Instrumenter til bruk i sped- og småbarnsalder

Det er stor interesse for instrumenter som kan brukes som hjelp i kartlegging av problemer og også risiko for proble- mer hos de aller minste barna. Det dreier seg om et bredt spekter av problemstillinger; f.eks. instrumenter som egner seg til å identifisere barn og familier som trenger nærmere utredning/oppfølging, men også metoder som kan brukes som ledd i en barnepsykiatrisk utredning i denne aldersgruppen.

Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (L14) er etablert for å bidra til bedre tjenester for de minste barna. De arbeider også med instrumenter som er egnet for denne aldersgruppen, og flere er under utprøving.

Kartleggingsskjema og andre standardiserte metoder er kun hjelpemidler for å belyse delaspekter av en samlet beskrivelse. Enhver utredning må først og fremst basere seg på en systematisk klinisk tilnærming som ser barnet, og barnets livssituasjon, i helhetsperspektiv, se kapittel 2.5: Vurdering av barn 0–3 år.

Generelle vurderinger om bruk av standardiserte metoder er omtalt innledningsvis i kapittel 3. For øvrig finnes i ka- pittel 2.3 en omtale av utviklingsvurdering, samt en tabellarisk oversikt over aktuelle instrumenter også for sped- og småbarnsalder. Med ”instrumenter” menes her standardiserte screening-, kartleggings- og utredningsverktøy for ut- fylling ved foreldre og andre omsorgspersoner, testing og til en viss grad også observasjonsmetoder for fagpersonell. Omfattende kliniske intervju og observasjonsmetoder er ikke tatt med.

Med screening menes her først og fremst selektiv screening på indikasjon (eller sekundærscreening). Instrumenter brukt til universell (primær)screening av psykisk helse reiser betydelige faglige, etiske og ressursmessige betenkelig- heter. Med et par mulige unntak finnes ikke tilgjengelige standardiserte kartleggingsverktøy som tifredsstiller de krav WHO setter til bruk i universell screening, og det foreligger fremdeles ikke overbevisende dokumentasjon for at noen av disse forsvarer en plass i norsk praksis til slik bruk.

I dette kapitlet er det valgt å omtale kartleggingsverktøyene under to overskrifter: De arbeidsverktøy som kan brukes i

1. innledende undersøkelser, dvs. screening og kartlegging
2. videre utredning

En del av instrumentene under punkt 1 brukes også i deler av 1. linje. Det gjelder spesielt i PP-tjenesten, men også i økende grad i helsestasjoner. Kjennskap til og ev. bruk av enkelte felles kartleggingsverktøy både hos henviser og henvisningsinstans kan bedre kommunikasjon (henvisninger, tilbakemeldinger o.a.) betydelig og være gunstig for samarbeidet generelt.

De fleste av de instrumentene som omtales, har i større eller mindre grad anvendelser ut over det å identifisere et
problem eller sette diagnoser:

• Identifisere barn som har vansker eller utviklingsforstyrrelse, eller er i risiko som pedagogisk hjelpemiddel til å
  forstå barnets (eller familiens) problem, og til å dokumentere mulig fremgang etter tiltak.

I omtalene nedenfor er bare det første punktet oppgitt som formål med instrumentet. Psykometriske egenskaper er
ikke tatt med i denne oversikten, men interesserte kan for de fleste instrumentene finne mer om dem i referansene.

Screening og kartlegging av barnet

Her omtales følgende instrumenter:

A. Vedrørende barnet:

• Ages and Stages Questionnaire (ASQ): Fange opp utviklingsforstyrrelser hos sped- og småbarn (alder 2 md. til 5
  ½ år). Motorisk, kommunikativ og språklig utvikling.
• Ages and Stages Questionnaire Sosial/Emotional (ASQ:SE): Fange opp utviklingsforstyrrelser hos sped- og små- barn (alder 3 md. til 5 ½ år). Sosial og emosjonell utvikling.
• Sats og Språk 4. Undersøkelser av språkutvikling ved 2, resp. 4-årsalder. Checklist for Autism in Toddlers (CHAT).
  Fange opp symptomer som tegn på mulig autisme.
• Alarm Distress Baby Scale (ADBB): Identifisere tegn på vedvarende tilbaketrekningsatferd hos spedbarn.
• Eyberg Child Behavior Inventory / Eyberg registrering av atferd hos barn (ECBI): Kartlegge barn og unge med
  alvorlige atferdsvansker (fra 2 år).

B. Vedrørende barnets nære omsorgsmiljø:

• Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) Fange opp mødre med postnatal depresjon. Er også brukt i svan- gerskapsperioden.
• Parenting Stress Index (PSI) Kartlegge stress ift. foreldre-/omsorgsfunksjon.
• The Alcohol Use Disorder Identfication Test (AUDIT). Avdekke høytalkoholforbruk hos gravide/foreldre.

A. Barnet

3.5.1 Ages and Stages Questionnaire (ASQ)

Formål: Kartlegge utvikling på områdene kommunikasjon, grov- og finmotorikk, problemløsning og personlig/sosial fungering. Beskrivelse: 19 aldersspesifikke, illustrerte spørreskjema for barn fra 4 md.–5 år. Utfylling ved foreldre og andre omsorgspersoner, men kan også brukes som sjekkliste ved undersøkelse av barnet. Antall spørsmål under 40, noe varierende. Skjemaet er enkelt og selvforklarende, og det gir god informasjon om hva de kan vente av barnet ved den aktuelle alderen. Tidsbruk: 30–45 min.
Enkel scoring, anbefalt gjort som del av klinisk samtale.
Validering av opphavspersoner. Oversatt til en rekke språk, sammenliknbare resultater i ulike kulturer. Norsk norme- ring er foretatt1.
Norsk versjon og manual – tilpasset av Janson, 2002 kan bestilles fra RBUP Øst og Sør.

3.5.2 Ages and Stages Questionnaire Social-Emotional (ASQ:SE)

Formål: Kartlegge barnets sosio-emosjonelle utvikling på områdene selvregulering, kommunikasjon, tilpasningsevne,
autonomi, affekt og samspill
Beskrivelse: 8 aldersspesifikke skjema for barn fra 6 md. til 5 år. Utfylling ved foreldre og andre omsorgspersoner. An- tall spørsmål varierer mellom 22 og 36, økende med alder. Skjemaet er enkelt og selvforklarende. En fordel er at det er satt ord på aktuelle trekk ved den sosiale og emosjonelle utviklingen hos sped- og småbarn ved ulike aldre, som heller ikke alle fagpersoner har klart for seg. Instrumentet er validert av opphavspersonene2. Oversatt til norsk, men ikke normert eller validert for norske forhold. Kan bestilles fra RBUP Øst og Sør.

3.5.3 To språktester brukes som screening ved helsestasjoner i Norge3

SATS (Screening Av To-åringers Språk) fokuserer primært på barnets språkforståelse og består av ti kjente objekter fra barnets hverdag (bamse, sokk, seng osv.), kartleggingsskjema, foreldreskjema og en veiledning. I observasjonen blir barna bedt om å leke med objektene på ulike måter. I tillegg skal samspill og oppmerksomhet vurderes.
Sammen med innkallingen til konsultasjonen får foreldre tilsendt et skjema hvor de blir bedt om å krysse av ordene de har hørt barnet benytte. Resultatet fra kartleggingen sammen med foreldrenes svar på skjemaet, vil danne grunn- laget for vurderingen av barnets språk. SPRÅK4 er en systematisk observasjon som avdekker vesentlige trekk ved fireåringers språkferdigheter. SPRÅK4 består av en enkel billedfolder, en veiledning og et kartleggingsskjema som skal følges etter faste prosedyrer. Oppgavene som stilles, er valgt med tanke på å gi et mest mulig helhetlig bilde av barns språkutvikling ved fire år. Den omhandler språkforståelse, setningsstruktur, ordforklaring, billedforståelse, artikulasjon, preposisjoner, adjektiv, følelser, årsak-virkning, rekketelling, tallbegrep, farger, korttidshukommelse og setningsrepeti- sjon. I tillegg blir barnets samspill og oppmerksomhet vurdert.

3.5.4 Checklist for Autism in Toddlers (CHAT)

Formål: Fange opp symptomer og tegn på mulig autisme.
Beskrivelse: Kort spørreskjema og test som for bruk av helsepersonell ved 18 måneders alder. Skjemaet består av to deler; en hvor foreldre gir informasjon, og en del hvor barnet observeres i løpet av konsultasjonen. Skjemaet er enkelt å skåre. Den prediktive validiteten er god i høyrisikogrupper, men sensitiviteten ved å kartlegge den generelle popula- sjonen er lav4. Metoden har imidlertid høy spesifisitet, dvs. at få barn som ikke har autisme vurderes å være i fareso- nen for denne utviklingsforstyrrelsen.

3.5.5 Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI)

Formål: Vurdere alvorlige atferdsproblemer hos barn og ungdom i alderen 2–16 år.
Beskrivelse: Foreldreskjema med 36 punkter med spørsmål om type problem, og hyppighet/”intensitet”. Både antallet og hyppigheten av alvorlige atferdsproblemer blir rapportert.
Tidsbruk: Fem minutter til å fylle ut og fem minutter til å skåre foreldrerapporten.
Rapporten er enkel å administrere og vurdere. Den er standardisert og normert på norske forhold ved Universitetet i Trondheim og Tromsø5. Hevdes å kunne benyttes ”til allmenn screening av barn”.
Norsk versjon kan bestilles hos ”De utrolige årene” som er adminstrert av RBUP Nord. Her er også norske normdata tilgjengelige.

3.5.6 Alarm Distress Baby Scale (ADBB)

Formål: Fange opp tegn på tidlig tilbaketrekningsatferd hos spedbarn, som mulig tegn på emosjonelt betingede utviklingsvansker eller organisk funksjonsforstyrrelse.
Alder ca. 2 md.–2 år.
Tidsbruk: Integreres i generell medisinsk undersøkelse (lege, helsesøster). Ca. 5 for utfylling av skjema. Kan også
observeres i lekesituasjon (ca. 15 min) (Dollberg et al. 2006).
ADBB er en relativt ny skala utviklet spesielt for å kartlegge grad av vedvarende tilbaketrekkingsreaksjoner hos bar- net. Åtte områder ved barnet blir vurdert: ansiktsuttrykk, øyekontakt, generelt aktivitetsnivå, selvstimulering, gester, vokalisering, årvåkenhet ved stimulering, relasjon og attraktivitet. Hvert område blir vurdert på en skala fra 0 til 4, med en grenseverdiskåre på 5.
Metoden er vurdert til å være valid og reliabel6,7.
Den er under utprøving i Norge, i regi av Nasjonalt nettverk for sped- og småbarns psykiske helse, men er praktisk, enkel og valid, og egner seg i både 1. og 2. linje.

B. Barnets omsorgsmiljø (aktuelt både i 1.- og 2.-linjetjenesten)

3.5.7 Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)

Formål: Fange opp mødre med postnatal depresjon. Er også anvendelig i svangerskapsperioden.
Beskrivelse: Enkelt, én sides selvrapporteringsskjema med 10 spørsmål, for screening av depresjon etter fødselen. Det er oversatt til norsk (Eberhard-Gran) og validert i Norge med gode psykometriske verdier8,9,10. Flere steder i Norge prøves det ut som generelt screeningverktøy.

3.5.8 Parenting Stress Index (PSI)

Formål: Kartlegge stress ift foreldre-/omsorgsfunksjon.
Beskrivelse: 101 spørsmål (kortversjon: 36 spørsmål) for utfylling ved foreldre. Det stiller spørsmål om deres oppfat- ninger av barnets egenskaper og atferd og om egne mulige stressfaktorer (helse, forhold til ektefelle, arbeidsbelast- ning hjemme og ute, venner, livssituasjon for øvrig).
Tidsbruk 20–25 minutter. Det mangler opplysninger om scoring.
Skjemaet er godt validert11 og brukes i en rekke land. Både lang og kort versjon finnes på norsk, oversatt og prøvd ut
av John A. Rønning. Lisens må kjøpes hos Psychological Assessment Resources.

3.5.9 The Alcohol Use Disorder Identfication Test (AUDIT)

Formål: Avdekke høyt alkoholforbruk hos gravide/foreldre.
Beskrivelse: 10 spørsmål for intervju, som tar for seg mengde og hyppighet av alkoholkonsum, indikatorer for avhen- gighet og uønskede konsekvenser, som tegn på skadelig forbruk.
Utfyllende manualer, guidelines og beskrivelse av verktøyet er utgitt av WHO12.
Norsk versjon er tilgjengelig i Legehåndboka, hvor man kan sette inn score direkte på nettet.

Utredning av barnet

De fleste av nedenstående instrumenter brukes av andre yrkesgrupper enn leger, men omtales her til orientering. Flere av testene brukes også i PP-tjenesten.
For medisinsk undersøkelse av barnet henvises til kapittel 2.5 Vurdering av barn 0–3 år.

Her omtales følgende instrumenter:

• The Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA) 1,5–5: Måler problemer, evner og tilpasnings-
  funksjoner i alderen 1,5–5 år. CBCL 1.5–5.
• Bayley Scales of Infant and Toddler Development – Third edition (Bayley-III): Helhetlig vurdering avsped- og små- barns utvikling.
• Mullen Scales of Early Learning (Mullen-skalane): et sett tester for å måle barnets motoriske, perseptuelle og språklige utvikling.
• Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence third edition (WPPSI-III): evnetest for små barn.
• Leiter International Performance Score-Revised (Leiter-R): Non-verbal evnetest.
• Reynell Development Language Scales – III (Reynell): språktest som måler språkforståelse og talespråk.
• Vineland Adaptive Behavior Scales – Second Edition (Vineland II): et sett tester laget for å kartlegge sosial funge- ring og utviklingshemming.

3.5.10 The Achenbach System of Empirically Based Assessment  ASEBA) 1,5–5 år

Formål: Bred kartlegging av symptom- og atferdsprofil.
Beskrivelse: Settet består av ett skjema for foreldreutfylling: Child behavior chekclist (CBCL) 1.5–5, og ett for førskole- lærer ”Teacher Report Form” (CTRF 1,5–5).
Spørsmålene i skjemaene dreier seg hovedsaklig om beskrivelse av barnet (100 spørsmål) som er delt inn i interna- lisert og eksternalisert atferd. Skjemaet inneholder også noen generelle spørsmål, og det er en egen del om barnets språkutvikling for alderen 18 til 35 måneder. Det er i forholdsvis utbredt bruk i PP-tjenesten, og i barnepsykiatrien er det i vanlig bruk som generell screening av symptom- og atferdsprofil.

ASEBA-systemet gir en bred beskrivelse av ferdigheter og vansker, fra flere informanter. Det er det mest utbredte og utprøvde generelle kartleggingsinstrumentet for psykiske vansker og blir ofte brukt som ”gullstandard” ved validering av andre tilsvarende verktøy. Settet for 1,5–5 år er forholdsvis nytt. Det ble først utarbeidet for 2–3 års alder, men så utvidet til gjeldende aldersgrupper. Settet er ikke validert i Norge, men studier viser valide egenskaper på tvers av språk og kulturer13. Norsk versjon kan bestilles fra RBUP Øst og Sør, og gir mulighet for scoring både på data og papir. Det tilhørende PC-skåringsprogrammet for ASEBA- systemet dekker også skjemaene for de øvrige aldersgrup- pene (6–18 og 18–59 år), men det fås også et program for hver gruppe.

3.5.11 Bayley Scales of Infant and Toddler Development – third edition (BSID III)

Formål: Vurdere kognitive og motoriske ferdigheter i sped- og småbarnsalderen. Alder: 1–42 måneder.
Beskrivelse: Skalaene i testen vurderer kognisjon, motorikk og språk i tillegg til sosioemosjonell utvikling og adaptiv evne som vurderes ved spørreskjema til foreldrene.
Tidsbruk for administrasjon er oppgitt til 45–60 min, men i praksis varierer det mellom 30 og 90.
BSID-III er i forhold til forrige versjon utvidet og revidert og gjør det mulig å vurdere både ekspressivt og reseptivt språk. I tillegg er det lagt til flere spørreskjemaer som skal utfylles av foreldrene, for vurdering av barnets utvikling. BSID-III kan ikke anvendes for å diagnostisere spesifikke vansker. Tolkning av skalaene bør gjøres med forsiktighet på barn under 6 måneder.
Norsk versjon i 2010.
Metoden krever klinisk grunnkompetanse (psykolog, lege) foruten autorisasjon til å anvende metoden. Innføringskurs gis i regi av Statped. Tilgjengelig på nettsidene til Pearson

3.5.12 Mullen Scales of Early Learning

Formål: Tilsvarende som Bayley III, med egen non-verbal skala.
Beskrivelse: Skjemaene omfatter vurdering i de visuelle, språklige og motoriske områdene i alderen 0–5 ½ år. Testen skiller mellom reseptiv og ekspressiv fungering og er delt inn i fem områder: grovmotorikk, finmotorikk, visuell persep- sjon, ekspressivt og reseptivt språk
Tidsbruk: 15 minutter (1 år), 25–35 minutter (3 år), 40–60 minutter (5 år).
Mullen-skalaene foreligger ikke på norsk, men brukes likevel en del steder som alternativ til Bayley – III. Krav til bruk av testen er som for Bayley. Tilgjengelig på nettsidene til Pearson

3.5.13 Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence third edition WPPSI-III

Formål: Kartlegge kognitiv evneprofil.
Beskrivelse: Antall ledd: Totalt 14 områder, med 10 spørsmål i hver. Antall områder er avhengig av alderstrinn og øn- ske om fordypning. Testsettet består av to undergrupper av skalaer: én for aldersgruppen 2 år og 6 måneder opp til 4 år, og én fra 4 år opp til 7 år og 3 måneder.

Tidsbruk: 30–40 minutter for den yngste aldersgruppen, 45–60 minutter for den eldre.
Beskrivelse: Testen består av en verbaldel (teoretisk) og en utføringsdel (problemløsning, visuomotorisk organisering og tempo). Deltestene i verbaldelen kartlegger kunnskaper, ordprøve, regning, sammenligning, praktisk innsikt og setningsminne. Utføringsdelen omfatter puslespill, bildemangler, labyrinter, figurtegninger og klossemønstre.

Det regnes ut IQ for verbal- og utføringsdelen for seg, samt for testen totalt. Mest interessante er deltestskårene og hvordan de plasserer seg i forhold til hverandre. WPPSI III er den fjerde av stadig oppdaterte versjoner siden 1967. Det er validert i en rekke land og anses å ha relativt få svakheter sammenlignet med en rekke andre verktøy15.

Krav til profesjon og/eller klinisk kompetanse: Psykologer, spesialpedagoger og andre med utdanning tilknyttet peda- gogikk og psykologi.

Opplæring, kurs og sertifisering: Norsk psykologforening og Utdanningsforbundet tilbyr kurs, og opplæring i kurset blir
også tilbudt som en del av spesialpedagogikkopplæringen ved UiO.

Tilgjengelighet:
Norsk versjon tilgjengelig på nettsidene til Pearsson.

3.5.14 Leiter International Performance Score – Revised (Leiter-R)(Roid, G H. Miller, L J, 1997)

Formål: Non-verbal kartlegging av intelligens og kognitive evner.
Målgruppe: Barn som pga. alder, autisme eller annet ikke har, eller har, et svakt utviklet språk (fra 2 år).
Beskrivelse: 20 deltester, fordelt på to batterier. Det ene er et visuelt, logisk batteri brukt til IQ-vurdering og det andre
er et oppmerksomhet-hukommelsesbatteri. Det er mulig å bruke deler av batteriene eller hele. Tidsbruk 25–40 minutter.
Instrumentet har beholdt en sentral posisjon som et valid16 verktøy i ikke-språklig utredning av evneprofil siden det først ble beskrevet på 1930-tallet, revidert flere ganger, sist i 1997.
Norsk versjon er ikke tilgjengelig.
Svensk versjon kan kjøpes fra Hogrefe/Assessio.

3.5.15 Reynell Development Language Scales – III

Formål: Kartlegge barnets språkforståelse (impressive) og talespråk (ekspressive språk).
Beskrivelse: Reynell III er en omfattende undersøkelse språk hos barn fra 15 md. til 7 ½ år og består av 62 ledd for- delt på 10 deltester på språkforståelse og 7 på ekspressivt språk. Den bruker bilder, leker og fingerdukker for å holde barnets interesse gjennom testen. Gjennomføringen tar ca 30 min.
Det er angitt gode psykometriske verdier sammenliknet med andre språktester17. Reynell III er ikke validert for norske forhold.
Testen krever sertifisering og er først og fremst tiltenkt spesialpedagoger
Norsk versjon fås gjennom Hogrefe Psykologförlaget.

3.5.16 Vineland Adaptive Social Behavior Scales, Second Edition (Vineland II)

Formål: Kartlegge barnets sosiale og praktiske (adaptive) fungering.
Beskrivelse: Vineland II kartlegger kommunikasjon, dagligdagse ferdigheter, sosialisering, motoriske ferdigheter og har dessuten en internalisering-/eksternaliseringsindeks. Inneholder en samtale om dagligdagse utviklingstemaer samt en sjekkliste. Instrumentet er enkelt å administrere. Kartleggingen kan gjøres både i form av et foreldreintervju og et spørreskjema og tar fra 20–60 minutter å gjennomføre. Intervjuet og spørreskjemaet til foreldre kan brukes fra og med spedbarnsalderen. I tillegg er det utviklet et spørreskjema for bruk i barnehage/skole som kan brukes fra 3 års alder.

