Spesialiteten barnekirurgi omfatter forskning, diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer i neonatal-, spedbarns- og eldre barne-alder. Dette omfatter:
a) Medfødte misdannelser, hovedsakelig i thorax, abdomen og urinveier, og tumores hos barn.
b) Ervervede kirurgiske tilstander.
Spesialistgodkjenning i barnekirurgi krever dokumentasjon av teoretiske kunnskaper ervervet gjennom deltakelse i kurs innenlands og utenlands. Barnekirurgiske kunnskaper og tekniske ferdigheter dokumenteres ved at man har utført et minimum av neonatalkirurgiske og andre barnekirurgiske diagnostiske og terapeutiske inngrep under supervisjon og ved selvstendig arbeid. Det må dokumenteres utført tjeneste i godkjent utdanningsstilling i henhold til de krav som er oppført i "Årbok for Den norske lægeforening".
Der kreves stadig oppdatering av teoretiske og praktiske kunnskaper, både av utdanningskandidat og den ferdige barnekirurg. Det påhviler utdanningsavdelingene å legge forholdene til rette for utdanningskandidaten, slik at han/hun har mulighet til en systematisk praktisk og teoretisk opplæring.
Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeidet i foreningens kvalitetsutvalg arbeide mot felles mål innen kvalitetssikring.
Barnekirurgi som fag skal utføres ved barnekirurgisk spesialavdeling. Slik avdeling finnes p.t. ved Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Regionsykehuset i Trondheim.
Ved avdelingen skal det også være barnekirurgisk poliklinikk med mulighet for henvisningspraksis, kontrollvirksomhet og mindre polikliniske inngrep. Avdelingen har et naturlig samarbeid med anestesileger, pediatere, leger innen andre kirurgiske spesialiteter, obstetrikere, barnerøntgenologer, patologer og laboratorieleger, inklusive fagfolk innen isotoplaboratorier.
Det må skjelnes mellom virksomheten ved barnekirurgiske spesialavdelinger, og den delen av kirurgi på barn som nødvendigvis må foregå ved generelle kirurgiske avdelinger ved sentral- og fylkessykehus (f.eks. hernier, testisretensjon, fimoser og akutte abdominaltilstander).
Spesialistutdanningen skal gjøre kandidaten kvalifisert til behandling av medfødte misdannelser og onkologisk kirurgi, så vel som den generelle kirurgi på barn.
Målsettingen med utdanningen er at kandidaten skal tilføres selvstendig bakvaktskompetanse for å kunne arbeide som overlege ved en barnekirurgisk spesialavdeling, og ha kunnskaper innen de fagområder som er beskrevet under punkt 1.1.
Ved siden av den teoretiske og praktiske kirurgiske kunnskap, kreves gode kunnskaper i embryologi og fysiologi. Kandidaten må ha evne til å omgås barn og foreldre, idet det ikke sjelden er behov for både individual terapi og familieterapi.
Det er viktig at utdanningskandidaten har en god bakgrunn i generell kirurgi før utdanningen innen barnekirurgi påbegynnes. På denne måten vil han/hun kunne få størst mulig utbytte av tiden i utdanningsstilling.
Etter hvert som kandidaten progredierer innen spesialiteten, skal han/hun være i stand til å arbeide mer selvstendig også med de spesielle ting innen neonatal- og onkologisk kirurgi. Det påhviler utdanningsavdelingens ledelse og kandidatens veileder å bedømme kandidatens egnethet innen faget.
Utdanningskandidaten skal i stor grad møte og arbeide med barn med til dels alvorlige sykdommer. I tillegg må han/hun i mange tilfeller være direkte familierådgiver i møte med pasienter og familie der det foreligger alvorlig sykdom. Videre vil han/hun i løpet av sin utdanningstid og i si tt arbeid som spesialist, møte kolleger, medarbeidere og annet helsepersonell, som man er avhengige av for å kunne yte den best mulig oppnåelige behandling av pasientens lidelse. Det kreves derfor at veileder og utdanningsavdeling foregår med et eksempel, som vil utvikle positive holdninger hos kandidaten i forhold til de grupper han/hun kommer i kontakt med.
Utdanningsenheten skal ha et utdanningsutvalg. Ved kirurgiske storavdelinger skal den barnekirurgiske avdeling/seksjon være representert i storavdelingens utdanningsutvalg.
Utdanningskandidaten skal ha en oppnevnt veileder, og utdanningsavdelingen, veileder og utdanningskandidaten skal sammen sette opp et undervisningsprogram for utdanningskandidaten. Den kliniske tjeneste skal skje under supervisjon, og det skal være progresjon i den diagnostiske og tekniske opplæring.
Kandidaten fører sjekkliste for å holde oversikt, sammen med veileder, over gjennomføringen av undervisningsprogrammet og den tekniske utdanning. Sjekklisten skal vedlegges søknad om spesialistgodkjenning.
Utdanningsavdelingen skal ha et strukturert undervisningsprogram på minimum to timer i uken. Sentrale emner innen barnekirurgi skal gjennomgås systematisk. Videre bør kandidaten stimuleres til å holde seg ajour, og nyttiggjøre seg kunnskap fra sentrale barnekirugiske tidsskrift.
Det kreves deltakelse i barnekirurgirelaterte kurs (krav til kursutdanning, se Årboken for Den norske lægeforening). For å kunne følge med i utviklingen innen faget er kandidaten avhengig av deltakelse i kurs på internordisk og internasjonal basis, som et verdifullt supplement til spesialistutdannelsen. Dette er uhyre viktig da de nasjonale kurs, som er barnekirurgisk relatert, er basiskurs og meget generelt anlagt. Spesialitetskomiteen skal avgjøre hvilke utenlandske symposier, møter og kurs som skal være tellende for barnekirurgi.
Kandidaten skal i løpet av sin utdanningsperiode ha gjort opp barnekirurgiske materialer som ledd i produktkontroll, og skal ha publisert minst en artikkel hvor han/hun er førsteforfatter. Videre bør kandidaten i løpet av utdanningstiden ha holdt minst tre foredrag om barnekirurgiske emner i lokale eller andre fora.
Kandidaten har hovedansvaret for tilegningen av teoretisk kunnskap. I tillegg til kurs og internundervisning, er teoretisk utdanning med selvstudier i aktuelle lærebøker og tidsskrifter viktig. Utdanningsinstitusjonen og veileder kan råde kandidaten i valg av litteratur.
Etterutdanning for spesialister i barnekirurgi har til alle tider vært vanskelig, dels på grunn av underbemanning ved avdelingene, dels av økonomiske årsaker. Skal man kunne gjennomføre en stringent plan for videre- og etterutdanning innen spesialiteten, er deltakelse i internasjonale møter en obligatorisk nødvendighet, og det må foreligge økonomiske muligheter. Den foreliggende tariff-festede rettighet til fire måneders tjenestefri fra avdelingen med lønn, forutsettes brukt til etterutdanning. Besøk/hospitering ved større barnekirurgiske sentra i utlandet anbefales, samt deltakelse i internasjonale seminarer, kurs og kongresser. Det er derfor viktig at de økonomiske forhold som muliggjør etterutdanning legges til rette. Det understrekes at etterutdanning er et viktig ledd i avdelingens kvalitetssikring.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding