Amitriptylin og Sarotex tabletter

Amitriptylin og Sarotex tabletter Virkestoff: amitriptylin. PASIENTINFORMASJON

Bruk

Amitriptylin brukes blant annet ved kroniske smerter og ved søvnplager (lave doser) og mot depresjon (høyere doser).

Virkning/egenskaper

Amitriptylin tilhører legemiddelgruppen trisykliske antidepressiver og brukes i lave doser mot kroniske smerter. Amitriptylin virker også sedativt (gir tretthet). Effekt på søvn kommer relativt raskt, mens effekten på smerter kommer gradvis, og hos enkelte kan det ta 2- 4 uker før full effekt på smerter inntrer.  Amitriptylin er ikke avhengighetsskapende.

Dosering

Behandlingen av kroniske smerter starter vanligvis med amitriptylin tabletter 10 mg. Vedlikeholdsdosen er normalt 10-50 mg gitt 2-4 timer før sengetid, da legemiddelet kan gjøre deg trøtt. Legen vil i samarbeid med deg tilpasse dosen.

Tablettene kan tas med eller uten mat.

Uønskede virkninger som kan oppstå

- Bivirkningene er doseavhengige.

- Eldre har økt bivirkningsrisiko.

- Tørrhet i munnen er relativt vanlig.

 - Kognitiv funksjon (hukommelse, innlæring) kan påvirkes, særlig hos eldre. Mange blir søvnige og ukonsentrerte den første tiden av behandlingen.

 - Forstoppelse, kvalme, diare, oppkast, tretthet, hodepine, svimmelhet og vannlatingsvansker kan oppstå.

- Svimmelhet i stående stilling på grunn av lavt blodtrykk, spesielt hos eldre ved høy dosering.

- Hjertebank, forstyrrelser i hjerterytmen kan oppstå.

Forsiktighetsregler

Ved andre samtidige sykdommer/tilstander

Legen bør vurdere ekstra nøye om du skal bruke amitriptylin dersom du lider av ubehandlet trangvinklet glaukom (en spesiell type grønn stær), hjerte-karsykdom, hjerterytmeforstyrrelse, epilepsi, høyt stoffskifte, nedsatt leverfunksjon, bipolar lidelse og problemer med tømming av urinblæren.

Samtidig bruk av andre legemidler

Vær forsiktig med bruk av alkohol, sovemidler og andre sentraldempende legemidler (for eksempel barbiturater) da amitriptylin  kan forsterke den sløvende effekten. Diskuter dette med legen din

Vis også forsiktighet ved bruk av visse midler mot hjerterytmeforstyrrelser (for eksempel betablokkere) og visse typer antidepressiva (for eksempel MAO-hemmere og visse SSRIer).

Graviditet og amming

Trisykliske antidepressiver (der i blant amitriptylin) har hos nyfødte barn gitt abstinenssymptomer i form av skjelvinger og kramper og i enkelte tilfeller gitt sløvhet. En gradvis dosereduksjon og stopp i behandlingen ca. 14 dager før fødsel anbefales. Preparatet skal bare brukes hvis legen vurderer at fordelen oppveier en mulig risiko. I siste del av svangerskapet må preparatet bare brukes på streng indikasjon. Amitriptylin bør kun brukes ved amming hvis legen vurderer det som nødvendig.

Gode råd

- Munntørrhet øker risikoen for hull i tennene; vær derfor nøye med tannhygiene. Vurder om du bør bruke fluor, og børst tennene hyppigere enn du pleier. Munntørrhet kan lindres ved hjelp av tyggegummi (sukkerfri) eller sukkerfrie sugetabletter, spør på apoteket. Ta det opp med legen dersom munntørrhet blir et problem.

- Fysisk aktivitet forebygger og reduserer forstoppelse. Eventuelt kan et mildt avførende middel som laktulose brukes.

Ta med oppdatert liste over hvilke medisiner og eventuelt naturlegemidler/helsekost du bruker ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak).  Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen (interaksjoner)

Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.  

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Eva Nor Buset. Godkjent første gang: 29.10.2013.

Revidert av sykehusfarmasøyt: Eva Borka 8.4.2020. 

Godkjent 27.04.2020 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm.