PASIENTINFORMASJON
Bruk
Ilaris (canakinumab) er et sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel som brukes ved urinsyregikt, ved systemisk juvenil artritt og ved Stills sykdom i voksen alder, samt ved enkelte andre autoinflammatoriske febersyndromer.
Virkning/Egenskaper
Ilaris tilhører klassen "biologiske" legemidler. Ilaris blokkerer effekten av interleukin-1 (Il-1), et cytokin, som ellers bidrar til å øke revmatiske betennelsesprosesser. Ilaris motvirker således betennelses- og immunprosessene.
Ved systemisk juvenil artritt og Stills sykdom vil aktiviteten i den revmatiske sykdommen avta, sykdommen blir fredeligere. Leddplager og systemiske plager som feber bedres. Mange vil føle seg mindre utmattede/trette og senkningen reduseres. Det kan ta noe tid før effekt merkes.
Ved urinsyregikt ses det en opphoping av urinsyrekrystaller i ledd, og disse krystallene danner interleukin-1 som gir betennelse i det aktuelle leddet, kjent som anfall av urinsyregikt. Ilaris reduserer denne betennelsen, og smerte, hevelse og rødhet går tilbake. Ilaris brukes hos voksne pasienter for å behandle symptomer ved hyppige anfall av urinsyregikt hvis annen behandling ikke har virket godt nok. Effekten kommer ganske raskt.
Det er i mange tilfeller aktuelt å kombinere Ilaris med andre legemidler for revmatisk sykdom.
Dosering
Ilaris leveres som injeksjonsvæske i et hetteglass. Injeksjonen settes i underhuden (subkutant). Se mer informasjon og praktisk håndtering under «Gode råd».
Ved Stills sykdom: Vanlig dose for voksne og barn ≥ 7,5 kg er 4 mg/kg (opptil 300 mg) hver 4. uke.
Ved urinsyregikt: Ilaris brukes under et anfall av urinsyregikt, og bør gis så raskt som mulig etter begynnelsen av anfallet for å få best effekt. Vanlig dose er da 150 mg som en enkeltdose. Ny dose kan ikke gis før det har gått minst 12 uker. Se mer informasjon under "praktisk håndtering". Det er aktuelt å fast bruke andre midler som senker urinsyrenivået ditt dersom du har forhøyet urinsyre, da Iliaris er kun ment ved anfall.
Legen avgjør i samråd med deg hvilken dosering du skal ha. Du må ikke endre dosen uten samråd med lege.
Uønskede virkninger som kan oppstå
De mest vanligste rapporterte uønskede reaksjoner er infeksjoner som lungebetennelse og andre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjon, samt mage-tarmkatarr. Kontakt legen dersom du får feber eller andre tegn på infeksjon (vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, sterk lukt av urin eller svie og hyppig vannlating).
Det er også rapportert reaksjoner på injeksjonsstedet som smerte, rødhet, blåmerker, hevelse, utslett og kløe. Dersom du får utslett/kløe over større deler av kroppen, bør du stoppe behandlingen og kontakte lege.
Videre er det rapportert muskel/skjelettsmerter, samt utslag på nyreprøver som ofte er forbigående. Svimmelt er også sett.
- Dersom den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av bl.a. hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre sår i munnen, og økt risiko for infeksjoner. Dette er imidlertid meget sjeldent ved de doser som vanligvis brukes. Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Det anses som liten risiko for interaksjoner mellom Ilaris og andre legemidler generelt, men unntak er kombinasjoner med andre biologiske immundempende midler som f.eks TNF-hemmere fordi det bl.a. kan øke risiko for infeksjoner. Slike kombinasjoner frarådes.
Ved andre samtidige sykdommer:
Ved infeksjon: Unngå å bruke Ilaris dersom du får en infeksjon. Kontakt lege for nærmere vurdering med hensyn til infeksjonsbehandling og hvor lenge du må ha pause fra Ilaris. Hvis du har diabetes (sukkersyke) eller i utgangspunktet et nedsatt immunforsvar, kan du lettere få ulike infeksjoner. Hvis du tidligere har vært smittet med, eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose, slik at den ikke blusser opp igjen under behandling med Ilaris. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om slik tidligere smitte. Informer også legen om du har/har hatt hepatitt B.
Ved kreftsykdommer: Ilaris skal ikke brukes dersom du har en kreftsykdom, og bare etter nøye vurdering dersom du har hatt en kreftsykdom tidligere.
Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du eventuelt bør ha fra Ilaris, både før og etter operasjonen. Dette gjelder også ved tannbehandling (tanntrekk, rotfylling, tannverk).
Vaksiner: Snakk med legen din. Det anbefales at man unngår vaksiner basert på levende, svekkede virus eller bakterier levende-baserte vaksiner. Influensavaksine og pneumokokkvaksine kan brukes.
Graviditet/amming: En vet ennå ikke om Ilaris er trygg å bruke under svangerskap av hensyn til fosteret. Unngå å bli gravid under behandling med Ilaris og bruk sikker prevensjon. Kvinner anbefales å stoppe med Ilaris 5 måneder før de prøver å bli gravide. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere videre medikamentell behandling med din behandlende revmatolog i god tid. Dersom du blir gravid mens du bruker Ilaris, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling.
Ilaris anbefales ikke brukt ved amming pga manglende dokumentasjon.
Menn kan bruke Ilaris når de prøver å bli fedre.
Gode råd
Praktisk håndtering: Ilaris skal oppbevares i kjøleskap (+2 - +8° C), men må ikke fryses. Følg anvisningene og tegningene i pakningsvedlegget for hvordan injeksjonen skal settes.
La sprøyten få romtemperatur før den settes, da svir den mindre. Se pakningsvedlegget for nærmere informasjon om oppbevaring.
Sjekk at væsken/innholdet i sprøyten er klar uten synlige partikler/korn. Ikke bruk sprøyten dersom den inneholder partikler.
Bruk "ren teknikk": vask alltid hendene før du skal sette injeksjonen. Velg injeksjonssted: Mage, lår, baken eller bakre del av overarmen. Vask injeksjonsstedet godt med spritserviett.
Brukt sprøyte kastes i egnet beholder for å forhindre stikkskader. Når beholderen er full, forsegles den og kastes i husholdningsavfall.
Kontroll: Følg opp de avtalte blodprøvekontrollene. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til blodprøvekontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.
Ikke stopp behandlingen uten etter avtale med legen.
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparater passer sammen (interaksjoner).
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt Espen Uppheim. Dato 21.03.2016. Revidert av sykehusfarmasøyt: Kirsten K. Viktil. Fornyet godkjenning: 26.06.2020 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm