Intervju med Pavla Stustova

Pavla Sustova er overlege i patologi ved St. Olavs hospital og startet høsten 2024 på doktorgrad ved NTNU. Med en bred bakgrunn fra både klinisk arbeid og forskning har hun nå rettet oppmerksomheten mot biomarkører som kan forutsi utvikling av celleforandringer i livmorhalsen. Vi tok en prat med henne om veien inn i patologien, forskningsprosjektet og hvordan hun balanserer diagnostikk og doktorgradsliv.
Pavla Sustova. Foto: Privat
Pavla Sustova. Foto: Privat

Intervju med Pavla Sustova

Pavla Sustova er spesialist i patologi og overlege ved St.Olavs hospital. Høsten 2024 startet hun på doktorgraden. Vi tok en prat om fag og forskning.

 

Kan du si litt om den faglige bakgrunnen din? 

Jeg kommer opprinnelig fra Praha og studerte medisin ved 1. Fakultet, Karlsuniveristetet. Mot slutten av studiet var jeg på Erasmus-utveksling i Oslo. I 2009 ble jeg uteksaminert og rett etter det flyttet jeg til Norge hvor jeg fullførte turnustjeneste. At det var patologi jeg skulle drive med, hadde jeg bestemt meg for allerede før jeg begynte på medisinstudiet etter at jeg fikk låne noen gamle patologibøker av min fars venn som var patolog. Etter turnustjeneste i Hedmark, i 2012, begynte jeg som LIS i patologi i Fredrikstad og fortsatte deretter i Stavanger. Siden 2016 har jeg jobbet på St.Olavs hospital og i 2017 ble jeg spesialist. Jeg regner meg selv som en generalist, men som overlege ved St.Olavs hospital har jeg hovedsakelig arbeidet innen fagområdene cytologi, ØNH-, thyreoidea-, mamma- og lungepatologi. 

Hva er ditt forhold til forskning?

Jeg har alltid vært nysgjerrig og interessert i å finne ut av ting, og det var nok også det som gjorde at jeg ønsket å bli patolog. Jeg har vært involvert i flere forskningsprosjekter, både som medisinstudent og som LIS. Ved Universitetet i Praha drev jeg med forskning på pasienter med spiseforstyrrelser og deres hjertefunksjon. I tiden min på St.Olavs har jeg vært involvert i et prosjekt om mesoteliomer og i et prosjekt som omhandlet røykende mus og innvirkning av trening. I 2019, under et hospiteringsopphold på Institut Curie i Paris, var jeg involvert i et prosjekt der vi sammenlignet diagnostisk ytelse av finnåls- versus grovnålsbiopsier fra mamma. For meg er det veldig givende å drive med forskning. 

Det høres ut som det var på tide å starte på en doktorgrad! Hva handler prosjektet ditt om, og hva var det som gjorde at det var det prosjektet du ville ta din doktorgrad i?

Prosjektet ble startet i regi av Ane Cecilie Munk som er gynekolog i Kristiansand og Birgit Engesæter som er seniorrådgiver i Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret og som er utdannet molekylærbiolog. Det dreier seg om å identifisere biomarkører som kan forutsi utvikling av CIN-lesjoner i livmorhalsen. Vi skal se på de ulike HPV-genotypene, analysere genuttrykket med spatial genomics og proteomics og se på metylering av enkelte gener. Målet er å finne markører som kan forutsi det kliniske forløpet slik at kvinner med høy risiko for kreft kan få rask og riktig behandling. Samtidig vil kvinner med lav risiko for kreft unngå overbehandling, som har blitt et økende problem etter innføringen av primær HPV-screening. Mer målrettet og presis oppfølging og behandling vil være fordelaktig for pasientene og ressursbesparende for helsevesenet.

Jeg ble først kjent med Ane Cecilie og Birgit gjennom min rolle i Rådgivningsgruppen for Livmorhalskreft der jeg representerte Norsk forening for klinisk cytologi. Det var gjennom denne rollen at jeg først ble involvert i prosjektet som frikjøpt rådgiver. På det tidspunktet var prosjektet allerede etablert med finansiering og prosjektplan på plass. Jeg synes prosjektet er spennende og nyttig, og jeg liker godt at det er personer med i prosjektet som har ulik faglig bakgrunn. Så når jeg først var så involvert bestemte jeg meg for å søke PhD-midler, og 1. november 2024 startet jeg som stipendiat. Jeg er involvert i de fleste deler av prosjektet, men som patolog er noe av mitt ansvar gjennomgang av biopsier og konisater fra 1000 kvinner i hele Norge for vurdering av celleforandringer, måling og markering for utvelgelse av områder til TMA. Dette gjør jeg i samarbeid med patologer fra ulike deler av landet (Katrine Thesen i Kristiansand og Einar Gudlaugsson i Stavanger).

Hvordan var det å komme inn i et så etablert prosjekt? Synes du at du har fått eierskap til prosjektet? 

Jeg kom først inn i prosjektet som rådgiver, så jeg har helt fra starten fått lov til å påvirke prosjektplanen. Jeg opplever å bli hørt og at de stoler på min patologikompetanse. Så jeg har absolutt fått eierskap til prosjektet.

Hvem er veilederne dine og hvordan er samarbeidet med dem?

Ane Cecilie Munk er hovedveileder, og Birgit Engesæter og Marit Valla er biveiledere. Vi har et tett og godt samarbeid, som jeg mener er viktig. Vi har månedlige digitale veiledersamtaler i tillegg til prosjektmøtene. Vi prøver å få til fysiske møter når det er mulig. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt.

Driver du 100 % med forskning eller har du delt stilling? Hvordan er det i så fall å kombinere diagnostisk arbeid med forskning?

Jeg har mye erfaring med å kombinere arbeid og studier med forskning. Før jeg fikk barn, og tid ble et knapt gode, var det ikke noe problem. Da kunne jeg gjerne bruke noe av fritiden min på forskning. Nå som jeg har barn må jeg prioritere litt annerledes, og det å kombinere to jobber som helst vil ha 100 % av deg er vanskeligere.

Av både faglige og økonomiske grunner har jeg ønsket å fortsette med diagnostikk ved siden av forskningen. Jeg har 100% utdanningspermisjon fra stillingen ved St.Olavs Hospital i fire år og er ansatt i 80 % stilling på NTNU. Det viste seg å være vanskelig å få til en fleksibel deltidsløsning på avdeling for patologi på St.Olavs. Derfor jobber jeg nå digitalt som vikar for Helse Førde. Jeg er ansatt i 0 % stilling og jobber når det passer for meg og avdelingen; mye i perioder og mindre i perioder. Denne løsningen fungerer veldig bra for meg. Jeg vedlikeholder min patologikunnskap, utvikler meg faglig, beholder kontakt med kollegaer samtidig som jeg får den fleksibiliteten jeg trenger i et forskningsløp.

Takk for praten, Pavla! Det høres ut som et veldig spennende og lovende prosjekt. Lykke til!

 

PS: Siden intervjuet ble avholdt har Pavla allerede fått første artikkel utgående fra prosjektet på trykk. Interesserte kan finne den her: Sustova P et al. The Predictive Impact of HPV Genotypes, Tumor Suppressors and Local Immune Response in the Regression of Cervical Intraepithelial Neoplasia 2-3: A Prospective Population-Based Cohort Study. Int J Mol Sci. 2025 May 28;26(11):5205. doi: 10.3390/ijms26115205. PMID: 40508015; PMCID: PMC12155477.