Den foreligger på norsk. Det er ukjent om det er gjennomført valideringsstudier i Norge, men Vineland er brukt som verktøy i flere norske studier, riktignok på eldre barn18.Valideringsstudier viser at det er valid når det administreres av fagperson med opplæring19.

Litteratur

1. Richter J, Janson H. A validation study of the Norwegian version of the Ages and Stages Questionnaires. Acta
   Paediatrica. 2007 96(5):748-572.
2. Squires J, Bricker D, Twombly E. Parent-completed screening for social emotional problems in young children: The effects of risk/disability status and gender on performance. Infant M ental Health Journal. 200425:62-73.
3. Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn 06/2006
4. Baird G. A screening instrument for autism at 18 months of age: A 6-year follow-up study. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2000 39.6:694-702.
5. Reedtz C, Bertelsen B, Lurie J, Handegård BH, Clifford G, Mørch WT. Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI):
   Norwegian norms to identify conduct problems in children. Scandinavian Journal of Psychology 2007 49:31-38.
6. Guedeney A, Fermian JA. validity and reliability study of assessment and screening for sustained withdrawal re- action in infancy: The Alarm Distress Baby Scale.Infant Mental Health Journal. 200122(5):559-575.
7. ollberg D,Feldman R, Keren M, Guedeney A. Sustained withdrawal behavior in clinic-referred and nonreferred
   infants. Infant Mental Health Journal. 2006 27(3):292-309.
8. Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Opjordsmoen S, Samuelsen SO.Review of validation studies of the Edin- burgh postnatal depression scale. Acta Psychiatrica Scandinavica. 2001 104(4):243-249.
9. Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Schei B, Opjordsmoen S. The Edinburgh postnatal depression scale: Vali- dation in a Norwegian community sample. NordicJournal ofPsychiatry. 2001 55:113-117.
10. Berle JO, Aarre TF, Mykletun A, Dahl A,Holsten F. Screening for postnatal depression. Validation of the Norwegian version of the Edinburgh Postnatal Depression Scale, and assessment of risk factors for postnatal depression. Journal of Affective Disorders. 2003 76:151-156.
11. Haskett ME, Ahern LS, Ward CS, Allaire J. Factor structure and validity of the Parenting Stress Index – Short Form. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology. 2006 35(2):302-312.
12. Babor TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG.AUDIT. The Alcohol Use Disorders Identification Test.
    Guidelines for Use in Primary Care. Geneve World Health Organization 2001.
13. Gross D. The Equivalence of the Child Behavior Checklist/ 1 ½ -5 Across Parent Race/Ethnicity, Income Level,
    and Language. Psychological Assessment. 2006 18(3):313-323.
14. Albers CA, Grieve AJ. Review of Bayley Scales of Infant and Toddler Development--Third Edition. Journal of
    Psychoeducational Assessment. 2007 25(2):180-190.
15. Hamilton W, Burns TG. Review of WPPSI-III: Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence, 3rd Ed. Ap- plied Neuropsychology. 2003 10(3):188-190.
16. Hooper VS, Mee Bell S. Concurrent validity of the universal nonverbal intelligence test and the Leiter international
    performance scale-revised. Psychology in the Schools. 2006 43(2):143-8.
17. Chaffee CA, Cunningham CE, Secord-Gilbert M, Elbard H, Richards J. (1990) Screening effectiveness of the Minnesota Child Development Inventory expressive and receptive language scales: Sensitivity, specificity, and predictive value. Psychological Assessment: A Journal of Consulting and Clinical Psychology 1990 2(1): 80-85.
18. Smith T, Eikeseth S, Lande H. The Vineland Adaptive Behavior Scale in a Sample of Norwegian Second-Grade Children: A preliminary study. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2006 43(10):2-5.
19. Cabrera PM, Grimes-Gaa L, Thyer BA. (1999) Social work assessment of adaptive functioning using the Vineland Adaptive Behavior Scales: Issues of reliability and validity. Journal of Human Behavior in the Social Environment. 1999 2(4):33-50.

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010