Norsk revmatologisk forening

Medikamenter

Jyseleca tabletter

12. februar 2021

                         PASIENTINFORMASJON


Virkestoff:filgotinib


Bruk
Jyseleca (filgotinib) brukes ved revmatoid artritt (leddgikt). Jyseleca kan gis dersom man ikke har tålt eller hatt utilstrekkelig effekt av annen sykdomsmodifiserende behandling.

Virkning / egenskaper
Jyseleca (filgotinib) er et legemiddel av type «JAK-hemmer» (janus-kinase er et enzym). Hemming av JAK-enzymer medfører at visse betennelsesstoffer (blant annet interleukiner og interferoner) blir mindre aktive, og dermed hemmes betennelsen. Sykdommen blir da fredeligere, og blodprøver som senkning og CRP viser redusert betennelsesaktivitet. Mange vil føle seg mindre utmattede/trette. Det er vist at Jyseleca kan bremse leddødeleggelse.
 
Det kan ta litt tid (uke(r)) før full effekt på sykdomsaktiviteten merkes. Det tar lenger tid før oppbremsing av leddødeleggelsen kan påvises.

Jyseleca kan kombineres med andre legemidler mot leddgikt som methotrexate.

Dosering
Vanlig dosering er en tablett på 200 mg daglig. Det kan være aktuelt med lavere dose (100 mg) hos eldre, eller dersom du har redusert nyrefunksjon. Legen vil i samarbeid med deg bestemme hvilken dose som er egnet.  Tabletten kan tas med eller uten mat, og helst til samme tid hver dag. Det anbefales å svelge den hel, dvs ikke knuse eller dele den.

Dersom du glemmer å ta tabletten til den faste tiden, tar du den så fort du kommer på det innen samme dag. Har det gått lengre tid enn samme dag, skal du neste dag IKKE ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. Du tar da bare den neste tabletten til vanlig tid, og fortsett så som vanlig.

Uønskede virkninger som kan oppstå

- Blant de vanligste rapporterte bivirkninger (opptil hos 1 av 10 personer) er kvalme og svimmelhet. Kvalmen er ofte forbigående. Og det er rapportert infeksjoner av type øvre luftveisinfeksjoner (f.eks. bihulebetennelse), og urinveisinfeksjon. Noe sjeldnere (opptil hos 1 av 100 personer) er det rapportert lungebetennelse (pneumoni) og helvetesild (herpes-zoster infeksjon) Hvis du har diabetes (sukkersyke), eller i utgangspunktet har et nedsatt immunforsvar, kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt legen dersom du får feber eller andre tegn på infeksjon (vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, hyppig vannlating og samtidig svie). Vær oppmerksom på at enkelte infeksjonstegn som feber og CRP kan være lave selv om du har en infeksjon.

- Økning i kolesterolverdier (hyperkolesterolemi), lavt antall hvite blodlegemer eller økt kreatininkinase (CK, som er et muskelenzym) kan ses. Blodprøver vil vise om du får dette.

Generelt: Dersom den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av bl.a. hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre økt risiko for infeksjoner. Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet er for sterk.

Jyseleca er ennå å betrakte som et relativt nytt legemiddel, og bivirkninger ved lengre tids bruk er ikke kartlagt. Man kan derfor ikke utelukke at behandling med Jyseleca kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer. 

Forsiktighetsregler
Andre samtidige sykdommer/tilstander: Jyseleca skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, da sikkerheten ikke er undersøkt i slike tilfeller.

Dersom du har risiko for hjerte-kar sykdom (f.eks. om du røyker, har høyt blodtrykk, høyt kolesterol) eller tidligere har hatt hjerteinfarkt, blodpropp eller har arvelig tendens til blodpropp, har kreft eller skal gjennomgå større kirurgiske inngrep, er du litt mer utsatt for blodpropp dersom du bruker Jyseleca.

Ved infeksjon: Jyseleca skal ikke brukes dersom du har en alvorlig infeksjon. Ved herpes zoster-infeksjon (helvetesild) skal behandlingen avbrytes til utbruddet går over. Dersom du får andre infeksjoner under pågående behandling med Jyseleca må du også kontakte lege for nærmere vurdering med hensyn til infeksjonsbehandling, og hvor lenge du må ha pause fra Jyseleca. Hvis du har vært smittet med, eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose, slik at den ikke blusser opp igjen under behandling med Jyseleca. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om tidligere smitte. Informer også legen om du har/har hatt hepatitt B. Legen vil også undersøke deg spesielt med hensyn til dette.

Vaksiner: Enkelte kan være mer utsatt for å få herpes zoster under behandlingen. Det kan da være aktuelt å ta vaksine mot herpes zoster før oppstart med Jyseleca. Det bør gå noen uker (2-4 uker) før du så starter med Jyseleca, avklar dette med legen din. Før vaksinering bør det vurderes om du bør ha pause fra eventuelt andre immundempende midler du bruker (som for eksempel methotrexat eller annen immundempende medisin). Dette fordi herpes zoster vaksinen er «levende-basert», og det er generelt anbefalt at man unngår levende baserte vaksiner under slik behandlingen. Snakk med legen din.

Influensavaksine og pneumokokkvaksine (mot lungebetennelse) er ikke-levende basert og kan brukes.

Samtidig bruk av andre legemidler: Kombinasjon med andre immundempende midler bør unngås som f. eks biologiske DMARDs som TNF hemmere, andre JAK-hemmere, azatioprin, ciklosporin, takrolimus, da det medfører økt risiko for infeksjoner. Man kan se økt konsentrasjon (effekt) av Jyseleca ved samtidig bruk av noen andre legemidler, bl.a. valsartan (hjertemedisin) og statiner (kolesterolsenkende). Informer derfor lege alltid om hvilke legemidler du bruker, og spør lege eller farmasøyt om interaksjoner.

Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du eventuelt bør ha fra Jyseleca, både før og etter operasjonen.

Graviditet/amming: Det foreligger ikke dokumentasjon på om Jyseleca er trygt å bruke av hensyn til fosteret i svangerskap. I henhold til anbefalinger fra Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer bør sikker prevensjon brukes i 4 uker etter du har sluttet med Jyseleca. Dersom du blir gravid mens du bruker Jyseleca, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere videre behandling med din behandlende revmatolog i god tid.

Det finnes ingen god dokumentasjon på om Jyseleca kan påvirke sædcellene og fertiliteten negativt. Menn som planlegger å bli fedre, bør diskutere sin bruk av Jyseleca med behandlende revmatolog.

Det er ukjent om Jyseleca går over i morsmelk hos mennesker. Unngå amming under bruk av Jyseleca.

Gode råd
Kontroller: Følg opp de avtalte blodprøvekontroller. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til blodprøvekontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.

Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparater passer sammen (interaksjoner) med eventuelle nye medikamenter.

Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftsdato.  

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kirsten K Viktil, dato 11.02.21. Godkjent: Spesialister i revmatologi Marianne Wallenius og Øyvind Palm, dato 12.02.21