Intervjuer

Psykiatriske intervjuer er laget for å motvirke svakhetene ved ikke standardisert klinisk intervju (se Kapittel 1). Inter- vjuene skiller seg ad i den fleksibilitet som intervjueren kan tillate seg i spørsmålsstillingen, lengde, hvilke diagnoser eller symptombilder som dekkes, og hvilken populasjon de er egnet for. Det kreves som regel at intervjuer har klinisk erfaring, kompetanse innen diagnostikk og trening i bruk av det aktuelle intervjuet. Alle intervjuene har fordeler og ulemper og intervjuer bør gjøre valg ut fra nærmere vurdering av problemstilling og populasjon. For en mer fullstendig fremstilling henvises til kapitlet om intervjuer i Rutter sin lærebok1.

3.4.1 Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM-IV (ADIS DSMIV)

ADIS er et semistrukturert diagnostisk intervju basert på DSM-IV kriteriene og utviklet primært for å diagnostisere angstlidelser hos barn2. Det oppdateres for DSM 5. ADIS er mye brukt internasjonalt både i forskning og klinisk arbeid.

Intervjuet inneholder spørsmål om angstlidelser som separasjonsangstlidelse, sosial fobi, spesifikk fobi, panikklidelse,
agorafobi, generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse og skolevegringsatferd.

Intervjuet inneholder også spørsmål om andre psykiske lidelser som kan opptre sammen med angstlidelser, som tvangslidelse, depresjon, ADHD, atferdsforstyrrelse, opposisjonell atferdsforstyrrelse og selektiv mutisme. I tillegg inn- hentes opplysninger om mer sjeldne lidelser, som schizofreni, rusmisbruk og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, men ikke tilstrekkelig til å kunne bekrefte disse diagnosene.

Gjennom intervjuet vurderes også grad av funksjonsforstyrrelse som skåres på en skala fra 0–8.

Fordelen med intervjuet er grundigheten når det gjelder spørsmål om angstlidelser hvor det er vektlagt at spørsmå- lene skal være sensitive og forståelige for barn. Det innhentes informasjon som er relevant i behandlingsplanlegging av angstlidelser. Samtidig innhentes også informasjon om andre vanlig forekommende tilstander i barne- og ung- doms-psykiatrisk arbeid, slik at intervjuet også kan være egnet til generell utredning.

Det er laget egne versjoner for bruk med foreldre og barn og ungdom i alderen 7–17 år, og det foreligger en manual som gir veiledning i vanlige spørsmål som kan oppstå ved bruk av instrumentet. Gjennomføringen av et intervju (for- eldre eller barn) tar vanligvis fra 1,5 til 3 timer. For å bruke intervjuene er det en fordel å ha kompetanse innen diag- nostikk. Intervjuet har vært brukt i noen norske forskningsprosjekter3,4. ADIS er under vurdering av PsykTestBarn.

3.4.2 Child Assessment Schedule (CAS)

CAS er et semistrukturert intervju som egner seg for aldersgruppen 7–16 år5. Det er utviklet som et hjelpemiddel i klinisk vurdering, sekundært som et forskningsinstrument i barnepsykiatriske og pediatriske populasjoner. Den første delen av intervjuet er lagt opp som en vanlig klinisk samtale og har vist seg godt egnet til å skape kontakt med barn. Første del består av spørsmål om skole, venner, interesser og aktiviteter, familie, engstelse, bekymringer, selvfølel- se, stemningsleie, opptatthet av kroppslige symptomer, uttrykksevne for sinne og symptomer på tankeforstyrrelser. Deretter stilles spørsmål om debut og varighet av symptomer. Intervjuer fyller til slutt ut en observasjonsdel. Intervjuet gir de fleste DSMIV diagnoser, men ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere sjeldne lidelser som schizofreni og bipolar lidelse.
Fordeler med intervjuet er at det inneholder spørsmål som er egnet til å bli kjent med barnet eller ungdommen, og at det er godt egnet for yngre barn. Den siste utgaven er utvidet med spørsmål om posttraumatisk stress, dissosiativ lidelse og somatoforme tilstander av BUP-seksjon, Barneklinikken, Rikshospitalet (2008). Det er dermed av spesiell interesse der det er aktuelt å spørre om disse tilstandene. En ulempe med intervjuet er at det har vært lite brukt i in-
ternasjonal forskning de siste årene. Intervjuet foreligger i en barne- og en foreldreversjon (P-CAS). Gjennomføringen av et intervju med foreldre eller barn tar vanligvis fra 1,5 til 3 timer. Intervjueren bør ha kompetanse innen diagnostikk. Det foreligger manual og retningslinjer for å etablere inter-rater reliabilitet mellom skårere. Intervjuet kan skaffes hos BUP-seksjon, Barneklinikken, Rikshospitalet.

3.4.3 Development and Well-Being Assessment (DAWBA)

DAWBA ble utviklet på 1990-tallet i Storbritannia som et verktøy for å fange opp barne- og ungdomspsykiatriske tilstander for alderen 5–17 år6. Det finnes tre versjoner for foreldre, lærere og ungdom. Disse kan administreres enten manuelt eller via web (direkte på datamaskin på klinikken, eller ’online’ hjemmefra).

DAWBA er laget for å kartlegge en rekke forskjellige lidelser, relevant bakgrunnsinformasjon og sterke sider. Det tar omtrent 50 minutter for foreldre å besvare skjemaet i en befolkningsgruppe, men en må forvente noe lengre tid i et klinisk utvalg. Lærerskjemaet tar litt kortere tid å fylle ut. Informasjon fra de ulike informantene slås sammen av et dataprogram som predikerer sannsynligheten for en eller flere diagnoser etter ICD-10 og DSM-IV, og produserer et summeringsark med denne informasjonen. Klinikeren bestemmer om datagenererte diagnoser skal aksepteres eller avvises basert på all informasjon om barnet eller ungdommen. Fordeler med DAWBA er kombinasjon av lave kostna- der og enkelthet i innhenting av informasjon, med klinikervurdert diagnostikk og diagnosesetting. Ulemper kan være at klinikeren mister klinisk viktig informasjon som ville framkomme gjennom direkte kontakt med informanten gjennom hele intervjuet.

Det stilles krav om relevant opplæring og utdanning for å kunne anvende DAWBA. En manual gir veiledning i forhold til vanlige spørsmål som kan oppstå ved bruk av instrumentet. Ytterligere informasjon om DAWBA, norsk oversettelse og eksempler på utfylte intervjuer finnes på DAWBA’s hjemmeside på internett.

DAWBA har vært vurdert av PsykTestBarn. Som grunnlag foreligger norske data både fra befolkningsutvalg7 og barn og ungdom henvist BUP8. Den norske versjonen av DAWBA vurderes å være et godt hjelpemiddel i arbeidet med diagnostisering av problemer innenfor psykisk helse for barn og unge. Foreliggende dokumentasjon tyder på at de datagenererte diagnosene kun bør brukes til omtrentlige prevalensestimat i forskningsøyemed

3.4.4 Kiddie-SADS-PL (Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Age Children)

Kiddie-SADS er et bredt psykiatrisk semi-strukturert klinisk intervju9. Det finnes i flere versjoner tilpasset DSM-IV: Kiddie-SADS-PL (Present and Lifetime Version) finnes i norsk versjon. Intervjuet gir informasjon om nåværende og tidligere episoder av psykisk lidelse hos barn og ungdom i alderen 7–18 år og gir DSM-IV diagnoser for de fleste tilstandsbilder. Intervjuet er spesielt utviklet for å diagnostisere depresjon. Intervjuet består av et introduksjonsintervju, et screeningintervju med spørsmål om de fleste viktige problemområder og tilleggshefter med spørsmål om spesielle områder (angstlidelser, atferdsforstyrrelser, stemningslidelser, psykoser, stoffmisbruk og andre lidelser). Det kortfat- tede introduksjonsintervjuet etablerer kontakt med informanten og gir informasjon av generell karakter. Etter intro- duksjonsintervjuet foretas screeningintervjuet, før en går videre med eventuelle problemområder som peker seg ut i screeningintervjuet gjennom et eller flere av tilleggsintervjuene. Intervjuer skårer også CGAS (se ovenfor) for tidligere og nåværende episoder av psykisk lidelse. Både foreldre og barn intervjues. Gjennomføringen av et intervju (foreldre eller barn) tar vanligvis fra 1,5 til 3 timer.
56
Kiddie-SADS har flere fordeler i psykiatrisk vurdering. Det er laget for å romme innholdet i spesifikke diagnostiske kri- terier og inneholder detaljerte spørsmål som er egnet til å få tak i klinisk viktig informasjon. Det er det eneste intervjuet som gir global og diagnosespesifikk svekkelse (impairment), noe som er viktig for å avgjøre ”caseness”. Det brukes hyppig i barne- og ungdomspsykiatrisk forskning i Norge10,11 og internasjonalt.

Det er utarbeidet retningslinjer for bruken av intervjuet. RKBU Midt-Norge har avtale om norsk copyright og ivaretar oppdatering og revisjon (koordinator er barnepsykiater Anne Mari Sund). Den norske versjonen fra 1997 er i 2009 revidert i tråd med en nyere amerikansk revisjon ved Boris Birmaher, University of Pittsburgh. Denne versjonen inneholder også spørsmål og tilleggsintervju om autisme spektrum tilstander. Bruken av Kiddie-SADS krever klinisk og diagnostisk erfaring og spesiell trening. Historikk og engelske versjoner finnes på hjemmesiden til University of Pittsburgh. Kiddie-SADS er under vurdering av PsykTestBarn.
Referanser

1. Angold, A. Diagnostic interviews with parents and children. I Rutter M, et al., red. Rutter’s Child and Adolescent
   Psychiatry. 5. utg. Wiley-Blackwell:2010, s. 32-51
2. Silverman WK, Albano AM. The Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM-IV: Child Interview Schedule. San Antonio (TX): Graywind Publications; 1996.
3. Villabø MA, Cummings CM, Gere MK, Torgersen S, Kendall PC. Anxious youth in research and service clinics. J Anxiety Disord. 2013 Jan;27(1):16-24.
4. Wergeland GJ, Fjermestad KW, Marin CE, Haugland BS, Bjaastad JF, Oeding K, Bjelland I, Silverman WK, Ost LG, Havik OE, Heiervang ER. An effectiveness study of individual vs. group cognitive behavioral therapy for anxie- ty disorders in youth. Behav Res Ther. 2014 Mar 31;57C:1-12.
5. Hodges K, McKnew D, Cytryn L, Stern L, Kline J. The Child Assessment Schedule (CAS) diagnostic interview. A report on reliability and validity. J Am Acad Child Psychiatry. 1982 Sep;21(5):468-73.
6. Goodman R, Ford T, Richards H, Gatward R, Meltzer H. The Development and Well-Being Assessment: Descrip- tion and initial validation of an integrated assessment of child and adolescent psychopathology. J Child Psychol Psychiatry. 2000 Jul;41(5):645-55.
7. Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M.-B., Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 46, 438-447.
8. Brøndbo, H., B. Mathiassen, Martinussen, M., Heiervang, E., Eriksen, M. & Kvernmo, S. (2012). Agreement on web-based diagnoses and severity of mental health problems in Norwegian child and adolescent mental health services. Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health, 8, 16-21.
9. Ambrosini PJ. Historical development and present status of the schedule for affective disorders and schizophrenia for school-age children (K-SADS). J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2000 Jan;39(1):49–58.
10. Sund AM, Larsson B, Wichstrøm L. Prevalence and characteristics of depressive disorders in early adolescents in
    central Norway. Child Adolesc Psychiatry Ment Health. 2011 Aug 31;5:28.
11. Skirbekk B, Hansen BH, Oerbeck B, Kristensen H. The relationship between sluggish cognitive tempo, subtypes
    of attention-deficit/hyperactivity disorder, and anxiety disorders. J Abnorm Child Psychol. 2011 May;39(4):513-25..

Linker

Helsebiblioteket har eget emnebibliotek for Psykisk helse, hvor det også er informasjon om kartleggingsverktøy og muligheter for nedlasting av skåringsverktøy.

For nærmere informasjon om de enkelte intervjuene, henvises til Psyk TestBarn

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010, 2014