Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring –endringer i forskrift om pasientbetaling for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 11.11.19

Til Legeforeningen
14. november 2019

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Endringene gjelder adgangen til å kreve egenandel fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med utvidelse av utførende personell hvor det kan tas egenandel for poliklinisk konsultasjon, egenandeler ved telefonkonsultasjoner innen somatikk og endret nivå på gebyret når pasienten ikke møter.

Endringsforslagene vil medføre en betydelig økning av pasientenes egenbetaling og en total inntektsøkning til Helseforetakene. Hvis det forutsettes at det er en gitt ramme for beløp som kan brukes vil dette måtte medføre en omprioritering. Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er bekymret for at dette vil bli nok en vridning hvor økonomien til Helseforetakene blir styrket på primærhelsetjenestens bekostning.


Endret nivå på gebyret når pasienten ikke møter

NFA støtter at gebyret som gjelder uteblivelse fra avtalt time ikke skal gjelde innen psykiatri- og rusbehandling, men ser at det også kan være andre pasientgrupper som burde vært skjermet fra disse gebyrene (kroniske sykdommer som medfører vansker med avtalt oppmøte til riktig tid). Pasienter med alvorlige psykiske sykdom eller alvorlig rusproblematikk burde også fritas for gebyr ved manglende oppmøte på somatiske undersøkelser. Dette er en pasientgruppe som har stor overdødelighet og opplever betydelig somatisk helsetap. Faglandsrådet i Den norske legeforening vedtok i september en resolusjon med vedtak om å intensivere arbeidet for at pasienter med alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk skal få bedre oppfølging av somatisk helse. Det er viktig å se på gode metoder for å sikre oppmøte for alle pasientgrupper, de er henvist fordi det er et medisinsk behov for vurdering. Et forslag er bedre oversikt over kommende timer, bedre SMS varslinger og mulighet for å gi samtykke til at pårørende/kontaktpersoner også kan varsles.

Pasienter med medisinsk forklaring på problemer med oppmøte burde i hele helsevesenet være unndratt fra dette «ikke-møtt»-gebyr.

Ungdom opp til 18 år burde fritas fra egenandeler og gebyr hos alle behandlere i hele helsevesenet.

Telefonkonsultasjoner innenfor somatikk

Betaling for telefonkonsultasjoner er ikke uproblematisk. En telefonkonsultasjon vil aldri kunne sidestilles med en fysisk konsultasjon. Det må defineres hva innholdet i en telefonkonsultasjon skal være, og en telefonkonsultasjon må klart avgrenses fra beskjeder gitt over telefon. Beskjeder som i dag gis pr telefon bør også i framtida være uten egenbetaling for pasientene.

Telefonkonsultasjoner har mange mangler, det er ikke mulig med blikk-kontakt, å undersøke pasienten fysisk eller å tolke kroppsspråk. Dette er viktige elementer i en vurdering og samtale. Skriftlige e-konsultasjoner er også en vanskelig kommunikasjonsform, men det er mulig videokonsultasjoner kan være egnet for noen problemstillinger også i spesialisthelsetjenesten. Det burde først tilrettelegges for bruk av videosamtaler, før man innfører egenbetaling for pasientene ved telefonkommunikasjon. Det må også i spesialisthelsetjenesten være klare faglige rammer for bruk av elektronisk kommunikasjon før det iverksettes. Dialogmuligheter elektronisk uten bruk av video egner seg best for en kort rapport eller beskjed og dårligere ved diagnostiske vurderinger, samhandling og veiledning. Før innføring bør telefonkonsultasjoner piloteres og evalueres. Fører det til gode avklaringer? Blir det behov for færre eller flere konsultasjoner totalt? Øker antall rehenvisninger? Blir flere eller færre innleggelser? Hvordan er brukeropplevelsen, både for pasient og helsepersonell? Hva foretrekker pasientene? Hvordan oppleves det for behandlerne?

Utvidelse av utførende personell innenfor somatikk


Departementet foreslår å utvide gruppen av utførende personell som kan ta betalt for polikliniske konsultasjoner til 7 nye personellgrupper (stråleterapeuter, sosionomer, vernepleiere, pedagoger, barnevernspedagoger, logopeder og genetikere). Det burde være innholdet i den polikliniske konsultasjonen som er avgjørende for om det kan defineres som poliklinisk helsehjelp, og ikke yrkestittel på de/den som utfører helsehjelpen. Formålet med delegert konsultasjon må være gjennomtenkt, og man bør se på primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste under ett når slik tiltak skal vurderes. Det er ikke ønskelig med en ytterligere fragmentering av helsetjenesten.

 

Med vennlig hilsen


Marte Kvittum Tangen
Leder