Det finnes to internasjonale diagnosesystemer, WHO’s International Classification of Diseases (ICD) og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder (DSM) utarbeidet av American Psychiatric Association. ICD og DSM har vært i stadig utvikling, og de nåværende versjoner er ICD-10 og DSM-5, som ble lansert i mai 2013. Se omtale nedenfor.
De første versjonene inneholdt noen få diagnostiske kategorier for psykiske lidelser hos barn og ungdom. Disse var preget av psykoanalytisk tenkning, basert på hypoteser om årsaksforhold og patogenese. Det viste seg etter hvert at det var liten enighet om disse teoretiske hypotesene. Derimot var det brukbar enighet om diagnoser med utgangs- punkt i psykiatrisk fenomenologi; pasientens symptomer, kognitiv funksjon, emosjonalitet og kontakt/kommunikasjon. Dette førte til at psykiatrisk klassifikasjon ble basert på symptommønstre framfor teorier som manglet empirisk grunn- lag. I den videre utvikling søkte en å finne klare regler og kriterier for diagnostisk klassifikasjon. DSM-III (1980) var det første diagnosesystemet hvor dette prinsippet var gjennomført. I ICD-10 fra19924 og DSM-IV fra 19945 er prinsippet om diagnostiske kriterier videreført.
ICD-10 for psykiatriske diagnoser finnes i to versjoner. Den kliniske versjonen er i stor grad basert på kliniske beskrivelser, mens forskningsversjonen har mer strengt definerte kriterier og ligger slik sett nærmere DSM-IV. DSM brukes i USA, Canada og Australia. DSM-5 ble som nevnt lansert i 2013, og det forventes at ICD-11 vil være ferdig i 2015. Det arbeides med å sikre god samordning mellom dem.
Det er gjort forsøk på å klassifisere psykiske lidelser hos spe- og småbarn. DC:0-3R (Zero to Three) er best kjent. Se
pkt. 1.6.1.
I barne- og ungdomspsykiatrien i Norge brukes et multiaksialt system med 6 akser, basert på WHOs ICD-10. En annen tilnærming som kan være nyttig i tillegg til det lovpålagte diagnosesystemet er kasusformulering, eller diagnostisk formulering. Disse beskrives senere i kapittelet.
DSM-5
Planleggingen av DSM-5 startet alt i 1999, og det har vært en omfattende prosess med publisering av vitenskapelige artikler, arbeidsgrupper og internasjonale konferanser. Endringsforslag har vært lagt ut på nettet, og debatten har vært omfattende og til dels kritisk. Hvor skillet går mellom normal og unormal adferd, mellom syk og frisk, er et av de tema som har kommet fram. Debatten om DSM-5 er også interessant fordi den belyser viktige dilemma ved bruk av diagno-ser i psykiatrien. DSM-6 vil antagelig foreligge først om nye 20 år. Det har derfor vært stilt spørsmål ved om diagnose-manualene er ’levende dokumenter’ eller om de for raskt blir utdatert.
DSM-5 har fått en helt ny organisering. Det multiaksiale systemet er fjernet slik at akse 1–3 slås sammen, og det som
før var akse 4 og 5, omtales spesifikt uten at ’diagnose’ stilles i disse aksene, slik som tilfellet er i ICD-10.
Utviklingsperspektivet er gjort tydeligere. Kapitlene er organisert slik at tilstander som debuterer i tidlig alder, kommer først. Det er gitt beskrivelser av symptomer og adferd i ulike aldersgrupper, eller spesifisering av antall kriterier som legges til grunn for en diagnose hos barn og voksne, for eksempel ved ADHD. Antall diagnoser er omtrent det samme i DSM-IV og DSM-5. Det er kommet til noen nye diagnoser, eks. ’Disruptive mood dysregulation disorder’. Aspergers syndrom er tatt bort og omtales nå under ’Autism Spectrum Disorders’. Dette er i tråd med en trend mot mer vekt
på ulike presentasjoner av et ’spektrum, med glidende overganger heller enn ulike mer avgrensede syndromer eller
kategorier.
Eksempler på konkrete endringer er at OCD er omtalt i et eget kapittel, og ikke lenger sammen med angsttilstander. PTSD er en del av ’Trauma and Stressor Related Disorders’. ’Mental retardation’ er erstattet med ’Intellectual Disa- bility’. Særlig omdiskutert har det vært at sorg (< 2 md.) som eksklusjonskriterium for depresjon er tatt bort. I et eget kapittel 3 er det beskrevet tilstander som krever mer forskning for å kunne stille en diagnose.
For endringer i de enkelte diagnosene fra DSM-IV til DSM-5 henvises til de ulike kapitlene i veilederen.
Beskrivelse av DSM-5 på American Psychiatric Association sin hjemmeside
© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010/2014