Rapport fra IAC og EFCS-kongressen – Firenze 2025

Rapport fra IAC og EFCS-kongressen Firenze, 11.–15. mai 2025.
Reisebilder fra Firenze. Foto: Norsk forening for klinisk cytologi

Den 22. internasjonale kongressen for cytologi, arrangert i samarbeid med EFCS (European Federation of Cytology Societies), fant sted i Firenze fra 11. til 15. mai 2025. Over 800 deltakere fra 56 land møttes på Fortezza da Basso for å dele kunnskap, presentere forskning og diskutere fremtidens løsninger innen cytologi. Det var en hektisk kongress med tett program fra kl 08:00 om morgenen til kl 18:00, men vi rakk noen italienske kulinariske og kultur arkitektoniske innslag på vei hjem fra kongressen til leiligheten vi hadde leid.

Bioingeniør-relevante høydepunkter fra Cytotechnology-sesjonen

1. Automatisering og digitalisering i cytologi

  • AI-baserte algoritmer blir stadig bedre til å oppdage atypiske celler, spesielt innen cervixscreening. Men det er fortsatt en vei igjen når det kommer til vbc på surepath som er så tre dimensjonalt, og må scannes i så mange lag at lagring blir dyrt, men har troen på at det kommer løsninger. Det er flere leverandører som jobber med det. Bioingeniørens rolle er validering og kvalitetssikring av systemene.

2. ROSE (Rapid On-Site Evaluation)

  • ROSE blir stadig mer utbredt ved prosedyrer som ved EBUS, EUS og FNAC.
  • Bioingeniører/cytotechnologists utfører vurdering av prøvemateriale på stedet for å sikre tilstrekkelighet og kvalitet.
  • Fordeler: rask tilbakemelding til kliniker, færre pasienter som må komme tilbake for ny prøvetakning pga uegnede prøver, samt sikring av materiale til molekylære analyser og immun som gir bedre diagnostisk presisjon.
  • Krever kompetanse i cytologi og kommunikasjon med klinisk team.

3. Liquid-based cytology og cell block-teknikker

  • Nye LBC-protokoller med automatisert prosessering og integrasjon med molekylære analyser (HPV, mutasjonsprofiler).
  • Cell block-teknologi fungerer som bro mellom cytologi og histologi, med økt bruk i immunhistokjemi og molekylære tester.

4. Molekylære teknikker og biomarkører

  • Cytologiske prøver brukes nå til avanserte analyser som NGS (Next Generation Sequencing). Det ble gått gjennom mange protokoller hvor hva slags fiksering som var optimalt, flere foredragsholdere viste til at de best resultatet fikk man med ferskt ufiksert materiale.
  • Nye biomarkører for lunge- og thyroidealesjoner innlemmes i rutinediagnostikk.
  • Internasjonale sertifiseringsprogrammer gir mulighet for faglig utvikling.

5. Kompetanseutvikling og opplæring

  • Internasjonale sertifiseringsprogrammer gir mulighet for faglig utvikling. Digitale kurs og digitale turtorials gjør det enklere å holde seg oppdatert. Jeg anbefaler «Global Cytology Educational Program» som American Society for Cytopathology arrangerer og som er gratis.
  • Den første generasjonen cytotechnologist/cytodiagnostikere er nå sertifisert av EFCS (Portugal) dette markerer starten på en felles europeisk standard for kompetanse og kvalitet. Dette er resultatet av Mai-Liv Eides og Veronica Anic lange og grundige arbeid som resulterte i en artikkel og anbefalinger.

Interaktiv diagnostisk avstemning

Under kongressen ble det arrangert en sesjon der deltakerne fikk se digitale cytologiske preparater og stemme på den mest sannsynlige diagnosen i sanntid. Dette synes vi var en av de morsomste og mest lærerike bitene av kongressen.
Deltakerne brukte kongressens offisielle app på mobil eller nettbrett til å delta. På mobilen kom hele det innscannede preparatet som et digitalt bilde, og vi fikk bruke tid på å orientere oss, zoome inn og ut på det vi ønsket å se på, i større forstørrelse.
På storskjerm fikk se utvalgte bilder av preparat med flere diagnostiske alternativer.
Etter avstemning ble resultatene vist i sanntid, og ekspertene kommenterte svarene. Og gikk gjennom kasuistikkene i detalj.

Kasusene besto av:

  • Thyroidea-finnålsaspirasjoner
  • Lungecytologi (bronkoalveolæreskylleprøver, FNA)
  • Urinprøver
  • Serøse væsker (pleura, ascites)
  • Cervixprøver (ASC-US, HSIL)
Skulptur i Firenze. Foto: Norsk forening for klinisk cytologi

Som en oppsummering av min opplevelse av cytologi kongressen er at morfologi er og blir hjertet i cytologien, det er her vi som bioingeniører og cytopatologer virkelig får bruke blikket, erfaringen og kunnskapen vår. Teknologi og automatisering gir oss et
verktøy, men det er fortsatt vi som sikrer kvaliteten og tolker det komplekse. Det er dette som gjør faget vårt så spennende, en kombinasjon av presisjon, utvikling og den klassiske morfologien jeg tror som aldri mister sin verdi.