Bruk
Febuksostat brukes ved urinsyregikt.
Urinsyregikt er forbundet med for høyt nivå av urinsyre (urat) i kroppen. Det kan føre til dannelse av krystaller av urinsyre i og rundt leddene og nyrene. Disse krystallene kan forårsake plutselig, kraftig smerte, med rødhet, varmefølelse og hevelse (anfall av såkalt urinsyregikt). Hvis tilstanden ikke behandles, kan det samle seg opp større mengder urinsyre (tofi) som kan forårsake skade på ledd og bein.
Virkning/egenskaper
Febuksostat reduserer produksjonen av urinsyre, nivået i blodet blir lavere og dannelsen av krystaller kan stoppes. Symptomer som smerte og hevelse reduseres.
Dosering
Startdose vil som regel være 40 mg daglig de første 2 ukene. Hvis blodprøver viser at man ikke oppnår ønskede urinsyrenivåer i løpet av 2-4 uker, kan det være aktuelt å øke dosen til 80 eller 120 mg.
Tablettene mangler delestrek, men kan deles ved hjelp av en «tablettdeler». Tablettene kan tas uavhengig av matinntak.
Behandlingen med febuksostat bør ikke begynne før et akutt anfall av urinsyregikt har gått helt tilbake.
Studier på pasienter har vist at urinsyregikten kan blusse opp i tiden etter oppstart av behandlingen uten at man er sikker på årsaken. For å unngå dette, er det vanlig å bruke forebyggende behandling med betennelsesdempende midler, NSAIDs (som for eksempel naproksen) eller kolkisin noen dager før oppstart og en periode under behandling med febuksostat. Langvarig bruk av NSAIDs bør unngås, eventuelt kan en syrehemmer tas i tillegg for å beskytte magen. Hvis urinsyregikt blusser opp under pågående febuksostatbehandling, bør behandlingen ikke stanses.
Har du glemt en dose, tar du den så snart du husker det så sant det ikke er like før du skal ta neste dose, da hopper du over den glemte dosen og tar neste dose til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Uønskede virkninger som kan oppstå hos opp til 1 av 10 brukere av febuksostat:
- Økning i leverfunksjonsprøver, dette vil avdekkes av blodprøver som bør tas før oppstart og regelmessig under behandling
- Hodepine, løs mage og eventuelt diare, samt kvalme
- Utslett, ødem (væskeopphoping)
- Oppbluss av urinsyregikten. Ved å forebygge med f.eks NSAIDs (f.eks: ibux, naproksen) og kolkisin (se over) er det mindre risiko for dette
Sjeldnere, færre enn hos 1 av 100 brukere:
- Endring i stoffskiftet og økt blodsukker, dette kan avdekkes av blodprøver. Søvnløshet, svimmelhet. Nedsatt matlyst. Alvorlig form for hudutslett.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Febuksostat kan påvirke omdanningen av azatioprin (Imurel) som brukes mot flere typer autoimmune tilstander inklusiv noen revmatiske sykdommer. Også merkaptopurin (Puri-Nethol, Xaluprine) som brukes ved noen kreftformer påvirkes. I slike tilfeller må ofte dosen på disse legemidlene reduseres.
Forsiktighet og ekstra vurdering må gjøres om du har andre sykdommer/plager som:
Alvorlig hjerte/karsykdom (som hjerteinfarkt, slag, hjertesvikt eller ustabil angina/brystsmerter) eller hjertesvikt, lever-, nyre- eller stoffskiftesykdom. Det samme gjelder om du har høye urinsyrenivå ved andre tilstander enn urinsyregikt, for eksempel Lesch-Nyhan-syndrom, kreft eller etter organtransplantasjon.
Graviditet og amming:
Det foreligger så langt ikke dokumentasjon på om febuksostat er trygt å bruke av hensyn til fosteret i svangerskap. Unngå å bli gravid under behandling med febuksostat og bruk sikker prevensjon.
Det er ukjent om febuksostat går over i morsmelk. Derfor frarådes amming under bruk.
Gode råd
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturmidler og helsekost. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen (interaksjoner).
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Marit Buajordet dato 05.09.17.
Revidert av sykehusfarmasøyt: Marit Buajordet og godkjent av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius og Øyvind Palmdato 29.08.19.