Professor emeritus, dr. med. Åsmund Kjærheim døde 26. desember 2018, 93 år gammel. Åsmund Kjærheim var spesialist i patologi og arbeidet ved Det odontologiske fakultet i Oslo, Institutt for patologi og rettsodontologi, i mange år som prosektor, dosent og til slutt professor.
Han hadde sin oppvekst på Kråkerøy ved Fredrikstad og tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1952. Privatpraksis som lege på Hadeland ga ham nyttig klinisk erfaring. I sin ungdom var han skipslege på KNM Balder. Han fortalte en gang om en dramtisk tur på tokt til Key West for å teste den norskproduserte «terneraketten» mot ubåter. De kom ut for en orkan og dekket på Balder fikk en tverrgående sprekk. De måtte da gjøre vendereis til Norfolk for å sveise sprekken.
Åsmund startet sin karriere i patologi på Rikshospitalet i 1957. Her opprettet han det første fungerende elektronmikroskopiske laboratorium i Norge i 1961 sammen med professor Olav Torgersen. Samme år ble han godkjent spesialist i patologi. Etter ansettelse ved Det odontologiske fakultet som prosektor i 1962 kunne han i 1964 sette i gang et tilsvarende elektronmikroskopisk laboratorium på Blindern. I 1966 fikk han dosentstilling ved det nyopprettede Laboratorium for elektronmikroskopi ved Det odontologiske fakultet.
Han var antakelig den første i verden som ved hjelp av elektronmikroskop viste at avleiringer i tarmveggen ved Whipples sykdom var bakterier under nedbrytning og ikke stoffskifteprodukter som man tidligere hadde trodd.* I 1968 avla han doktorgraden på et arbeide om binyren, «Adrenocortical ultrastucture in the domestic fowl».
Åsmund Kjærheim fungerte som bedriftslege i Statoil fra 1972 til 1990. I 1972 var han i Gøteborg med på å stifte Scandinavisk forening for oral patologi og oral medisin (SFOPOM). I 1985 ble han utnevnt til professor ved Det odontologiske fakultet. Han ble pensjonist i 1995.
Ved Det odontologiske fakultet startet Åsmund sin karriere med å undervise i generell patologi. Det var den gang et stort fag med mange undervisningstimer. som ble undervist hver uke i 1 år og avsluttet med egen eksamen. Det ble imidlertid klart at det var behov for ytterligere ressurser til undervisning i oral patologi, bl a fordi det ble holdt mikroskopikurs for studentene i grupper 2 timer hver dag i uken på ettermiddagen. Åsmund reiste da til Birmingham i Alabama for å lære mer oral patologi fra 1968 til 1969. Etter sin hjemkomst tok han del i undervisningen av tannlegestudenter i oral patologi og i biopsitjenesten som kollegaen professor Torvald Stokke hadde startet allerede i 1958. Sammen med professor Hanna Strømme Koppang delte de biopsitjenesten.
Åsmund var en avholdt underviser. Han hadde en egne evne til å gjøre vanskelig ting enkle og forståelige. Stort sett brukte han tavle og kritt og tegnet og fortalte. Det var ingen lysbilder, enn si Powerpoint. Tempoet var ikke større enn at studentene rakk å notere det viktigste og å kopiere hans tegninger. Når han da i tillegg hadde en god humoristisk sans, ofte noe ironisk, og fikk studentene til å le, fremkalte han en god følelse i auditoriet. Det er svært viktig for god læring.
Ved Institutt for patologi og rettsodontologi skiftet vi på å undervise ulike emner. Dette gjorde at vi kunne steppe inn for hverandre i en kritisk situasjon. Vi kan ikke huske at noe undervisning ble avlyst på grunn av fraværende foreleser, slik det skjer i andre fag. En gang sjokkerte Åsmund på vei til en forelesning da han sa «Hva skal jeg forelese i dag»? Det var helt uforståelig for en ung oralpatolog som måtte bruke mye tid til forberedelse. Så sa han «Jeg tror jeg foreleser best når jeg ikke er forberedt». Faktisk tror vi han kunne ha rett i det. Hans kunnskaper var så gode og han hadde en egen evne til å improvisere.
Åsmund syntes lærebøkene i patologi var for kompliserte. De er ofte skrevet av professorer på et avansert nivå, og blir lett for vanskelig for studenter. Selv skrev Åsmund da et sett stensiler som var enkle å forstå. Han mente at dette måtte studentene i alle fall kunne og de satte så stor pris på hans stensiler at mange leste kun disse. Da var det likevel ikke noe problem å stå til eksamen.
Privat og på arbeidet var Åsmund hyggelig og underholdende. Han var alltid villig til å hjelpe og en god lærer for de som var i utdannelse i oral patologi. Han hadde synspunkter på mye, også politikk. Hans skarpe tunge satte imidlertid ofte ting i relieff. Det var likevel ikke langt til det komiske og latter. Hvert år deltok vi i det årlige møte i SFOPOM ved et av fakultene i Norden. Åsmunds kunnskaper innen oral patologi og spesielt hans kunnskaper i generell patologi og elektronmikroskopi ga ofte forklaring på vanskelige spørsmål i disse møtene. Åsmund var et typisk A menneske og måtte tidlig til sengs. Han likte aldri å sitte opp ut over natta.
Vi lyser fred med Åsmund Kjærheims minne!
Tore Solheim, Tine Søland, Sigrid I Kvaal
(Nekrologen er også innsendt til tannlegenes tidskrift: Tidende.)
* Kjaerheim A, Midtvedt T, Skrede S, Gjone E. Bacteria in Whipple's disease. Isolation of a Haemophilus strain from the jejunal propria. Acta Pathol Microbiol Scand. 1966;66(1):135–142.