Som avdelingsleder er Betina opptatt av at medarbeiderne skal ha gode arbeidsforhold som gjør dem i stand til å utføre en god jobb. Det overordnede målet er at pasientene skal få riktig diagnose til riktig tid. For å få til dette vektlegger hun både godt utstyr, bærekraftige valg og en løpende vurdering av økonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn. Kvalitet står sentralt, men hun understreker betydningen av god kvalitet fremfor en «maksimal» kvalitet som kan forsinke svar uten å gi klinisk gevinst.
Avdelingen i Vestre Viken har en internasjonal fagstab, med mange patologer som har gjennomført sin spesialistutdanning i andre land. Dette tilfører avdelingen både faglige perspektiver, internasjonale nettverk og gode muligheter for samarbeid med kolleger utenfor Norge. Slik skapes også gode forskningsmuligheter. Det legges til rette for frikjøp til forskning, forberedelse av foredrag og kurs, samt overlegepermisjon. I forkant av fraværsperioder, som ferie og utdanningspermisjon, settes det opp «ryddedager» i overlegearbeidsplanen, slik at legene ikke går ut i fravær med ubesvarte prøver på arbeidslisten.
Betina ser på forskning som viktig, særlig anvendt forskning som kan gi konkrete forbedringer i diagnostikk og behandling. Avdelingen driver ikke med basisforskning, men har en tydelig klinikknær og anvendt forskningsprofil, blant annet innen molekylærpatologi og immunhistokjemi. Omtrent en tredel av legene har PhD, inkludert én LIS.
Ved rekruttering vektlegges høy faglig kompetanse og god kjemi, både i overlegegruppen og i avdelingen som helhet. Betina mener det er viktig at kandidaten og avdelingen får mulighet til å bli kjent med hverandre før endelig ansettelse. Målet er å være en arbeidsplass man går til, ikke en arbeidsplass man velger fordi man «løper fra» en annen. Forskningsinteresse er et pluss, men faglig kompetanse og et godt arbeidsmiljø veier tyngst. Legene i avdelingen arbeider godt sammen, både i overlegegruppen og LIS-gruppen, og med alle de øvrige yrkesgruppene i avdelingen. Terskelen for å be om hjelp skal være lav.
Avdelingen kombinerer forskning og innovasjon, blant annet gjennom tekniske løsninger som sprøyter for cytologi og sporingssystemer, samt arbeid med kunstig intelligens. Det pågår også betydelig hudpatologisk forskning, inkludert prosjekter med internasjonalt samarbeid. Felles for forskningsprosjektene er at de skal være nyttige for pasientene og samtidig bidra til faglig utvikling.
I en travel diagnostisk hverdag forsøker avdelingen å legge til rette for at overlegepermisjoner og prosjektgjennomføring lar seg gjennomføre, samtidig som diagnostikken opprettholdes. Dette er mulig fordi alle overlegene bidrar.
I 2024 og 2025 var det nødvendig å prioritere diagnostikken. Likevel publiserte avdelingen i 2024 seks vitenskapelige artikler, samtidig som den stod i omfattende omlegginger. Dette inkluderte oppstart av nytt journalsystem, LVMS, overgang fra lokal til regional plattform i digital patologi, Sectra, innføring av talegjenkjenning, elektronisk rekvirering av patologiprøver, omorganisering og flytting av den diagnostiske biobanken, samt innflytting i nytt sykehus. Betina beskriver at hun er utrolig stolt av medarbeiderne og av det avdelingen har fått til under slike forhold.
Avdelingen ønsker å beholde, og om mulig øke, forskningsaktiviteten. Primo 2026 er det derfor planlagt en forskningsstrategisamling i avdelingen. LIS inviteres inn i forskningsprosjekter og stimuleres til å delta i publikasjoner.
For Betina er medarbeiderne «gullet» i en patologiavdeling. Alle yrkesgrupper er viktige, og samspillet mellom dem er avgjørende. Som leder ønsker hun å være leder for alle og å legge til rette for godt samarbeid på tvers av avdelingen. Avdelingen består av tre seksjoner: Seksjon for laboratorium og logistikk, som omfatter histologilaboratorium, kontortjenester og obduksjon; Seksjon for spesiallaboratorier, som omfatter immunhistokjemi, molekylærpatologi og klinisk cytologi; og Seksjon for leger, som omfatter overleger og leger i spesialisering.