Virkestoff: prednisolon
Bruk
Prednisolon er et kraftig betennelsesdempende legemiddel som ligner kroppens eget hormon, kortisol. Medikamentet brukes ofte i lave doser ved kroniske revmatiske sykdommer eller i høyere doser over kort tid i perioder med høy sykdomsaktivitet.
Virkning/egenskaper
Prednisolon reduserer aktiviteten i revmatiske betennelser. Dette medfører at stivheten og hevelsen i leddene blir mindre og dermed kan smertene bli mindre. Også sykdommer med revmatisk betennelse i muskler, blodårer, hud og andre organer kan bedres. Mange vil føle seg mindre utmattet/trette og blodprøver kan vise effekt på betennelsesprøver: redusert senkning og CRP kan ses. Virkningen av Prednisolon kommer fort, ofte fra første dag.
Det er vist at lave doser Prednisolon (5 - 7,5 mg daglig) kan bremse revmatisk leddødeleggelse.
Det kan være aktuelt å kombinere Prednisolon med andre legemidler for revmatisk sykdom.
Dosering
Doseringen fastsettes av legen din og tilpasses den enkelte pasient og sykdom. I mange tilfeller gis høyere doser til å begynne med i en kort periode. For å unngå (langtids)bivirkninger reduseres dosen gradvis når plagene blir mindre. Noen ganger avsluttes behandlingen helt. Men for andre kan det være nødvendig å fortsette med en lav vedlikeholdsdose over lengre tid.
Når dosen skal reduseres, vil du ofte få et doseringsskjema du skal følge. Det er viktig at nedtrapping av dosen skjer gradvis og ikke stoppes brått. Da kan andre uønskede effekter inntre eller sykdommen blusse opp igjen.
Tablettene tas oftest i én samlet dose om morgenen dersom du ikke har avtalt et annet doseringsopplegg med legen din.
Uønskede virkninger som kan oppstå
Mulige bivirkninger er avhengige av hvor høy dose du har og hvor lenge du bruker prednisolon. I lave doser hos voksne og over kort tid (få uker) gir legemidlet få uønskede virkninger. Dette varierer imidlertid fra person til person. Legen vil alltid anbefale at du tar den laveste effektive dose. Generelt kan man si at lave doser er opp til 7,5 mg daglig, mens doser over 15 mg regnes som høye.
- Huden kan ved lang tids bruk bli tørr og tynnere. Daglig bruk av fuktighetskrem anbefales. Ved småskader oppstår lettere rifter eller blødninger i underhuden ("kortisonflekker"). Sårtilhelning kan ta lengre tid.
- Prednisolon i høye doser kan gi rundere ansikt (måneansikt) og fedme som fordeler seg mest rundt magen og nakken. Matlysten blir ofte større og vektøkning kan ses. Dette er bivirkninger som reduseres ved lavere dose og går tilbake når behandlingen avsluttes.
- Benskjørhet (osteoporose) kan ses ved lang tids bruk. Dette skyldes at Prednisolon kan gi tap av kalk i knoklene samtidig som oppbygging av nytt benvev reduseres. Benskjørhet øker risikoen for benbrudd, spesielt i rygg, hofte og håndledd. For å forebygge kalktap anbefales derfor daglig kalktilskudd (ca. 1 gram) og vitamin D3 (400-800 enheter = 10-20 µg) så lenge du bruker Prednisolon.
- Prednisolon kan øke blodsukkernivået og kan utløse diabetes. Dersom du har diabetes må du kontrollere blodsukkeret hyppigere og eventuelt justere dosen av blodsukkersenkende medikamenter (insulin eller andre blodsukkersenkende midler).
- Bruk av Prednisolon i høye doser eller over lang tid sammen med andre betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan irritere mageslimhinnen og gi magesår eller magekatarr. Dette kan forebygges ved å ta et legemiddel som beskytter magen.
-Prednisolon kan gi muskelsvinn med nedsatt kraft i muskulatur. Fysisk trening har en viss forebyggende effekt.
- Blodtrykksøkning og generell væskeopphopning (ødem) kan ses ved høye doser.
- Søvnløshet kan oppstå, spesielt ved høye doser.
- Ved høye doser kan også hetetokter, rødme, svetting og uro/nedsatt konsentrasjon forekomme. I sjeldne tilfeller kan høye doser Prednisolon gi psykiske forstyrrelser.
- Ved lang tids bruk kan Prednisolon medvirke til utvikling av glaukom ("grønn stær") og katarakt ("grå stær") i øyne. Undersøkelse hos øyelege vil kunne påvise dette.
- Hos barn kan prednisolon gi veksthemming.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler og annet: Samtidig bruk av andre betennelsesdempende legemidler som NSAIDs (spør legen din eller farmasøyt), kan irritere mageslimhinnen og gi økt risiko for magesår. Insulin og blodsukkersenkende legemidler: se avsnittet om bivirkninger.
Ved infeksjon: Prednisolon kan skjule symptomer (som for eksempel feber), slik at infeksjoner blir vanskeligere å oppdage. Du bør derfor oppsøke lege hvis du har mistanke om infeksjon, for eksempel svie ved vannlating som tegn på urinveisinfeksjon, eller vedvarende hoste under behandlingen. Ved febersykdom kan behovet for prednisolon øke. Kontakt også lege ved febersykdom, skader, kvalme, brekninger eller diaré.
Vaksiner: Snakk med legen din. Det anbefales at man unngår levende-baserte vaksiner. Influensavaksine og pneumokokkvaksine er ikke-levende basert og kan brukes.
Graviditet/amming: Prednisolon kan brukes i svangerskap for å holde den revmatiske sykdommen under kontroll. Det anbefales å bruke lavest mulig effektiv dose ved bruk over tid. Prednisolon brukes under oppfølging av revmatolog. Prednisolon kan ved indikasjon brukes ved amming.
Gode råd
- Følg doseringen du og din lege har blitt enige om. Ikke stopp behandlingen eller endre dosen på egen hånd.
- Kontakt legen hvis du får en infeksjon mens du bruker tablettene.
- Kontakt legen hvis du får nyoppståtte magesmerter.
- Spis riktig! Ha et sunt kosthold som kan motvirke uønsket vektøkning.
- Regelmessig kontroll av blodtrykk og blodsukker anbefales.
- Det er viktig å pleie huden daglig med fuktighetskrem fordi Prednisolon gjør huden tørr og skjør.
- Dersom du har behov for et middel mot feber, hodepine, tannverk bør du alltid spørre apotekpersonalet hvilket reseptfritt smertestillende middel du trygt kan bruke i kombinasjon med de andre medisinene du tar.
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler og naturmidler du bruker regelmessig og hvilke legemidler du bruker av og til. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen med eventuelle nye medisiner.
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Norsk Revmatikerforbund og Norsk Psoriasis- og eksemforbund. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Muntlig informasjon bør derfor alltid følge den skriftlige. Pasienter som på eget initiativ henter ut informasjonsarkene, bør alltid rådføre seg med behandlende lege vedrørende bruk av legemidlet. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Frank Jørgensen, Kirsten K Viktil
Revidert av sykehusfarmasøyt: Eva Borka.
Fornyet godkjenning: 04.06.2021 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm