Avdelingen har 8,3 overlegehjemler, hvorav 2 er konstituert, og 4 LIS-hjemler, og håndterte i fjor 26 500 hist.prøver, 22.000 cytologiske prøver (derav 18.00 fra cervix) og ca 150 obduksjoner. Plassen er begrenset, både for legene, som har inntatt av deler av etasjen over avdelingen, og for de 10 bioingeniørene, som på grunn av plass og støyproblemer har innført en frivillig kvelds-skiftordning, etter at maskinene har stanset.
Skift-arbeidet har medført mer effektiv drift og bunkene av ubesvart diagnostikk skyldes derfor ikke bioingeniørene, men legemangel. Pensjonisten Johan Eide er en av de fire vikarene som bidrar til å holde restbunken i sjakk.
Bare dager før besøket på avdelingen forelå den endelige beslutningen om å bygge nytt Mjøssykehus. Med et tidsperspektiv på minst 10-15 år før flytting, må noe gjøres i mellomtiden. Avdelingen begynner påbyggingsarbeid over nyttår og vokser ut i parkeringsplassen utenfor. At nybygget også skal huse molekylærpatologi, vekker noe munterhet når man ser dagens mol.pat-hjørne, et teknisk og kitbasert vidunder som benyttes til en rekke prøver (bl.a. BRAF, KRAS, Nras, MSI, EGFR), og som sparer avdelingen for både tid og penger.
Avdeling for patologi i Lillehammer er en akkurat passe stor avdeling, med oversiktlige arealer og en arbeidsstokk som kjenner hverandre. Avdelingens nedslagsfelt er imidlertid større enn bare lille Lillehammer. Populasjonen tilhørende sykehuset Innlandet er på rundt 400 000, med fire sykehus (Elverum, Hamar, Gjøvik, Tynset), i tillegg til det egne. (Et femte på Kongsvinger har i lengre tid sendt prøver til Fürst og er nylig besluttet overført til Ahus.)
Avdelingen er de siste årene ikke representert med egne forskningspublikasjoner, men har leger med doktorgrad og forskningskompetanse. Restbunkene sier sitt om hva som foreløpig prioriteres. Dessverre er dette en problemstilling som avdelingen er ikke alene om. Det heter seg at forskning GIR overskudd, men praksis viser at tid er en forutsetning.
Sykehuset Innlandet har potensialet!