Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Ungdom som lovbrytere

Ungdom som forgriper seg seksuelt

Eili Ingnes / Eli Birkhaug
28. mars 2019

Aktuelle diagnoser (ICD 10)/komorbiditet.

Barn og unge som har forgrepet seg seksuelt, henvises til barne- og ungdomspsykiatrien for en handling og ikke pri- mært et tilstandsbilde. Dette er spesielt i forhold til andre grupper som henvises til BUP.

 

Kartlegging og diagnostisering må som ellers basere seg på kjennskap til barnet og til anamnestiske opplysninger, men også til de aktuelle handlingene og bakgrunn for disse.

I ICD 10 er overgrepsatferd ikke nevnt. Likevel er dette barn og unge med en problematferd og livssituasjon som nød- vendiggjør tiltak også innen den barnepsykiatriske spesialisthelsetjenesten.

 

Seksuell overgrepsatferd kan ha ulik og sammensatt bakgrunn og forklaring. Dette gjenspeiles i de mange diagnose- ne som kan komme til anvendelse for å beskrive eller forklare den utviste atferden.

 

F43 Reaksjon på alvorlig belastning og tilpasningsforstyrrelser

F43.2 Tilpasningsforstyrrelser

Kommer spesielt til anvendelse hos alvorlig traumatiserte barn og unge.

F43.8 Andre reaksjoner på alvorlig belastning

F43.9 Uspesifisert reaksjon på alvorlig belastning

 

F52 Seksuelle dysfunksjoner som ikke er forårsaket av somatiske lidelser.

F52.7 Forsterket seksualdrift

 

F63 Vane- og impulsforstyrrelser

F63.8 Andre vane- og impulsforstyrrelser

 

F65 Forstyrrelse av seksuelt objektvalg( parafilier)

F65.0 Fetisjisme

F65.2 Ekshibisjonisme (blotting)

F65.3 Voyeurisme (kikking)

F65.4 Pedofili

F65.6 Multippel forstyrrelse av seksuelle objektvalg

F65.8 Andre forstyrrelser av seksuelle objektvalg F65.9 Uspesifisert forstyrrelse av seksuelt objektvalg

 

I foreliggende sammenheng er disse diagnosene aktuelle dersom de er knyttet til krenkende atferd eller utøvelse av vold eller trusler om vold. Hos barn og unge kan disse diagnosene komme til anvendelse dersom atferden virker kren- kende på omgivelsene og medfører reaksjoner eller sanksjoner, eller om atferden synes å hindre barnets utvikling.

 

Seksuell legning er ikke en forstyrrelse!

 

F70 - F79 Psykisk utviklingshemning

F7x1 Signifikante atferdsproblemer som krever oppmerksomhet eller behandling

F7x8 Andre atferdsproblemer

 

F91 Atferdsforstyrrelser

 

F92 Blandede atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser

 

Normal seksuell atferd hos barn og unge

Normal seksuell atferd kan beskrives som atferd som er akseptabel på lekeplassen, i gaten, i skole/ barnehage og hjemme.

 

Forståelse av hva som er akseptabel seksuell atferd vil for en stor del være kulturelt betinget, med forskjeller gjennom tid og fra en kultur til en annen.

Felles er manglende aksept for vold eller trusler om vold eller andre sanksjoner knyttet til seksuell atferd. Krav til seksuell atferd må være jevnbyrdighet og gjensidighet med respekt for egen kropp, for andres kropp og respekt for de grenser hver enkelt setter for intimitet.

 

Økende tilflytting til Norge fra land med andre normer for seksuell atferd er en ny utfordring vi står overfor. Mange unge med fremmed kulturell bakgrunn er i en svært vanskelig livssituasjon i tillegg til at de på ulike vis er traumati- serte. Møte med norsk kultur og koder, også på området seksualitet, viser seg å være vanskelig å håndtere for noen unge.

 

Det må understrekes at det er nødvendig for barns seksuelle utvikling at de gis rom og mulighet for utforsking av egen kropp og, i lek med jevnaldrende, også utforsking og sammenligning av kjønnsorganer. Dette er naturlig og nødven- dig, og har ikke noe med overgrep å gjøre. Forutsetning for trygg og god lek og utforsking er imidlertid at barna er i samme alder og utvikling.1

 

Seksuelle overgrep

Når leken skjer på noen barns premisser uten hensyn til andre barn med anvendelse av vold, trusler eller annen auto- ritet, vurderes dette som uakseptabel seksualisert atferd. Dette gjelder både for små barn og for større barn.

 

Utforsking av kropp, intimitet og seksualitet finner ulike former og uttrykksmåter avhengig av barnas alder, men fellesfor alle er at seksuell utforsking må skje med samtykke og jevnbyrdighet.

 

Når barn og unge bruker vold eller trusler om vold for å utføre en handling av seksuell karakter eller for å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse, oppleves det som overgrep. Mange unge kjenner ikke til at kriminell lavalder i Norge er 15 år, og at brudd på straffelovens bestemmelser kan få meget alvorlige konsekvenser. Slik rammer et overgrep ikke bare den som ble utsatt for overgrepet, men også den som begikk det.

 

Dette er viktig kunnskap for alle unge.

 

Like viktig er arbeid med unges innsikt og holdninger. Seksuell samhandling må baseres på tydelig samtykke. Man- glende motstand mot seksuell handling er ikke å betrakte som samtykke.

 

I arbeid med unge som er henvist fordi de er under etterforskning eller tiltale for lovbrudd knyttet til overgrep, er det nødvendig å kjenne til aktuelle lovverk slik at vi vet hva den unge må forholde seg til på samme tid som de er under utredning og behandling. Det må imidlertid understrekes at barne- og ungdomspsykiatrien ikke representerer politi- og rettsmyndigheter.

 

Oversikt over straffelovens bestemmelser finner en ved å gå inn i Straffelovens kap.19: Seksualforbrytelser. 8

 

Hva vet vi om barn og unge med overgrepsatferd?

Vi vet at barn helt ned i barnehagealder kan vise seksuell atferd preget av vold eller trusler om sanksjoner dersom et annet barn motsetter seg denne atferden.  

Vanligste alder for å begå første overgrep er 13 år5, med en betydelig overvekt av gutter2.

 

Ved å gå inn på ulike lands kriminalstatistikk finner en at tall for forekomst i Norge kan sammenlignes med tall fra andre land. I Norge er kunnskap om barn og unge som forgriper seg seksuelt ennå sparsom, men dette gjør det mulig å bygge på den kunnskap og erfaring man har gjort i andre land i arbeid med denne gruppen barn og unge.

 

Sammensatt bakgrunn.

Bakgrunnen for utvikling av overgrepsatferd er sammensatt.

 

Mange forfattere peker på utilstrekkelig tilknytning eller trygg tilhørighet i nære nettverk og blant jevnaldrende som vesentlige forutsetninger for utvikling av overgrepsatferd2.

 

Mange unge som begår seksuelle overgrep har selv vært utsatt for overgrep – seksuelt, fysisk eller psykisk. Slik kan de ha fått etablert et uhensiktsmessig mønster for samhandling med andre – den naturlige eller normative måten å forholde seg til egne seksuelle spenninger og lyster er forstyrret.

 

Alvorlig traumatiserte barn kan ha mistet innsikten i hva det betyr for andre å bli utsatt for smerte.

 

Etter det en vet i dag, begår under 10 % unge nye seksuelle overgrep, mens et betydelig antall begår annen kriminali- tet uten tilknytning til seksualitet (5). Dette kan tyde på at det for et flertall er atferdsproblem eller en antisosial legning som ligger til grunn for seksuell overgrepsatferd. For noen unge gutter kan vansker med å erkjenne egen homofil legning føre til overgrep mot andre gutter3.

 

Forutsetning for at et overgrep skal finne sted er også at et passende offer er tilgjengelig samtidig med økt lyst ogspenning og manglende grenser for hva som er akseptabel atferd.

 

De fleste barn og unge med overgrepsatferd forgriper seg på barn og unge som er yngre og/eller svakere enn demselv. Dette er oftest barn de kjenner og slik har lett tilgang til. Det kan være barn i nabolaget, på skolen eller i familien– ikke sjelden søsken. I slike sammenhenger brukes ofte trusler om sanksjoner, sjeldnere vold. Når offeret er eldreeller voksen brukes oftere vold knyttet til overgrepet

 

For noen unge handler overgrepet om planlagt, repeterende atferd. For andre kan det være en engangshendelse som resultat av et sammentreff av ulike faktorer. Behandling og tiltak vil være forskjellig, avhengig av den unges bakgrunn og beveggrunn for overgrepet eller overgrepene.

 

Selv om kunnskap om unge som forgriper seg seksuelt er økende, har man ingen fullgod forklaring på hvorfor noen utvikler overgrepsatferd mens andre som har opplevd tilsvarende vanskelige oppvekstforhold, ikke utvikler slik atferd.  

Forekomst

Antall barn og unge under 18 år som har begått/ begår seksuelle overgrep er ikke kjent. Det en vet, med bakgrunn

i internasjonal forskning er at mellom tretti og femti prosent av alle seksuelle overgrep begås av personer i denne aldersgruppen.

 

Kvinner/ jenter begår ifølge H.N. Snyder 4 % av overgrep mot barn (5). Overgrep begått av gutter øker opp gjennom barneårene til 18-årsalder og synker så gradvis til vel 25-årsalder.

 

Komorbiditet

I en svensk undersøkelse av 56 unge under 20 år henvist til judisiell observasjon etter å være siktet for seksuelleovergrep, finner en at

 

  • 35 hadde vansker med hyperaktivitet, oppmerksomhet og konsentrasjon
  • 25 hadde språk/ skrive/ lesevansker
  • 36 mottok spesialundervisning
  • 25 fikk karakterer under gjennomsnitt i grunnskolen
  • 31 var tidligere dømt for lovbrudd
  • 13 var tidligere dømt mer enn 2 ganger4.

 

Dette er funn som går igjen i mange undersøkelser. I gruppen barn og unge som har begått seksuelle overgrep vil enfinne økt forekomst av

 

  • tilknytningsvansker
  • oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker
  • lese- og skrivevansker
  • hyperaktivitet
  • mobbing, utestenging fra jevnaldrende grupper
  • atferdsvansker
  • annen kriminalitet
  • vold og andre problem i familien

 

V27 – en enhet med spesiell kompetanse på tiltak overfor barn og unge som viser overgrepsatferd.

V27 (Vestlundveien 27) er en enhet knyttet til Betanien BUP i Bergen. Enheten arbeidet med kompetanseutvikling fra 2001, og organisert som prosjekt finansiert av Sosial- og helsedirektoratet 2004–2008. Siden 1.januar 2009 igjen organisert som en enhet knyttet til Betanien BUP, nå finansiert av HelseVest med ansvar for kompetanseutvikling og

–formidling innen BUP-feltet i HelseVest.

 

V27 har oversatt og tilpasset utrednings- og behandlingsprogram for barn og unge over 12 år, og besitter bred erfaring fra arbeid med denne og andre grupper unge overgripere.

 

Utredning

Anamnese, vanlig barnepsykiatrisk utredning, ASAP, ERASOR, evnetest.

 

Husk farlighets- og risikovurdering. Dette kan også være barnevernets ansvar, evt med veiledning fra den lokale BUP dersom denne besitter slik kompetanse.

 

Behandling/ tiltak før henvisning til BUP

Igjen må det understrekes at barn må gies rom, anledning og aksept for glede ved lyst og utforsking av egen og hver- andres kropper, og de må få tid og rom også for onanering dersom de har behov for det.

 

Barn i barnehage og småskole som viser utagerende seksualisert atferd må imidlertid bli snakket til rette av de ansat- te, og de bør følges med ekstra oppmerksomhet.

 

Dersom de ikke endrer atferd etter slike tiltak, bør aktuelle instanser, i første rekke foreldre kont

PPT bør kobles inn, det samme bør barnevernstjeneste, og det kan være aktuelt å be om veiledning fra BUP.

Forholdene må legges til rette med nødvendig grad av struktur og skjerming slik overgrepsatferden stanses. I samar-beid mellom foreldre og andre instanser må en søke å finne årsaken til barnets atferd, og sette i verk tiltak i forhold tildette.

 

I veiledning er det viktig å bevare ro og oversikt. Unngå å hausse opp en sak som dette, og unngå at stemples som overgriper og får en identitet eller selvforståelse som overgriper.

 

Når BUP får melding om overgrepsatferd

Utredning og kartlegging av et barn og dets nære nettverk er alltid nødvendig, for om mulig å finne en forklaring på barnets atferd. Dette gjelder også for eldre barn og unge som har begått seksuelle overgrep eller der en har mistanke om dette.

 

Handlingsplan, steg for steg:

 

  • Sjekk at barnet/den unge er forhindret fra å begå ytterligere overgrep, og at offeret er beskyttet fra å bli utsatt for ytterligere overgrep. Foreldre og barnevern har ansvar for barnas sikkerhet. Vurdering av risiko for ytterlige- re overgrep og sikkerhet for andre barn er barnevernets ansvar. BUP bør ha kompetanse for å bistå i farlighets- vurdering.
  • Sørg for å informere overordnet for å sette av nok tid – dette er tidkrevende saker. Det er nødvendig at minst to fra BUP arbeider sammen i saken. Dette både fordi saken er arbeidskrevende med mange instanser å forholde seg til, fordi både den unge selv og foreldre/familie må ha en kontaktperson og fordi saker med dette innhold er emosjonelt utmattende. I tillegg kommer ofte medieinteresse – sjekk alltid med overordnet før uttalelse til media!
  • Bring på det rene hvilke instanser som er informert eller involvert på det aktuelle tidspunkt.
  • Barnevernet er en selvfølgelig samarbeidspartner i overgrepssaker, og kan informeres ved såkalt bekymrings- melding. Bare unntaksvis har BUP myndighet eller ansvar for å politianmelde! Konferer evt med overord- nede og gjerne med jurist, og vær oppmerksom på taushetsplikt og informasjonsplikt. Med svært få unntak skal ungdommen selv og foreldrene holdes informert om alt som skjer. Mange steder i landet er etablert lokale sam- arbeidsgrupper med representanter fra barnevern, BUP og lensmanns- eller politietat. Disse møter regelmessig for gjensidig informasjon og oppdatering i overgrepssaker, og de kalles sammen ad hoc i akutte saker. Dette er hensiktsmessige fora for gjensidig informasjon i akutte saker, men vanlige regler for taushet og innhenting av samtykke gjelder også her.
  • Sammenkall til samråd. Tempo er avhengig av alvoret i saken.

 

Til samråd innkalles alle som kan ha viktig informasjon om barnet og foreliggende situasjon, og de instanser som må antas å få en viktig rolle i saken. Det kan være barnets foreldre, besøkshjem, lærer, PPT, barnevernstjeneste, lokal BUP, spesialenhet for arbeid med overgripere under 18 år, politi eller lensmannsetat. Her skal alle gi relevant informasjon om barnet og om hendelsen som er bakgrunn for aktuelle samråd. Deretter legges plan for videre tiltak, oppgaver og ansvar fordeles og tid og sted for neste møte avtales.

 

Vær oppmerksom på at taushetsplikt for helsepersonell gjelder også her, og at barnet foreldre må gi samtykke til utlevering av opplysninger – eventuelt pasienten selv dersom han/hun er over 16 år.  

