Som ung overlege hadde jeg en flott mentor innen leverpatologi; Mike Kearney. Dessverre gikk han av med pensjon, og jeg satt igjen uten riktig å ha noen å diskutere avansert leverpatologi med. Med årene har jeg jobbet og lest en del leverpatologi og vært på kurs, men følt et riktig savn etter å ha en mentor. Gjennom en kollega i Østerrike fikk jeg lov til å hospitere i 2 uker hos Luigi Terracciano i Basel, Sveits i januar/februar 2019. Det var med skrekkblandet fryd jeg møtte opp i resepsjonen i patologibygget ved Universitetssykehuset for å bli møtt av professoren. Det ble et godt møte og starten på en hospiteringsperiode, med reisestøtte fra den norske patologforening, som jeg fikk mye igjen for.
En hel stabel med brett fulle av leversnitt fra den siste månedens kasus var stablet klar for meg ved siden av et helt greit mikroskop. Jeg så gjennom kasus, og nesten hver dag brukte vi en time på å diskutere funn som var grunnlag for å stille diagnosen. Jeg fikk gode råd om hva jeg skulle se etter og hvilke differensialdiagnoser som var aktuelle. Hver dag kom det også inn «ferske» biopsier som ble diskutert og jeg fikk være med i diskusjonene. I tillegg fikk jeg tid til å lese! I en travel hverdag hjemme er det vanskelig å få tid til å lese hele kapitler fra lærebøker, og jeg satte svært stor pris på å få anledning til faglig fordypning.
Jeg deltok i de vanlig legerutinene ved laboratoriet som tverrfaglige møter, snittseminar (beregnet for LIS-leger), og ellers faglige foredrag av blant annet Jordi Bruix fra Barcelona, kjent for klassifisering av heptocellulære karsinomer.
Basel er en flott by med 170 000 innbyggere, med en flott eldre bydel og med rikelig med kulturelle tilbud. Byen ligger helt nordvest i Sveits på grensen til Tyskland og Frankrike. Det var et rikt innslag av både franske og italienske patologer og forskere på avdelingen i tillegg til alle de som var tyskspråklige. Jeg bodde på Airb&b i gåavstand til universitetsykehuset, og krysset daglig Rhinen på vei til og fra. Byen er ellers kjent for legemiddelindustriens tilstedeværelse med store signaturbygg som kunne sees på lang avstand.
Vel hjemme igjen har jeg kastet meg over leverdiagnostikken med nytt mot. Jeg ergrer med over manglende farging av kobber/ kobberbindende proteiner, og vil gjerne ha sirius rød som bindevevsfarging av leverbiopsier. Ingen av disse fargingene lar det seg gjøre å få inn i vår automatiske fargemaskin – ennå. Jeg har også brukt mye tid til undervisning av LIS-leger. Mitt motto er at de skal bli flinkere enn meg, og jeg skal være her lenge nok til at de skal få et godt grunnlag. Anbefaler hospitering på det varmeste!