Bruk
Tramadol er et smertestillende legemiddel som brukes til behandling av moderate og sterke smerter. Det er et morfinlignende (opioid) legemiddel og er bare aktuelt å bruke dersom svakere smertestillende legemidler ikke gir tilstrekkelig effekt eller ikke kan brukes av spesielle grunner.
Virkning/egenskaper
Tramadol virker ved å endre smerteoppfattelsen og heve smerteterskelen. Ca. 10 % av befolkningen omdanner ikke tramadol til det aktive stoffet som gir smertestillende effekt og vil derfor ikke få god smertelindring.
Tramadol fins i ulike formuleringer: depottabletter og kapsler.Vanlige kapsler gir smertelindring i 3-5 timer. Depottabletter er laget for å gi forlenget virketid, med smertelindring i 12 eller 24 timer. Sjekk nøye hvilken type (formulering) du har fått. Det kan ta ½ -1 time etter inntak før smertelindring oppnås.
Dosering
Vanligvis kan tramadol kapsler doseres 3 ganger per dag og tramadol depottabletter 1 eller 2 ganger per dag. Dosen tilpasses individuelt og må diskuteres mellom deg og legen din. Det er viktig at du ikke øker dosen på egen hånd, men avtaler dette med din lege. Du kan bli bedt av lege eller sykepleier om å vurdere legemidlets effekt (for eksempel på en skala fra 1 til 10) i forhold til din smerteopplevelse, ditt aktivitetsnivå og din livskvalitet. Det kan være aktuelt å kombinere tramadol med andre svakere smertestillende legemidler som for eksempel paracetamol for å få en bedre smertelindring. Diskuter dette med legen din.
Dersom tramadol er brukt over tid (uker, måneder) bør det vurderes å trappe dosen ned gradvis. Lengden på nedtrappingstiden er individuell og kan vare fra noen dager til flere uker. Det avhenger dels av hvor lenge du har brukt legemidlet, samt hvilken dose du har brukt. Diskuter nedtrappingsplan med legen din.
Depottablettene og kapslene tas med eller uten mat. Ikke tygg, del eller knus depottablettene, og svelg dem hele, ellers vil legemidlet frigis for raskt i kroppen din, og dette kan medføre overdosering.
Uønskede virkninger som kan oppstå
-Ubehag fra magetarmkanalen som uvelhet, kvalme og forstoppelse er vanlig. Forstoppelse kan motvirkes med milde avføringsmidler som f.eks. laktulose, spør på apoteket. Kvalme avtar som regel etter en tid og kan motvirkes med kvalmestillende midler. Diskuter dette med legen din.
-Svimmelhet, døsighet og tretthet kan oppstå.
- Risiko for avhengighet og toleranseutvikling (det betyr at man må øke dosen for fortsatt å få effekt) er tilstede. Diskuter dette med legen din når du starter med tramadol.
-Reaksjonsevnen reduseres. Dette påvirker bl.a. evnen til å kjøre bil og bruke maskiner (redusert reaksjon). Ved behandlingsstart og økning til høyere doser bør man derfor ikke kjøre bil eller bruke maskiner.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
Forsiktighetsregler
Generelt - avhengighet:
-Siden tramadol er avhengighetsskapende og kan gi toleranseutvikling (miste virkning over tid), bør du kontakte legen for vurdering dersom du igjen får økte smerter. Du bør ikke øke dosen av legemidlet på egen hånd.
-Faresignaler for avhengighet kan være om du ønsker å ta medisinen av andre grunner enn smerte, for eks for å dempe angst, eller "roe ned kroppen". Hvis et slikt behov oppstår må du diskutere det med legen din.
Ved andre samtidige sykdommer/tilstander:
-Tramadol senker krampeterskelen, som betyr at man lettere kan få kramper. Ved epilepsi bør tramadol bare unntaksvis brukes.
-Ved stor reduksjon i nyrefunksjon og leverfunksjon, bør ikke tramadol brukes.
-Eldre mennesker (over 75 år) bør dosere tramadol sjeldnere enn yngre, da de har redusert evne til å utskille tramadol.
Samtidig bruk av andre legemidler:
-Tramadol bør ikke brukes dersom du bruker legemidler mot kramper (for eksempel epilepsimedisiner).
- Risikoen for krampeanfall kan øke hvis du tar tramadol sammen med andre legemidler som kan forårsake krampetrekninger, for eksempel visse legemidler mot depresjon.
-Den smertelindrende effekten av tramadol kan reduseres og virkningstiden forkortes hvis du tar legemidler som inneholder karbamazepin (mot epilepsianfall), pentazocin, nalbufin, buprenorfin (smertestillende) eller ondansetron (forebygger kvalme).
-Dersom du bruker visse legemidler (for eksempel MAO-hemmere og legemidler mot depresjon) mot psykiatriske sykdommer, bør du unngå tramadol. Tramadol kan interagere med disse legemidlene og du kan oppleve symptomer som forvirring, rastløshet, feber, svetting, ukoordinerte bevegelser av armer og bein eller øyne, ukontrollerte muskelrykninger eller diaré (serotonergt syndrom). Spør legen din.
-Du kan føle deg mer søvnig hvis du tar beroligende legemidler, sovemedisiner, andre smertestillende midler som morfin og kodein (også som hostemedisin), og alkohol.
-Samtidig bruk av tramadol og Marevan (warfarin) kan i noen tilfeller gi økt effekt av warfarin (økt INR).
-Unngå samtidig bruk av naturlegemiddel som inneholder Johannesurt.
Graviditet/amming:
Tramadol skal unngås under graviditet, men kan brukes på streng indikasjon og etter avtale med lege dersom fordeler oppveier risiko. Bør ikke brukes ved amming.
Gode råd
- For å unngå avhengighet og toleranseutvikling, bør du ikke bruke høyere doser enn anbefalt. Ikke bruk tramadol lenger enn nødvendig, og da helst bare i kortere perioder (dager/uker).
- Fysisk aktivitet forebygger og reduserer forstoppelse.
-Mange tåler tramadol bedre om man starter med en lav dose.
Ta med oppdatert liste over hvilke medisiner og eventuelt naturlegemidler/helsekost du bruker ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak). Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen (interaksjoner).
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Eva Nor Buset. Godkjent første gang: 30.10.2013.
Godkjenning: 30.10.2013 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius og Øyvind Palm.