Grenspesialiteten omfatter organene mamma, thyreoidea og parathyreoidea. Forventet læringsresultat inkluderer også teoretisk kunnskap om endokrine svulster i mage/tarm og binyrer fordi det finnes arvelige varianter som griper inn i forståelsen for, og i utredningen og behandlimgen av, thyreoidea og parathyreoideasykdommer (f. eks. multiple endokrine adenopatier).
Grenspesialitetens hovedfunksjoner vil være å utrede og operere sykdommer i bryst, thyroidea og parathyroidea. Overlapping med andre spesialiteter vil særlig være aktuelt ved endokrine svulster i mage/tarm og binyre og da med grenspesialitetene gastroenterologisk kirurgi og urologi. Det forutsettes derfor at grenspesialister i bryst- og endokrinkirurgi kan utrede og vurdere operasjonsindikasjon, men at den operative behandlingen gjøres i samarbeid med grenspesialister i gastrokirurgi og/eller urologi.
Med øre-nese-hals og thoraxkirurgiske spesialiteter vil det forekomme overlapping når det gjelder svulster med lokal infiltrasjon eller store intrathoracale struma. Det må etableres gode samarbeidsrutiner med onkologiske hode-hals kirurger og med thoraxkirurger i utredning og behandling i slike tilfeller. Behandlingen av lokalavansert cancer thyreoidea legges til regionsnivå. Det bør der etableres team for utredning og behandling av thyreoideacancer som infiltrerer luftveier, øsofagus, omfattende bløtvev eller mediastinum.
Spesialitetens egenart er definert av de organene den omfatter, mamma, thyreoidea og parathyreoidea. Undervisning, veiledning og forskning vil derfor naturlig ha sin hovedoppmerksomhet på disse organene.
Lege i spesialisering (LIS) må ha god kjennskap til de til enhver tid gjeldende manualer og handlingsprogram for de organer spesialitetene dekker. For bryst vil standarden for god medisinsk praksis til enhver tid være definert av den tverrfaglige Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG)’s manual for ”Diagnostikk og behandling av brystkreft” som oppdateres to ganger årlig og finnes på www.nbcg.net. Et godt verktøy til å kontrollere at avdelingen følger manualen, og holder den standard som forventes, ligger i Norsk Bryst Cancer Register (NBCR) som er etablert i samarbeid mellom Kreftregisteret og NBCG. Det forventes å være landsdekkende fra 01.08.08.
For endokrinkirurgien vil standarden for god medisinsk praksis være definert av den tverrfaglige Norsk Neuroendokrin Tumor Gruppes (NNTG) manual for diagnostikk og behandling av nevroendokrine tumores (www.kreftforeningen.no). Det finnes også ”Nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av differensiert thyreoideacancer” på www.kreftforeningen.no. For thyreoidea og parathyreoideaområdet er det foreløpig ikke etablert noe landsdekkende register.
LIS må også være oppmerksom på at det finnes et curriculum for en europeisk endokrinkirurgisk spesialitet med eksamen www.uemsurg.org men dette er ikke noe krav til den norske spesialiteten.
Bryst- og endokrinkirurgi er en grenspesialitet av generell kirurgi. Som basis kreves godkjent spesialitet i generell kirurgi. Tjenesten som kreves kan utføres på en eller flere avdelinger. Samlet tid skal være 3 år, derav minimum 1½ år ved gruppe I sykehus. En skal da ha gjennomført det program som er trukket opp i pkt. 2 og 3. Inntil 2 år kan benyttes også til hovedspesialiteten.
Av spesialister som skal behandle de mest kompliserte tilfellene, kreves betydelig erfaring i tillegg til det (minimum) som er oppgitt i operasjonslistene.
Målområdet for spesialiteten er definert ut fra de organene den skal dekke.
LIS vil i hovedsak arbeide i de sykehusene som har brystdiagnostiske sentra. I hvert av disse vil det være en seksjons- eller avdelingsoverlege som får administrativt ansvar.
LIS må sikres en basal akademisk kompetanse dokumentert ved at vedkommende som et minimum bør ha holdt et foredrag med abstrakt ved nasjonalt eller internasjonalt møte og bør være medforfatter på minst en artikkel.
Utdanningen skal sikre at LIS har medisinskfaglig kompetanse innen eget fagområde.
Særlig brystkreftsiden med sine ”vanskelige diagnoser”, men også endokrindelen pga de mange valg pasienten må gjøre, krever at LIS får utviklet god kommunikasjonsevne. Det samme gjelder når profylaktisk kirurgi (mastektomi, thyreoidektomi) pga arvelig kreft diskuteres.
Begge områder er utpreget tverrfaglige både i diagnostikk og behandling. Det er derfor viktig at LIS trenes i samarbeidsevne, og at veileder fokuserer på dette i samtaler med legen.
Særlig for brystdelen er pasientstrømmen stor. God ledelse, organisering og administrasjon blir derfor viktig for å opprettholde god kvalitet. Som et minimumskrav må derfor LIS ha Legeforeningens administrasjonskurs, men veileder skal også fokusere på dette i samtaler med legen som også bør ta del i prioritering av søknader om utredning og behandling.
En grunnleggende akademisk kompetanse oppøves ved at LIS oppmuntres til å gå gjennom pasientmaterialer og involveres i kliniske protokoller.
Spesifikke thyreoidea- parathyreoidea emner som utdannelsen må dekke (eksempler)
LIS bør gjennom utdanningen erverve gode holdninger overfor pasienter, pårørende, kolleger, medarbeidere og annet helsepersonell. Herunder spesiell evne til å kommunisere ”vanskelige diagnoser” og til å lytte til pasientenes spesielle behov i denne situasjonen. De må også ha vist evne til å samarbeide med andre grupper helsepersonell for å ivareta pasient og pårørende i livskrise.
Veileder for LIS skal i sin attestasjon av tjenesten ta med en vurdering av LIS ferdigheter på dette punkt basert på sin observasjon av LIS under utdannelsen.
Mål for omfang av erfaringer med forskjellige pasientkategorier og mål for de ulike prosedyrer og teknikker er beskrevet i egne lister, se www.legeforeningen.no herunder ”Utdanning og fagutvikling”, Velg ”Spesialiteter” og deretter bryst- og endokrinkirurgi.
3. Gjennomføringen av spesialistutdanningen
Alle godkjente utdanningsinstitusjoner skal ha et utdanningsutvalg, et undervisningsprogram for avdelingen og en individuell utdanningsplan for den enkelte LIS (se spesialistreglenes generelle bestemmelser, § 8).
De spesifikke læringsmål finnes under pkt 2. Operasjonslistene avspeiler at det anses viktig at LIS har fått grundig demonstrasjon av de forskjellige operasjoner før de selv slipper til som hovedoperatør. Også senere i utdannelsen vil veksling mellom det å operere selv og det å assistere kunne gi verdifull kunnskap fordi en da i et mer og mer likebyrdig forhold mellom ”mester” og ”svenn” kan diskutere den konkrete fremgangsmåte i hvert enkel operativt inngrep. Det skal derfor føres kontinuerlige lister over pasienter LIS selv har operert og de han/hun har assistert ved (www.legeforeningen.no) Attestert operasjonsliste vurderes av spesialitetskomiteen ved søknad om spesialistgodkjenning.
LIS skal senest 2 uker etter at hun/han har tiltrådt utdanningsstilling få utpekt en veileder. LIS og veileder har da i felleskap ansvar for at det senest i løpet av en måned er utarbeidet individuell utdanningsplan (se 3.3) for LIS. Den skal i tillegg til mål for det antall operasjoner LIS bør ta del i under utdannelsesperioden i aktuelle avdeling, konkretisere de kurs han/hun skal delta i og planlegge deltagelse i forskning/kvalitetssikring gjennom utdanningsperioden
Veileder vil, i samarbeid med avdelingens ledelse, foreta en løpende evaluering av LIS og forsøke å innrette veiledning slik at den best mulig fyller de behov den enkelte LIS har. Veileder bør i samarbeid med avdelingens ledelse, i løpet av relativt kort tid ta stilling til LIS sin egnethet for vedkommende spesialitet, se www.legeforeningen.no/Utdanning/Spesialistutdanning/Anbefalte retningslinjer: ”Vurdere om tjenesten til LIS vil bli attestert som tilfredsstillende utført”.
Hensikten med å utarbeide individuell utdanningsplan er å tilpasse utdanningen det kunnskapsnivå LIS har når hun/han kommer til avdelingen. Den enkelte LIS og veilederen som er utpekt av avdelingsledelsen har i felleskap ansvar for denne individuelle utdanningsplan som skal dekke forventet tid i avdelingen. Planen skal i hovedsak inneholde de formelle kravene til spesialiteten, den faglige bakgrunnen til LIS, utdanningsbehov og progresjon, samt hvordan LIS skal få gjennomført utdanningen. LIS er selv ansvarlig for progresjonen i spesialistutdanningen, men veileder er ansvarlig for å assistere og følge opp planen for å bidra til en optimal utdanning. Avdelingens utdanningsutvalg skal være kjent med de individuelle utdanningsplanene på avdelingen og ta rimelig hensyn til alle LIS på avdelingen når det planlegges utdanningstiltak. Deltakelse i forskning bør vurderes i utdanningsplanen.
Avdelingen skal ha internundervisning på minimum 2 undervisningstimer (90 minutter) per uke. Denne undervisning kan dekkes både av de fast ansatte legene og av LIS, som da får i oppdrag å sette seg teoretisk inn i et definert område, og formidle resultatet som undervisning av andre. Omtale av kjernepunktene i spesialiteten, slik det er beskrevet under pkt 2 i målbeskrivelsen, bør gjennomføres i en cirka 1½ års syklus. En viktig del av internundervisningen vil være de tverrfaglige møtene som avdelingen er pålagt å holde rundt diagnostikk og behandling av enkeltpasienter (www.legeforeningen.no), men denne tiden inngår ikke i de to undervisningstimene per uke som er nevnt over.
Selvstudium er en vesentlig del av enhver spesialistutdanning. Særlig for tilegnelse av den teoretiske kunnskapsbasis er dette viktig. I overenskomst Del II (A2) mellom Spekter (tidl. NAVO Helse) og Dnlf § 4.1 fastslås at helseforetaket skal legge til rette for at den enkelte lege gis tid til faglig fordypning.
Målsettingen med kursutdanningen er å gi LIS et teoretisk fundament og en oppdatert forståelse for hvor ”frontlinjen” i ny og avansert diagnostikk og anbefaling befinner seg. Det organiseres to nasjonale kurs, et for brystkreft og et for endokrinkirurgi. Kursene må ha multidisiplinær lærerstab som inkluderer bl a endokrinologi, hode-hals kirurgi, plastikkirurgi, patologi, nukleærmedisin, onkologi. Disse kursene bør LIS få tatt så snart det er praktisk mulig etter at hun/han har fått en utdanningsstilling dersom de ikke allerede har tatt dem under den generellkirurgiske utdanningen. Spesialitetskomiteen anbefaler dessuten at LIS deltar i minimum et internasjonalt kurs for hver av de to hovedgrenene, alternativt spesielle konferanser/kongresser som dekker temaet. En må imidlertid være klar over at disse kursene må være godkjent på forhånd dersom en skal få dekning for utgiftene gjennom fond III (www.legeforeningen.no).
Rekkefølgen for de enkelte elementene i utdanningen er ikke av avgjørende betydning utover at en bør sørge for å få med seg de to nasjonale kurs i bryst- og endokrinkirurgi så tidlig som mulig i utdanningen. Det er imidlertid viktig at LIS og veileder sørger for at progresjonen i den operative aktiviteten oppnås slik at listene blir komplett i løpet av den tiden som er satt av for utdanningen. Det må også være et ansvar for seksjons- og avdelingsoverlege ved de avdelingene som er godkjente.
Relevant alternativ utdanning vil være, medisinsk endokrinologi, plastikkirurgi, mammaradiologi, ønh, tumores og hode-hals kirurgi, halsanatomi (”disseksjonskurs”), generell onkologi og patologi. Det er imidlertid ikke krav til slik sideutdannelse og eventuell tid i slike avdelinger teller ikke for godkjenning som spesialist.
Et hovedansvar for evalueringen ligger på veileder som skal ta i betraktning LIS arbeid både i avdeling, poliklinikk og operasjonsstuene. I det ligger det at veileder med regelsmessige mellomrom må sørge for å delta i LIS arbeid på disse områdene for å kunne gi LIS tilbakemelding på hvordan hun/han fungerer. Foran veiledermøter bør veileder også diskutere legens ferdighet med de andre fast ansatte legene ved avdelingen og formidle felles inntrykk til LIS
Evalueringen av LIS gjøres gjennom observasjon og rapport. Det er ingen spesialisteksamen i Norge. Formell evaluering skal holdes minimum to ganger årlig. LIS skal da gi veileder en oversikt over det antall operasjoner LIS har gjort og assistert ved både kumulativt og siden siste samtale. I tillegg skal veileder gi LIS muntlig tilbakemelding på alle de relevante punktene som fremgår av pkt 2 i denne målbeskrivelsen og foreslå forbedringer der det er oppdaget svakheter.
Utdanningsavdelingene evalueres gjennom årlige rapporter og regelmessige besøk av spesialitetskomiteen, som bør ta mål av seg til å besøke minst fem avdelinger per år. Et slikt besøk skal bestå av gjennomgang av avdelingens operasjonsaktivitet innenfor bryst- og thyreoidea- /parathyreoideakirurgi, vurdering av internundervisningsopplegget i avdelingen og gjennomgang av utdanningsplaner og progresjon med hver av LIS i avdelingene. Det skal skrives en rapport for hvert av besøkene som sendes via Legeforeningens sekretariat til utdanningsinstitusjonen.
Se ellers www.legeforeningen.no/ Utdanning/ Spesialistutdanning/ Evaluering av faglig progresjon i spesialistutdanningen og www.legeforeningen.no/ Utdanning/
Spesialistutdanning/Anbefalte retningslinjer: ”Vurdering av om tjenesten til en lege under spesialisering kan attesteres tilfredsstillende utført”.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding
