Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Diagnostikk i barne- og ungdomspsykiatri

Validitet og reliabilitet

Torunn Stene Nøvik og Rune A. Lea
21. mars 2019

Diagnosers validitet avspeiler om den kliniske virkeligheten stemmer overens med den kunnskapen vi har om den enkelte psykiske lidelse7. Gjennom nyere forskning er det gjort funn som bekrefter validiteten i noen av de diagnostis- ke kategoriene. Dette gjelder f.eks. schizofreni, autisme, språkforstyrrelser, tvangslidelser, Tourettes syndrom, Retts syndrom, anorexia nervosa, hyperkinetiske forstyrrelser, atferdsforstyrrelser og depressive tilstander. I både ICD-10 og DSM-IV finnes diagnostiske kategorier med svakere empirisk evidens. I ICD-11 og DSM-V vil det være mulig å ta hensyn til kunnskap fra nyere forskning og ny empiri, slik at validiteten styrkes.
Høy diagnostisk reliabilitet innebærer at ulike klinikere kommer til samme konklusjon. Test-retest-reliabilitet sikrer at samme pasient får samme diagnose dersom utredningen gjentas. Spørreskjemaer, strukturerte og semistrukturerte intervjuer brukes stadig oftere i klinisk arbeid. Diagnosekriteriene er mer spesifikke enn i tidligere versjoner av ICD og DSM. Samlet sett har dette bidratt til å styrke reliabiliteten. Det er imidlertid fortsatt rom for forbedringer. Det er viktig å huske på at pasienter kan presentere et klinisk bilde som avviker fra de standardiserte diagnosekriteriene. Klinisk erfa- ring og skjønn har sin plass i faget, og det er viktig, spesielt i kompliserte tilfeller, å innhente synspunkter og erfaringer fra kolleger.

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010