Illusjonisten Jochem Nooyen innledet møtet på RAI-senteret med å hypnotesere den jordnære president-elect Dina Tiniakos, som plutselig ikke kunne lese. Da den målløse Dina også fikk bord til å sveve, var det mange i salen som kunne ønske seg at dette ikke bare var en illusjon.
Mye av de neste fire dagenes diskusjoner var preget av at patologene var overarbeidet, for få og usynlige. Da den britiske patologen bak "The national pathology day" i et foredrag om patologiassistenter foreslo å avhjelpe mangelen med å gi ikke-medisinere trening og tittel som patologer, ble det klart at noen av oss også var suicidale. Diskusjonen gikk høyt om denne nye Brexit, som vil bety fagets død og som sto i sterk motsetning til gjennomgangstonen på kongressen.
"Pathologist are the clinicians closest to basic science" uttalte José Ignacio Lopez i sitt foredrag under sesjonen "Pathology and the public". Moderne medisin krever at patologen opptrer som formidler av kunnskap, både til kliniker og til pasient, og at man har evne til å sammenfatte og forstå den diagnostiske prosessen, fra makro til molekylært nivå. Fagets overlevelse vil være avhengig av at man evner å formidle dette til allmennhet og politikere. Gode hjelpere og samarbeidspartnere er vesentlig, men kan ikke erstatte legene.
Astrid Børretzen, Marit Valla og Jarle Arnes tar en pause i diskusjonene.
At patologi er det mest omfattende og vanskeligste av alle medisinske fag vitnet det enorme faglige spekter under møtet om, med ni parallelle sesjoner over fire hele dager og tusenvis av bidrag. Grunnlaget for programmet legges av de tjue ulike faggruppene ("working groups") i ESP og deres samarbeidspartnere. Selv om fagområdene også har egne møtearenaer utenfor ECP, er alle representert. Deltakelse muliggjør derfor utstrakt kontakt og samarbeid, i og utenfor Europa. I følge den portugisiske patologen Sobrinho Simöes er språket "not english but bad english", men med betydelig bedring siden hans utsagn for ti år siden. Selv tyskere kan nå uttale The og v.
Norge har rundt 200 aktive spesialister i patologi. Over en tidel av disse var tilstede (noen av dem på bilødet ovenfor), og mange holdt faglige foredrag eller presenterte postere over temaer fra molekylærpatologi (Jostein Halgunset), nyre (Sabine Leh, Patricia Mjønes), bryst (Elisabeth Wik, Marit Valla), prostata (Astrid Børretzen), gynekologi (Ben Davidson), cytologi (Toril Sauer, A. Kathrine Lie), pankreas (Carolin e S Verbeke), placenta (Gitta Turowski, Irena Novosel) og obduksjon (Hanna M. Eng). Sammendrag av alle foredrag finner du her i Virchows Archives, som ikke var ferdig trykket til møtet, men som foreligger digitalt.
Irena Novosel var en av posterdeltagerne, her sammen med resten av gruppen fra den nye patologiavdelingen på Kalnes i Østfold.
Amsterdam er en herlig by, blottet for sykkelhjelmer og redningsvester, med utrolige museer, trange smug og bratte trapper. Kongressdeltakelse er imidlertid hardt arbeid, med gjennomgående faglige sesjoner fra åtte til åtte . Best besøkt var de matnyttige sesjonene som videomikroskopi, "What is hot", "Updates", "Difficult topics" og ikke minst "My worst mistakes". Den nederlandske patologforening bidro med flere sesjoner, derav om "How to deal with errors". Feildiagnoser vil forekomme. Da er det en fordel å ha på plass systemer for bearbeiding og ikke minst for læring. Under "My worst mistakes" klaget de unge over at feilene som ble presentert ikke var blant de mest alvorlige og at pasientoppfølgingen i mange tilfeller manglet. Kvalitetssikring i patologi er viktig, det være seg pasientbehandling, klinisk-patologiske konferanser eller kontroll av dødsårsaker. Våre diagnoser er godt dokumenterbare, tilgjengelige i biobanker og kan benyttes til undervisning og læring på alle plan.
Fullsatt sal under "My worst mistakes".
Kongressen og utstillere hadde fokus på IT og gensekvensering. En rekke utstillere bidro med programvare for digitalisering av snitt og ID-styrte prosesser i avdelingene. Relikvier som gammeldagse beinsager er dessverre fortsatt i bruk og truer ansattes fingre og lunger. Moderne sager var derfor en av de få hjelpemidlene som ble fysisk demonstrert. Nedenunder er kollega Kjell Kjellevold i ferd med å skjære millimeter-tynne skiver med ufarlig diamantsag.
.
Neste ESP-kongress er i Bilbao, i september 2018. Da bør antallet yngre representanter fra Norge økes kraftig (minst ett internasjonalt møte bør inngå som obligatorisk i spesialistutdanningen)! I spesialiseringens tidsalder, der vi alle snart har snevre faglige skylapper på, muliggjør slike tverrfaglige møter innblikk i andre faggreners disipliner. Møtet med lærebokforfattere, med kolleger fra andre land og det faglige internasjonale felleskapet er verdifullt og lærerikt.
Referat fra kongressen ved nettredaktør, Cecilie.
Mer om møtet finner du på ESPs nettsider, se https://www.esp-pathology.org/
Abstract, digtale snitt og mer havner der etterhvert, men krever medlemskap for å kunne brukes.
Vrolik museum befinner seg i AMC (Academisch medisch centrum) rett utenfor Amsterdam og er et besøkt verdt, men la deg lede rundt av en guide. De patologer som fulgte sesjonen "Pathology mueums around the world" fikk dypdykk i samlingen og historien bak, med guided tour.