PASIENTINFORMASJON
Bruk
Xeljanz (tofacitinib) brukes ved revmatoid artritt (leddgikt) og ved psoriasis artritt. Xeljanz kan gis dersom man ikke har tålt eller hatt utilstrekkelig effekt av annen sykdomsmodifiserende behandling.
Virkning / egenskaper
Xeljanz (tofacitinib) er et legemiddel av type «JAK-hemmer» (janus-kinase er et enzym). Hemming av JAK-enzymer medfører at visse betennelsesstoffer (blant annet interleukiner og interferoner) blir mindre aktive, og dermed hemmes betennelsen. Sykdommen blir da fredeligere, og blodprøver av senkning og CRP viser redusert betennelsesaktivitet. Mange vil føle seg mindre utmattede/trette. Det er vist at Xeljanz kan bremse leddødeleggelse.
Det kan ta litt tid (uke(r)) før full effekt på sykdomsaktiviteten merkes. Det tar lenger tid før oppbremsing av leddødeleggelsen kan påvises. Vanligvis kombineres Xeljanz med methotrexate og/eller andre legemidler mot revmatisk sykdom.
Dosering
Vanlig dosering er en tablett a 5 mg tatt 2 ganger daglig. Ved leddgikt kan dosen også tas som en depottablett, den er på 11 mg, og den tas kun 1 gang daglig. Legen vil sammen med deg avgjøre hvilken dose du skal bruke.
Tablettene kan tas med eller uten mat, og helst til samme tid hver morgen og kveld. Tablettene kan knuses. Depottabletten tas til samme tid hver dag, gjerne på morgenen. Depottablettene må svelges hele, de kan ikke knuses eller deles eller tygges, da det kan påvirke effekten.
Dersom du glemmer å ta tabletten til den faste tiden, skal du ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. Du tar bare den neste tabletten til vanlig tid, og fortsett så som vanlig
Uønskede virkninger som kan oppstå:
- Blant de vanligste rapporterte bivirkninger (opptil hos 1 av 100 personer) er øvre luftveisinfeksjoner (f.eks. bihulebetennelse), infeksjon med herpes zoster (helvetesild), urinveisinfeksjon, samt mage/tarm infeksjon kan forekomme hyppigere enn ellers. Hvis du har diabetes (sukkersyke), eller i utgangspunktet har et nedsatt immunforsvar, kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt legen dersom du får feber eller andre tegn på infeksjon (vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, svie/sterk lukt ved vannlating). Vær oppmerksom på at enkelte infeksjonstegn som feber og CRP kan være lave selv om du har en infeksjon.
- Magesmerter, kvalme, diare, utslett samt økt blodtrykk er også rapportert.
- Økning i kolesterolverdier (hyperkolesterolemi), økning i blodplater (trombocytemi). anemi (lav hemoglobin), og økte leverprøver er også sett, og blodprøver vil vise om du får dette.
Generelt: Dersom den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av bl.a. hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre økt risiko for infeksjoner. Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet er for sterk.
Xeljanz er ennå å betrakte som et relativt nytt legemiddel, og bivirkninger ved lengre tids bruk er ikke kartlagt.
For følgende grupper bør Xeljanz kun brukes hvis det ikke er andre egnede behandlingsalternativer: Pasienter som er over 65 år, røykere eller tidligere langtidsrøykere, pasienter som har andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom, og pasienter med risikofaktorer for å utvikle kreft.
Forsiktighetsregler
Andre samtidige sykdommer/tilstander: Forsiktighet må utvises ved redusert nyrefunksjon og ved redusert leverfunksjon. Legen vil da vurdere om redusert dose kan gis (kun 1 tablett daglig). Ved svært alvorlig nedsatt leverfunksjon skal ikke Xeljanz brukes. Dersom du har betennelse i tykktarm (divertikulitt) eller sår i mage eller tarm, må dette nøye vurderes før du eventuelt kan bruke Xeljanz. Dersom du har risiko for hjerte-kar sykdom (f.eks. om du røyker, har høyt blodtrykk, høyt kolesterol) eller tidligere har hatt hjerteinfarkt, blodpropp eller har arvelig tendens til blodpropp, har kreft eller skal gjennomgå større kirurgiske inngrep, er du litt mer utsatt for blodpropp i lungene dersom du bruker høyere dose enn 5 mg 2 ganger daglig.
