal ved fullført utdanning beherske de vanligste operative inngrep og konservative behandling innen de områder som er nedfelt i operasjonslistene. Vedkommende skal gjenkjenne og i praksis kunne behandle de ulike komplikasjoner som kan oppstå, og ha dannet seg erfaring i kommunikasjon, informasjon og dokumentasjon rundt slike behandlingsmessige forhold.
Egnede metoder er mester/svenn prinsippet i den operative situasjon, kommunikasjon på avdelingsmøter, komplikasjonsmøter, røntgenmøter, visittgang med og uten supervisjon, samt poliklinikkarbeid med nyhenviste pasienter og kontrollpasienter. Supervisjon fra veileder eller annen spesialist i faget er også godt egnet for å oppnå nødvendige ferdigheter.
2.2.3. Krav til holdninger og (faglig) etikk
Egne livserfaringer og personlighet vil ligge til grunn for holdninger og fagspesifikk etikk.
Utdanningsavdelingens generelle kultur og uttrykk i slike forhold, rettledning fra veiledere og avdelingens holdninger slik de kommer til uttrykk i interne møter vil være de beste læringsmetoder for å modifisere og videreutvikle legenes grunnholdninger i positiv retning.
2.2.4. Krav til erfaring og kvalitet
Krav til erfaring og kvalitet er i første rekke nedfelt i minimumskrav til tjenestetid, operasjonslister, kurskrav og teoretisk kunnskap, slik det er beskrevet ovenfor (pkt 1.4)
3. Gjennomføringen av spesialistutdanningen
Alle utdanningsavdelinger skal ha utdanningsutvalg, generell utdanningsplan, individuelle utdanningsplaner og et undervisningsprogram. De skal sende årlige utdanningsrapporter til Legeforeningen.
Alle LIS skal ved sin avdeling gis opplæring i atraumatisk vevsbehandling, artroskopisk trianguleringsteknikk og teoretisk og praktisk innføring i mestring av de vanligste komplikasjoner etter ortopedisk kirurgi.
Det anbefales at seksjonerte og/eller større utdanningsavdelinger i størst mulig grad legger opp utdanningen i perioder eller blokker, slik at læringseffekten blir konsentrert for den enkelte LIS. Man kan også vurdere vaktfrie perioder ved store avdelinger, for å øke utbyttet av elektive opplæringsperioder.
3.1. Klinisk opplæring/supervisjon i tjenesten
Opplæringen skal foregå under supervisjon. Visittgang, poliklinisk virksomhet og vaktarbeid skal også kunne foregå under supervisjon.
Operasjonsliste/attestasjonsskjema skal sikre at LIS utfører det minimum av operasjoner som anses nødvendig for å inneha de tekniske ferdigheter og evne til å beherske uventede operative situasjoner. I tillegg fungerer den som sjekkliste, slik at progresjon i utdanningen kan følges med jevne mellomrom. Listene skal attesteres av medisinsk faglig ansvarlig ved hvert sted LIS tjenestegjør.
3.2. Veiledning
LIS skal ved tiltredelse umiddelbart få tildelt veileder som er overlege og spesialist i faget. Det må avholdes jevnlige og planlagte veiledningsmøter, i startfasen anbefales månedlige veiledningssamtaler. De samme sjekkpunkter gjennomgås ved hvert møte. Hensikten er å følge progresjon, ta opp og bearbeide positive og negative sider ved utdanningsforløpet, bidra til gode holdninger, og gi råd til LIS om prioriteringer som har relasjon til utdanningen. Det skal innen rimelig tid i utdanningsforløpet gis en vurdering av legens egnethet i faget. Skriftlig referat fra veiledningsmøtene sendes leder for utdanningsutvalget og medisinsk fagansvarlig.
3.3. Individuell utdanningsplan
Ved første veiledningsmøte bør LIS og veileder utarbeide en individuell utdanningsplan som skal danne grunnlaget for utdanningsforløpet. Planen skal gjøres kjent for avdelingens ledelse og utdanningsutvalget, slik at forløpet kan tilpasses de øvrige LIS utdanningsplaner og avdelingens virksomhet.
3.4. Internundervisning
Det anbefales minimum 90 minutter internundervisning pr uke. Denne bør legges slik at alle LIS kan delta. Undervisningen kan etter avtale legges til hele dager. Ansvaret bør deles mellom LIS og ferdige spesialister etter en rulleringsplan. I løpet av en 3 års periode bør alle sentrale temaer gjennomgås. Sentrale temaer vil være de samme som behandles ved de ulike obligatoriske kursene. Lederen i utdanningsutvalget er ansvarlig for tilstrekkelig variasjon og rimelig fordeling.
3.5. Selvstudium
Ortopedisk kirurgi er et fag med betydelig krav til teoretisk kunnskap. Selvstudium er vesentlig for å bidra til aktiv læring og bidrar til å plassere ansvar for egen utdanning på den enkelte LIS. Det anbefales minimum 4 timers fordypning i løpet av en uke til selvstudium. Fordypningstiden kan med fordel samles opp og legges til hele dager. Avdelingen har ansvar for at fordypningstid legges inn i tjenesteplanen innen normal arbeidstid og blir reelt benyttet.
3.6. Kursutdanning
Hensikten med kursutdanning og spesielt med de obligatoriske kursene er å sikre et sett av felles kunnskap blant spesialistene, uavhengig av hvilken avdeling de er utdannet fra. Det anbefales at basalt bruddkurs og PPP kurs tas tidlig i utdanningen. Valgfrie kurs anses viktige slik at LIS også får anledning til å profilere seg i eget interesseområde.
3.7. Progresjon i utdanningen
Progresjon eller stagnasjon i kunnskap og tekniske ferdigheter må være tema ved veiledermøtene gjennom hele utdanningsforløpet.
3.8. Annen relevant utdanning
Fordypningsstillinger er egnet for LIS som ønsker å vektlegge spesielle deler av faget under utdanningstiden. Det kan f eks dreie seg om forskningsoppgaver eller opparbeidelse av spesielle ferdigheter.
Utdanningsavdelinger som har tilgang til simulatortrening og disseksjonsøvelser bør benytte dette.
3.9. Litteratur
Det eksisterer flere sentrale oppslagsverk innen faget. Avdelingen må sørge for at enkelte egnede slike er tilgjengelige. I tillegg bør avdelingens utdanningsutvalg og faglige ledelse anbefale aktuell litteratur avhengig av avdelingens profil og virksomhet. Alle LIS må ha tilgang til litteratur via nett.
4. Evaluering av LIS og tjenesten
4.1. Evalueringsmetoder
Systematisk egnede evalueringsmetoder er veiledningsmøter og medarbeidersamtaler med aktiv bruk av målbeskrivelse, operasjonslister, individuell utdanningsplan av avdelingens utdanningsplan. Møtene skal forberedes av alle parter. Andre egnede metoder er kurs med avsluttende kursprøver.
Evaluering av personlig egnethet, etikk, holdninger, kommunikasjonsevne og profesjonalitet egner seg for møter hvor LIS, veileder og ledelse tar opp tilbakemeldinger som kommer fra pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.
Bruk av egen kritisk sans er en viktig og egnet evalueringsmetode, idet tilbakemelding til LIS og andre leger ofte kommer i daglig meningsutveksling.
4.2. Evaluering av LIS
Evaluering av LIS gjøres i hovedsak etter metoder beskrevet ovenfor i pkt 4.1. Den systematiske og planlagte evaluering bør foregå under veiledningssamtalene. Egenevaluering bør være en kontinuerlig prosess.
Den avsluttende attest skal inneholde en evaluering om tjenesten har vært tilfredsstillende utført.
Alle utdanningsavdelinger har ansvar for å etablere et system for kontinuerlig attestasjon av LIS’ operasjonsaktivitet.
4.3. Evaluering av læringsrammene
Spesialitetskomiteen bør årlig, i forbindelse med avdelingenes utdanningsrapporter, vurdere gruppeføring og tellende utdanningstid ved de ulike avdelinger. Komiteen bør også anbefale eventuelle endringer i utdanningspraksis der dette anses fornuftig. De samme vurderinger gjøres ved avdelingsbesøkene hvert 4 år.
Hver utdanningsavdeling bør i sin årlige rapport innarbeide en tallmessig beskrivelse av hvor mange LIS som har oppnådd spesialitet, eller hvor mange som har gjennomført hele utdanningsprogrammet som tilbys ved aktuelle avdeling. Operasjonsoversikten bør inneholde hvor stor prosentandel som er foretatt med LIS som hovedoperatør, slik at dette kan jevnføres med de ulike legenes aktivitetstall. Det bør også spesifiseres hvorvidt og med hvilket omfang LIS regelmessig er innarbeidet i dagkirurgisk og annen elektiv virksomhet.
______________________________
I elektronisk utgave av denne målbeskrivelse og gjennomføringsplan er det lenker til oppslag på Legeforeningens nettsider www.legeforeningen.no