  • BUP avtaler med pasient og foreldre tidspunkt for innledende samtaler på BUP. Dette kan hensiktsmessig gjø- res i egen kort samtale i etterkant av samråd.

Unngå forsinkelser i saksgang – utnytt den åpenhet som selve krisen skaper.

 

  • Dersom BUP-enheten ikke besitter kompetanse på arbeid med unge overgripere, bør instans med slik kom- petanse kontaktes for konsultasjon og veiledning. Slik kompetanse kan en få ved ressursenheten V27 som er knyttet til Betanien BUP i Bergen. Prosjektet ved samme navn har anbefalt i sin rapport til helsedirektoratet at tilvarende kompetanse bygges opp i alle landets helseforetak.
  • Det er alltid nødvendig med bred undersøkelse og kartlegging av den unge – her som alltid ellers bygger behand- ling og tiltak på diagnostisering og kartlegging.
  • Hensiktsmessige kartleggingsverktøy er ASAP, ERASOR og J-SOAP.

 

ASAP er et utredningsprogram oversatt og tilpasset ved V27. Det arrangeres workshops for å lære å ta dette i bruk. Informasjon fås ved henvendelse til V27.

 

ERASOR og J-SOAP er utredningsprogram som finnes på nettet ved å gå inn på disse søkeordene.

 

  • Behandlingstiltak må alltid baseres på resultat av utredningen og må individualiseres. Behandlingen kan rette seg mot ulike områder av den unges liv som ellers ved henvisning til en barne- og ungdomspsykiatrisk enhet, men må i tillegg alltid arbeide med spørsmål knyttet til den unges overgrepsatferd. Eksempler på tema er innsikt i egen overgrepsatferd, holdning til jenter/ kvinner, eget seksuelle tenningsmønster. Ved V27 er oversatt og tilpasset til norske forhold en behandlingsmanual som kan være en god hjelp ved planlegging av et behandlingsopplegg.

Manualen heter ”Varig forandring”, og kan fås ved henvendelse til Betanien BUP, V27.

 

Utredning, kartlegging, tiltak og behandling i regi av helsevesenet må ikke være, og må aldri forveksles med, etterfors- kning, som er et anliggende for politi- og rettsmyndigheter.

 

Tiltak i regi av barne- og ungdomspsykiatrien er heller aldri straff. Unntaket er dersom behandling skjer frivillig som en del av samfunnsstraff, og da kun regulert og avtalt skriftlig.

 

Nytter behandling og annen innsats?

Oppsummering etter behandling og mange års oppfølging viser at behandling virker. Undersøkelser viser at tilbake- fallsprosenten var høyere, og tiden til tilbakefall var kortere for unge som ikke fikk behandling enn for gruppen som mottok behandling. Det gjaldt både for seksuelle overgrep, bruk av annen vold og lovbrudd uten bruk av vold6.

 

Litteratur/ referanser
  1. Araji, S.K. Sexually Aggressive Children: Coming to understand them. 1997 s. 2.Thousand Oaks, Calif., London: Sage
  2. Barbaree, H.E. and W.L.Marshall . The Juvenile Sex Offender 2006 s. 116 og s. 148
  3. Langfeldt, T. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2008.45.729–734
  4. Långstrøm, N.Nordisk ministerråds rapport 1999 s. 151: Unga sexbrottsförövare: En svensk studie
  5. Rich, P. Juvenile sex offenders 2003 s. 27, s. 40 og s.111
  6. Worling, J.R. & T.Curven. Child Abuse & Neglect 2000, vol. 24,no 7 pp 965–982

  

Linker:

  1. Betanien BUP Betanien sykehus – Ressursenhet V27:

www.betanien.no/hospitalet/barne_og_ungdomspsykiatrisk_poliklinikk/V27

  1. Almindelig borgelig Straffelov (Straffeloven) – Seksualforbrytelser: lovdata.no/all/hl-19020522010.htm- l#map023

 

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010