Bonviva injeksjon

Virkestoff: ibandronat.
PASIENTINFORMASJON

BrukNorsk-revmatologisk-250.jpg
Bonviva (ibandronat) tilhører en gruppe legemidler som kalles bisfosfonater, og brukes ved osteoporose (benskjørhet).
 
Virkning/egenskaper
Dersom man mister mye benmasse, blir skjelettet skjørere og risikoen for brudd øker. Det er vanlig at kvinner etter overgangsalderen og eldre menn taper benmasse. Visse legemidler kan også medføre at skjelettet blir skjørere, for eksempel langvarig bruk av kortison-preparater som Prednisolon.
Bonviva hindrer at benvev nedbrytes, og dermed minsker tapet av benmasse. Det betyr at skjelettet indirekte bygges opp og styrkes og at risikoen for brudd reduseres.
Det vil ta noe tid før Bonviva virker; derfor tar det flere måneder før skjelettet er styrket. 

Dosering
Bonviva injeksjon er i ferdigfylt sprøyte. Vanlig dosering er en ferdigfylt sprøyte a 3 mg (3 ml) satt intravenøst en gang hver 3.måned.
Sprøyten må settes av helsepersonell da den må settes intravenøst, dvs rett inn i en blodåre. 
Det er nødvendig med tilstrekkelig inntak av kalsium (kalk) og vitamin D i tillegg til Bonviva. De fleste må ta dette i form av tilskudd (eks kalktabletter med vitamin D). 
 
Uønskede virkninger som kan oppstå
- Influensalignende symptomer er sett, dog helst i forbindelse med første dose. Snakk med lege eller sykepleier dersom dette varer i noen dager eller blir plagsomt.
Magesmerter, sure oppstøt, kvalme, oppblåst mage, luftavgang fra tarm og diaré eller forstoppelse kan forekomme. 
- Hodepine og muskel-/skjelettsmerter kan forekomme. Kløe/utslett er rapportert.
- I svært sjeldne tilfeller er det sett påvirkning på kjevebenet (bennekrose), hovedsakelig i forbindelse med tannkirurgisk behandling.

- Dersom Bonviva brukes over lang tid (flere år), kan det i sjeldne tilfeller oppstå atypisk lårbensbrudd (tretthetsbrudd). Kontakt derfor lege om du får smerter i en eller begge lår, hofte eller lyske. Begge ben bør da undersøkes. Behandlingsvarighet bør vurderes av lege i samråd med deg, og særlig etter 5 års bruk.

 
Forsiktighetsregler
Ved andre samtidige sykdommer/tilstander: Personer med sterkt redusert nyrefunksjon, skal ikke bruke Bonviva. Har du for lavt innhold av kalsium i blodet (hypokalsemi), skal heller ikke Bonviva brukes. Dersom du skal ha tannkirurgisk behandling, bør du si fra til din tannlege at du bruker Bonviva, se uønskede virkninger.
Samtidig bruk av andre legemidler: Det kjennes ikke til om andre legemidler kan påvirke/interagere mer Bonviva injeksjon. Ved å gi dette som en injeksjon, ser man ikke interaksjon med kalk eller andre mineraler som jern preparater og lignende.

Graviditet/amming: Bonviva skal ikke brukes under graviditet, da det er en mulighet for at fosteret påvirkes. Kvinner som planlegger å bli gravide bør heller ikke bruke Bonviva på grunn av svært langsom utskillelsesprosess og dermed fare for påvirkning av fosteret. Det er ukjent om Bonviva går over i morsmelk. Unngå derfor Bonviva dersom du ammer. Både under svangerskap og amming anbefales tilskudd av kalk og vitamin D for de kvinner som er utsatt for å utvikle osteoporose.
 
Gode råd
For ytterligere å forebygge osteoporose, bør røyking og høyt alkoholinntak unngås . Det er viktig å være i bevegelse og i aktivitet for å unngå tap av benmasse. Sørg også for tilstrekkelig kalktilskudd, enten via kosthold eller ved tilskudd av kalktabletter Når kalk brukes, bør de fleste også bruke vitamin D (fra tran produkter eller via tabletter som inneholder både kalk og vitamin D) for å sikre at kroppen nyttiggjør seg kalk.
 
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Oppgi også om du bruker naturmidler eller helsekost. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen (interaksjoner).


Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Norsk Revmatikerforbund og Norsk Psoriasis og eksemforbund. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Muntlig informasjon bør derfor alltid følge den skriftlige. Pasienter som på eget initiativ henter ut informasjonsarkene, bør alltid rådføre seg med behandlende lege vedrørende bruk av legemidlet. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kirsten Viktil
Revidert av sykehusfarmasøyt: Eva Borka

Fornyet godkjenning 19.09.13 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm