Kolkisin brukes i behandling og forebygging av urinsyregikt.
Virkning/egenskaper
Kolkisin har betennelsesdempende og lindrende effekt ved akutt urinsyregiktanfall. Stoffet virker ved å hindre at betennelsesceller og urinsyrekrystaller samler seg i leddene. Kolkisin brukes for å lindre plagene ved et akutt anfall og for å forebygge urinsyregiktanfall. Det kan være aktuelt å kombinere kolkisin med andre legemidler mot urinsyregikt.
Dosering
Forebyggende mot urinsyregiktanfall:
Dersom kolkisin brukes forebyggende, er dosen hos voksne vanligvis 1 tablett à 0,5 mg (= 500 µg) 1-3 ganger daglig.
Behandling av akutt anfall:
Ved akutte anfall doseres ofte kolkisin høyere enn ved forebyggende behandling, og deretter reduseres dosen. Best effekt oppnås ved tidlig behandlingsstart under anfallet. Lege avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha, og hvor lenge behandlingen skal vare.
Tablettene tas med rikelig væske.
Uønskede virkninger som kan oppstå
- Plager fra mage/tarm, for eksempel kvalme, oppkast, diaré og magesmerter er ikke uvanlig spesielt ved litt høyere doser som gjerne gis ved behandling av akutte anfall.
- Kolkisin kan redusere opptak av vitamin B12 fra tarmen.
- Påvirkning av benmargen er sett slik at antall blodceller kan bli lavt.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Samtidig bruk av kolkisin og enkelte legemidler mot infeksjon (erytromycin (Ery-Max og Abboticin ES) og klaritromycin (Klacid)) kan gi for høy mengde kolkisin i kroppen og bør derfor unngås. Samtidig bruk av kolkisin og midler mot høyt kolesterol (statiner) kan gi økt konsentrasjon av statinene og derav blant annet økt risiko for muskelsvakhet (muskelskade). Kolkisin og enkelte midler mot hjerterytmeforstyrrelse (arytmi) som verapamil og diltiazem kan gi økt mengde kolkisin i kroppen og bør unngås. Grapefrukt og grapefruktjuice kan føre til økt mengde kolkisin i kroppen og bør derfor ikke inntas under behandlingen. Samtidig bruk av kolkisin og ciklosporin (Sandimmun) øker faren for alvorlige bivirkninger av begge legemidlene.
Andre samtidige sykdommer: Dersom du har en hjertekarsykdom som f.eks hjertesvikt og tidligere har hatt hjerteinfarkt, nyresvikt, leversvikt eller magetarmsykdom bør det utvises forsiktighet med bruk av kolkisin. Legen din vil vurdere om det er aktuelt at du bruker kolkisin i slike tilfeller. Samme forholdsregler gjelder for eldre og bruk av kolkisin
Graviditet/amming: Studier der kvinner har brukt for Kolkisin i svangerskapet, har ikke vist høyere risiko for uønskede hendelser sammenlignet med kvinner som ikke har brukt Kolkisin. Kvinner som behandles med Kolkisin kan fortsett med behandlingen gjennom svangerskap der man ikke har noen alternativ behandling av sykdommen. Det er ikke anbefalt å bruke dose over 1 mg daglig i svangerskapet. Det foreligger ikke studier om Kolkisin påvirker sædkvaliteten hos menn. Menn som bruker Kolkisin og hvor det ikke er andre behandlingsalternativer, anbefales å fortsette med medikamentet hvis de ønsker å bli fedre. Drøft alltid behandlingen med din revmatolog. En studie av Kolkisin i morsmelk kunne ikke påvise medikamentet i målbare mengder. Spørsmål om amming bør drøftes med revmatolog.
Gode råd
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturmidler og helsekost. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen (interaksjoner).
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Yvonne Lao. Dato: 18.02.10
Revidert av sykehusfarmasøyt: Eva Borka
Fornyet godkjenning: 14.09.2017 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm