Med støtte fra DNPs FOU-stipend reiste jeg til London i juni og besøkte en avdeling for leverpatologi. King’s College Hospital er et stort sykehus i Sør-London med lokalsykehusfunksjon (for ca 700 000) samt regional-og nasjonalfunksjoner. Avdelingen var selvstendig (holdt utenfor hovedlaboratoriet) og tanken var fra starten av at avdelingen skulle være integrert med klinikk for leversykdommer og fokusere på tverrfaglig samarbeid. Avdelingen ble bygget opp av Bernard Portmann, bla forfatter I McSween’s “Pathology of the liver” 4. og 5. ed. Han forsket mye på kobberophopning i lever ved bla gallegangssykdom. Alle medisinske leverbiopsier farges med orcein for påvisning av kobberassosiert protein, i tillegg til PAS med diastase, Reticulin, Perls og Sirius Red (kollagen). Portmann laget i sin tid en rekke kasussamlinger til disposisjon på “gjestekontoret”, som jeg delte med 2 andre ansatte. Det er gammelt og trangt på Kings og de smale korridorene gjorde at makrobenkene som skulle settes opp måtte fraktes inn mindre deler og settes sammen på labben. Hovedlaboratoriet var forresten “outsourcet” til en privat leverendør, Viapath. I den forbindelse streiket patologene og fikk beholde sine stillinger i NHS (National Health Society) mens de øvrige ansatte fikk ny arbeidsgiver.
Ved leverpatologiavdelingen arbeidet tre spesialister, 1 hovedsaklig med barneleverpatologi og 2 med voksenleverpatologi. Jeg fikk en av de sistnevnte som kontaktperson, Rosa Miquel, opprinnelig fra Barcelona. Jeg fikk se all diagnostikk, hadde tilgang til patologijournalsystemet, og kunne diskutere kasus fortløpende. Det var høy møteaktivitet ut mot klinikken, både kirurgiske og medisinke kasus. Hospitalet håndterte ca 25% av UK’s levertransplantasjoner og utførte tumorkirurgi på lever og pancreas. Som kvalitetssikring ble alle eksplanterte levere gjennomgått med klinikerne hver uke. Ved sykehuset rådet et tydelig hierarki og ved første MDT-møte satt jeg på første rad for å få med meg mest mulig. Jeg forstod raskt at de tre første radene var forbeholdt professorer og overleger i dress og slips – jeg gikk i jeans, joggesko og skjorte (heldigvis skjorte hvertfall…). På det neste møtet satt jeg langt bak. Her var vi lyttende tilskuere, de fleste forresten mest aktive på smarttelefonene.
Erfaringen har vært veldig positiv. Jeg har fått sett mye forskjellig som jeg ikke ser hjemme. Det ble også noe volum av de vanlige tingene, feks NAFLD/NASH med scoring (NAS-score). Det ses en sterk økning av NAFLD (non-alcoholic fatty liver disease) i UK pga økt forekomst av metabolsk syndrom og cirrhoserisikoen er sannsynlig større enn man trodde tidligere. Jeg kan anbefale en tur til Kings. De er vant til å ta imot hospitanter for kortere eller lengre opphold og de ordner med et sted å bo (sykehushybel, ca 5 min å gå). Det er litt papirarbeid i forveien men når du er på plass er det bare å nyte sykehuset og byen. Ta kontakt om du vil høre mer eller vil ha kontaktinfo til avdelingen.