Ved infeksjon: Xeljanz skal ikke brukes dersom du har en alvorlig eller ukontrollerbar infeksjon. Ved herpes zoster-infeksjon skal behandlingen avbrytes til utbruddet går over. Dersom du får andre infeksjoner under pågående behandling med Xeljanz må du også kontakte lege for nærmere vurdering med hensyn til infeksjonsbehandling, og hvor lenge du må ha pause fra Xeljanz. Hvis du har vært smittet med eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose, slik at den ikke blusser opp igjen under behandling med Xeljanz. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om tidligere smitte. Informer også legen om du har/har hatt hepatitt B. Legen vil også undersøke deg spesielt med hensyn til dette.
Vaksiner: Enkelte kan være mer utsatt for å få herpes zoster under behandlingen. Det kan da være aktuelt å ta vaksine mot herpes zoster før oppstart med Xeljanz. Det bør gå noen uker (2-4 uker) før du så starter med Xeljanz, avklar dette med legen din. Før vaksinering bør det vurderes om du bør ha pause fra eventuelt andre immundempende midler du bruker (som for eksempel metotreksat eller annen immundempende medisin). Herpes zoster vaksine fins både som en inaktiv («ikke-levendebasert») vaksine, og en vaksine som er «levende-basert». Man skal unngå levende baserte vaksiner under behandling med Xeljanz. Snakk med legen din.
Influensavaksine og pneumokokkvaksine (mot lungebetennelse) er ikke-levende basert og kan brukes.
Samtidig bruk av andre legemidler: Unngå bruk av kombinasjons P-piller og hormontilskudd (ved f.eks. overgangsalder plager), dersom du bruker høyere dose enn 5 mg 2 ganger daglig, da det kan øke risiko for blodpropp. Kombinasjon med andre immundempende biologiske midler som f. eks TNF-hemmere, samt azatioprim (Imurel), ciklosporin og takrolimus, bør unngås da det medfører økt risiko for infeksjoner. Man kan se økt konsentrasjon (effekt) av Xeljanz ved samtidig bruk av noen andre legemidler, bl.a. visse soppmidler (f.eks ketaconazol), og redusert konsentrasjon (nedsatt effekt) dersom Xeljanz gis sammen men rifampicin (tuberkulosemiddel).
Informer derfor lege alltid om hvilke legemidler du bruker, og spør lege eller farmasøyt om interaksjoner.
Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du eventuelt bør ha fra Xeljanz, både før og etter operasjonen.
Graviditet/amming: Det foreligger ikke dokumentasjon på om Xeljanz er trygt å bruke av hensyn til fosteret i svangerskap. Dyrestudier viser at fosterskader kan oppstå. Unngå derfor å bli gravid under behandling med Xeljanz og i henhold til retningslinjer fra Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer bør sikker prevensjon brukes i 4 uker etter du har sluttet med Xeljanz. Dersom du blir gravid mens du bruker Xeljanz, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere videre behandling med din behandlende revmatolog i god tid.
Det finnes ingen god dokumentasjon på om Xeljanz kan påvirke sædcellene. Menn som planlegger å bli fedre, bør diskutere sin bruk av Xeljanz med behandlende revmatolog.
Det er ukjent om Xeljanz går over i morsmelk hos mennesker. Dyrestudier viser utskillelse av Xeljanz i morsmelk. Unngå amming under bruk av Xeljanz.
Gode råd
Kontroller: Følg opp de avtalte blodprøvekontroller. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til blodprøvekontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparater passer sammen (interaksjoner) med eventuelle nye medikamenter
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftsdato.
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kirsten K Viktil, Dato: 09.09 2017, revidert 28.04.2023. Godkjent: 29.04.2023 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm.