Bruk
Leflunomid er et sykdomsdempende antirevmatisk legemiddel som brukes ved revmatiske sykdommer.
Virkning/egenskaper
Leflunomid virker ved å hemme noen av byggestenene som er viktige i dannelsen av visse immun- og betennelsesceller. Dermed dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen og skade av leddene bremses opp. Mange vil føle seg mindre utmattet/trette, smerter og leddhevelse reduseres og blodsenkningen går ned.
Virkningen kommer vanligvis 4-6 uker etter oppstart, ev med ytterligere bedring av effekten i løpet av 4-6 måneder.
Dosering
Leflunomid tabletter tas én gang daglig. Vanlig dose er 20 mg, eventuelt 10 mg daglig. Det kan være aktuelt med en høyere dose de første 3-5 dagene.
Legen avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha. Du må ikke endre dosen uten etter samråd med lege.
Uønskede virkninger som kan oppstå
- Diaré, kvalme, oppkast, nedsatt matlyst, magesmerter, nummenhet, kløe, utslett og økt hårtap er sett.
- Hodepine og svimmelhet kan forekomme, vær da forsiktig med bilkjøring eller betjening av maskiner.
- Lungepåvirkning er sjelden, men dersom du får tørrhoste og tungpust som ikke skyldes infeksjon, må du kontakte lege.
- Lett blodtrykksstigning kan forekomme. Blodtrykket må derfor kontrolleres, spesielt den første tiden etter behandlingsstart.
- Leveren kan påvirkes, det anbefales derfor å være forsiktig med andre stoffer som kan påvirke leveren, f.eks. alkohol og store doser paracetamolholdige smertestillende legemidler (f.eks. Paracet, Pinex, Panodil, Paralgin Forte, Altermol). Både leverfunksjon og nyrefunksjon kontrolleres ved jevnlige blodprøver.
- Produksjonen av hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen kan bli lavere. Det kan medføre sår hals, feber og økt risiko for infeksjoner. Dette er imidlertid meget sjeldent og produksjonen kontrolleres ved regelmessige blodprøver, men kontakt lege dersom slike symptomer oppstår.
- Ved spesielt alvorlige eller plagsomme bivirkninger kan leflunomid "vaskes ut" av kroppen med visse andre legemidler, slik at leflunomid raskere forsvinner ut av kroppen.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Ettersom leflunomid forblir lenge i kroppen etter at du har sluttet å ta legemidlet, kan dette ha betydning for når du kan starte med andre legemidler.
Unngå jevnlig bruk av alkohol pga mulighet for reaksjon fra leveren.
Snakk med lege eller farmasøyt om alle dine legemidler passer sammen.
Ved infeksjon: Lege må vurdere om du skal ha et opphold i leflunomid-behandlingen.
Vaksiner: Snakk med legen din. Det anbefales at man unngår levende-baserte vaksiner. Influensa-, covid-19- og pneumokokkvaksine (mot lungebetennelse) er ikke-levende basert og kan tas.
Graviditet/amming: Unngå å bli gravid under behandling med leflunomid. Kvinner i fruktbar (fertil) alder må bruke sikker prevensjon. Behandling med leflunomid bør avsluttes minst 3,5 måneder før ønsket svangerskap. Snakk med revmatologen om dette.
Leflunomid skal ikke brukes ved amming.
Menn: Det er greit for vordende fedre å bruke leflunomid ved befruktning.
Gode råd
Kontroller: Følg legens anvisning med hensyn til kontroll av blodprøver og blodtrykk. Sjekk med legen hvor ofte du skal ta disse. Ved oppstart eller ved doseendring er det vanlig å ta hyppigere blodprøver og blodtrykk, f.eks hver 14.dag eller en gang pr måned. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til de nevnte kontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.
Praktisk håndtering: Leflunomid tabletter skal svelges hele og med rikelig væske. Det spiller ingen rolle om du spiser eller ikke i forbindelse med inntak av leflunomid.
Ikke stopp behandlingen på egen hånd, snakk med legen din.
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler og naturlegemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid med en oppdatert medisinliste. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene passer sammen (interaksjoner).
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Camilla Bjørnstad. Godkjent første gang: 20.09.2006. Revidert av sykehusfarmasøyt: Espen Uppheim. Sist revidert av sykehusfarmasøyt: Eva Borka
Fornyet godkjenning: 02.03.2025
Fornyet godkjenning av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Anna-Birgitte Aga