Hvorfor Linz, en by jeg knapt hadde hørt om? Det hele startet på et Brystkreftkurs i Graz i 2012 i regi av Prof Farid Moinfar som jeg fant meget dyktig og inspirerende. Da jeg fikk innvilget permisjon hadde Prof Moinfar akkurat takket ja til en ny jobb på Krankenhaus Barmherzigen Schwestern i Linz. Dermed ble det Linz på meg også.
Sykehuset og min hybel lå rett ved denne koselige hovedgaten
Jeg ble meget hyggelig mottatt, de ordnet losji til meg i et hybelbygg rett ved sykehuset, jeg fikk eget kontor med PC og mikroskop og i motsetning til andre jeg kjenner som har vært for eksempel i USA var det lite byråkrati både i forkant og etter at jeg ankom.
Her har jeg ringet inn sykehuset og markert hybelbygget jeg bodde i med en gul stjerne. Ikke veldig lang vei til jobb!
Patologiavdelingen hadde nok omtrent like mange prøver som vi har i Tromsø. Grunnen til at jeg er litt upresis i angivelsen er at de teller antall prøver på en annen måte enn oss. F eks hysterektomi med begge adnex utgjør 3 prøver.
Arbeidsdagen starter mye tidligere enn hos oss. Kl 07:00 er det full aktivitet. Mange er på jobb fra 5-6 tida på morgenen, både leger og bioingeniører. Fire bioingeniører er alltid på plass kl 06 og starter innstøpning og snitting slik at de første prøvene er klare i 9-tiden.
Legene, 9 tilsammen, sitter side om side i et stort rom. I midten var det et 10- hodet mikroskop og store bokhyller med faglitteratur langs veggene. Her dikterer alle inn prøvesvarene, tar telefon til klinikerne og konsulterer hverandre. Det er en rolig atmosfære i rommet men det er klart at de forstyrrer hverandre uansett hvor hensynsfulle de er. Men det virker som de synes fordelene (lett å konsultere hverandre) er større enn ulempene.
Hver dag kl 12 er det fellesmøte ved mikroskopet. Alle tar med sine problemkasus eller spesielle kasus de vil vise sine kollegaer. Dette møtet kan vare opptil 2 timer.
I tillegg har de såkalte tumorboards. Det er som i Norge et møte hvor onkolog, radiolog, kirurg og patolog diskuterer kasus. Forskjellen, i alle fall fra hva vi gjør i Tromsø, er at patologen ikke tar med snitt. Dette syntes de ble for omstendelig.
I tillegg til daglig rutine holder Prof Moinfar kurs minst en gang i året. Han har skrevet flere lærebøker og han har stor forskningsvirksomhet. Jeg er nå med på et prosjekt som jeg håper ä kunne presentere en gang i Norge.
Jeg fikk utdelt flere bokser med interessante mammakausus som jeg har sett på og siden gjennomgått med prof Moinfar.
Jeg har også prøvd å bli kjent med Linz og Østerrike mens jeg har vært her. Jeg har fått gode tips fra kollegaer og fulgt disse. Østerrikeren er litt som oss nordmenn på mange måter. De går tur! Ikke bare i fjellene men også helt vanlig søndagstur. Forskjellen er at hvor enn de går finnes det en hytte med varm matservering og alle rettigheter.
Så språket! De snakker selvfølgelig tysk Jeg hadde med meg min skoletysk, dvs nesten 40 år gammel ubrukt kunnskap. Dette tenkte jeg at jeg skulle revitalisere og insiterte på at alle skulle snakke tysk til meg. Det har de vært flinke til å gjøre men jeg har måttet ty til engelsk når jeg skulle svare (passivt ordforråd er betydelig større enn aktivt). Men om de snakker langsomt, enkel høytysk er det så stor likhet med norsk og med minimal skoletysk i tillegg er det faktisk mulig å forstå ganske mye. Faglige møter over mikroskopet gikk forbausende bra, man kan jo en del patologi og når man hadde lært seg noen viktig ord som går i igjen; Drüse, Entzündung, Plattenepitel er det fint mulig å følge diskusjonen - men ikke så lett å ta ordet.
Så litt om Linz. Byen, med sine ca 200.000 innbyggere ligger på begge sider av Donau i den flate, lavtliggende delen av Østerrike nord for alpene. Byen ligger omtrent midt mellom Salzburg og Wien. Det tar kun 1 og en halv time med tog til Wien og dette er den foretrukne flyplassen når jeg reiser til Norge. Wiens nære beliggenhet gjør at man lett kan ta en dagstur å utforske gammel og ny kulter her. En overveldende by full av historie og praktbygg. Salzburg har jo også mye å by på.
Det er veldig mye pent å si om Østerrike og folket. Jeg har blitt godt ivaretatt, det er meget ordnede arbeidsforhold, avdelingen er veldrevet, atmosfæren er hyggelig. Det virker som de har en god tone og respekt for hverandres profesjoner. Den eneste negative med Østerrike (og det sjokkerer meg fortsatt) er at røyking er tillatt overalt inkludert på restauranter.
Byen ligger på begge sider av Donau og på en klar dag ser man fjellene i sør.
Oppholdet har vært utrolig inspirerende og jeg anbefaler alle som har mulighet og ork til a ta en tur til en annen institusjon om å gjøre det. Man plukker alltid med seg noe som kan forbedre egen avdeling og kanskje kan man også finne ut at vi har ikke har det så verst hjemme både faglig og materielt! Jeg er derfor svært takknemlig for reisestøtten fra DNP. Håper jeg kan bidra positivt til foreningen etter oppholdet!
Elin Mortensen, Tromsø