Bruk
Naproksen er et betennelsesdempende og smertestillende legemiddel som tilhører gruppen NSAIDs (ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler) og brukes ved revmatiske sykdommer og ved andre betennelser og smertefulle tilstander i muskler og ledd.
Virkning/Egenskaper
Naproksen hemmer dannelsen av prostaglandiner, stoffer som forårsaker betennelse og smerte. Dermed kan plager ved revmatisk sykdom reduseres.
Smertelindring kommer relativt raskt. Videre reduseres stivhet og hevelse i leddene. Mange opplever dermed at daglige gjøremål og fysiske aktiviteter blir lettere å gjennomføre. Naproksen påvirker imidlertid ikke selve sykdomsutviklingen og leddskade ved revmatisk sykdom.
Dosering
Vanligvis doseres Naproksen 250-500 mg 2 ganger daglig. Du bør ta Naproksen i lavest mulig dose og kun ved behov, eventuelt bare i kortere perioder over noen dager. Dette er for å redusere risikoen for bivirkninger. Lege avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha og hvor lenge det er aktuelt for deg å bruke Naproksen.
Tablettene bør svelges hele med rikelig væske og helst utenom måltid.
Uønskede virkninger som kan oppstå
- De vanligste bivirkningene som kan oppstå er plager fra mage/tarm, for eksempel kvalme, sure oppstøt, luft i magen og brekninger.
- Magesår kan oppstå. Dersom du får magesmerter, brekninger eller sort avføring når du bruker Naproksen, må du ikke ta medisinen, men si fra til legen din!
- Andre uønskede virkninger kan være hodepine, svimmelhet, utslett, øresus eller påvirkning av lever.
- Økt pustebesvær hos astmatikere og allergikere kan forekomme.
- Blodtrykksøkning kan forekomme. Pasienter som har hjerte- eller nyresvikt, kan få økt mengde vann i kroppen (ødem) og pustebesvær.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Ikke bruk andre lignende betennelsesdempende legemidler i de perioder du bruker Naproksen (f.eks. legemidler som inneholder ibubrofen eller cox-2-hemmere). Bruk heller ikke tilsvarende reseptfrie betennelsesdempende midler samtidig med Naproksen. Dosen kan da bli for stor og det gir økt risiko for bivirkninger.
Vær spesielt oppmerksom på at samtidig bruk av Naproksen og blodfortynnende midler (for eksempel Marevan og de nye blodfortynnende legemidlene) eller platehemmere kan øke risikoen for blødning, og bør unngås. Diskuter dette med legen din.
Snakk med lege eller farmasøyt om alle dine legemidler passer sammen.
Andre sykdommer: Dersom du har/har hatt problemer med blodtrykket, hjertesvikt, tidligere hjerteinfarkt eller annen hjerte-kar-sykdom, nyresvikt, astma eller magesår bør du unngå naproksen og alltid diskutere med legen din om du unntaksvis kan bruke legemidlet.
Graviditet/amming: Naproksen kan brukes under graviditet, unntatt de to siste månedene av svangerskapet. Naproksen kan brukes ved amming.
Gode råd
- Naproksen kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Har du problemer med å bli gravid bør du ta kontakt med legen.
- Dersom du har behov for smertestillende eller febernedsettende medisin i tillegg til Naproksen bør du spørre farmasøyt eller lege om hvilke legemidler du kan bruke (paracetamol kan brukes).
- Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler og naturlegemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid med en oppdatert medisinliste. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene passer sammen (interaksjoner).
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kristin Larssen, Camilla Bjørnstad
Godkjent første gang: 20.10.2006
Revidert av sykehusfarmasøyt: Espen Uppheim
Fornyet godkjenning: 28.10.13 av spesialist i revmatologi:Marianne Wallenius og Øyvind Palm