Den norske patologforening

2017

Med forskning som ståsted i patologien

Nettsiden presenterer patologer i forskning. Turen er denne gang kommet til medlem av Forskningsutvalget i DNP, Sonja E. Steigen ved UNN i Tromsø. Sonja er patolog og forsker, og kjent i patologmiljøet som en dame med stort engasjement og med et bredt interessefelt.
18. september 2017

Hun holder like gjerne kursinnlegg om GIST som å snakke om implementering av NGS i diagnostikk, hun engasjerer seg i faggruppe ledelse og utvalgsarbeid - og deltar aktivt i forskning, som for eksempel om histopatologisk og molekylær klassifisering av munnhulekreft. Listen over interessefelt er lang!

Patologi som tilfeldig valg

Sonja begynte å studere medisin i Tromsø i 1985 og hadde som student et NAVF-stipend knyttet opp mot prosjekter hos Professor Ari Rinne. Mange timer ble tilbrakt i laboratoriet, der hun studerte cysteiner. Blæreepitel til studiene fikk hun fra patologiavdelingen, men patologi var ikke førstevalg da hun skulle spesialisere seg.

«Etter studiene arbeidet jeg ett år som indremedisiner. Der likte jeg godt å gastroskopere, men ikke å være oppe hele natten. Jeg forsøkte meg derfor på patologen i Tromsø og trivdes der fra første dag. Så veien inn i patologifaget var på en måte et tilfeldig valg.» Helge Stalsberg ansatte Sonja ved Avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Sonjas vei inn i forskning i patologi

Sonja forteller videre: «Christer Bush arbeidet som patolog i Tromsø rundt år 2000 og ville rekruttere til forskning, men jeg ønsket ikke å forske på prostata. Jeg hadde mer lyst til å fordype meg i gastropatologi, så da Tor J. Eide foreslo forskning på GIST passet det mye bedre. Litt tilfeldig igjen .....»

For oss som har hatt fulltidsstipend for å gjennomføre et doktorgradsprosjekt, er det lett å forestille seg at det må ha vært krevende å kombinere full jobb i rutinepatologien med forskning og i tillegg ha veilederen i Oslo. Sonja hadde i 2005/2006 forskningsopphold i Vancouver, Canada, der hun blant annet lagde TMA-blokker. «Jeg fikk ferdigstilt det meste av materialet og resultatene i Vancouver, og brukte dette senere til doktorgraden. Jeg disputerte 2008.»

Sonja forteller videre at hun etter avlagt doktorgrad fikk postdoc-stilling knyttet til Tumorbiologisk forskningsgruppe på UiT Norges arktiske universitet. «Jeg arbeider med plateepitelkarsinomer i mobile del av tunge og munnhule. En PhD-kandidat disputerte i 2014 på materialet fra Nord-Norge. En ny kandidat arbeider nå med et prosjekt knyttet opp mot et tilsvarende nasjonalt prosjekt; NOROC.» Sonja har de siste fem årene veiledet 5 masterstudenter og én forskerlinjestudent.

Hvorfor mener du det er viktig å gjøre patologi-relatert forskning?

«Forskning gir god anledning til å fordype seg i et fagfelt og få erfaring og ekspertise fra deler av dette området – en blir rett og slett ekstra god på et felt av faget. Holder en aktiv forskning gående ved siden av rutinediagnostikken, sikrer en at en holder seg oppdatert.» Sonja, som også har erfaring fra basalforskning, fremhever at hun synes at forskning relatert til patologidiagnostikk er svært relevant og at de to områdene utfyller hverandre. Diagnostikken gir en ekstra dimensjon til forskningsarbeidet. «Ved å kombinere diagnostikk og forskning, og ved fokus på translasjonell forskning, unngår man faren for monotoni i hverdagen.»

Når jeg spør Sonja om hvordan hun finner tid til forskning, kvalitetssikring og utviklingsprosjekter i en travel arbeidsdag, kommer det prompte: «Det er vanskelig!». Selv om vi som ser henne mener at hun må ha noen lure råd å gi, mener Sonja selv at hun ikke får tiden til å strekke til som hun skulle ønske. «En går på akkord i alle retninger!»

Gode råd til patologer og patologspirer som ønsker å begynne å forske?

Sonja råder forskerspiren til å velge sin veileder med omhu: «Finn en veileder du tror på!» Hun mener videre at man bør finne et emne som en interesserer seg for, såfremt prosjektet blir praktisk gjennomførbart.
Sonjas avsluttende ord om ikke å glemme seg selv er kanskje det beste rådet:
«Bruk tid og vær engasjert på jobb og i forskning - det gir stor glede, men det er viktig også å være i fysisk aktivitet! Høsten byr på masse flotte opplevelser ute i naturen, og det gir overskudd som er nødvendig i hverdagen.»

Intervjuer: Elisabeth Wik, CCCBio/Avdeling for patologi, Haukeland