Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring – revisjon av avtaler om samhandling med industrien 1.7.2020

Til Legeforeningen

1. juli 2020
8. juli 2020

Legeforeningens sekretariat sendte 24. februar 2020 ut et brev hvor spørsmål om mulig revisjon av avtaler om samhandling med industrien ble sendt på intern høring til alle foreningsledd. På grunn av koronautbruddet ble den opprinnelige fristen utsatt i påvente av at arbeidet med pandemien skulle roe seg noe ned, og tillate foreningsleddene å besvare om de ser behov for en revisjon. De nokså strenge reglene i form av 12 ulike punkter har stått uendret siden Landstyrevedtaket i Loen i 2004.

Som ledd i vurderingene av et eventuelt revisjonsarbeid, ønsker sekretariatet informasjon om foreningsleddenes erfaringer med samarbeidsavtalene, samhandlingen med industrien generelt og deres vurderinger av endringsbehovet. 

Siden Loen-vedtaket i 2004 har en rekke forutsetninger endret seg. En av de viktigste endringene er at Legeforeningen ikke lenger har delegert vedtaksmyndighet fra det offentlige for spesialistgodkjenninger. Ansvaret for disse godkjenningene ligger nå igjen hos Helsedirektoratet. I tillegg er det inngått forpliktende samarbeidsavtale mellom Legemiddelindustriforeningen (LMI) og Legeforeningen av 13. desember 2004. Tilsvarende samarbeidsavtale ble inngått med Leverandørforeningen for helsesektoren (nå "Melanor") 10. november 2008. Disse avtalene gjennomfører Loen-vedtaket gjennom et forpliktende samarbeid med industrien. Helseforetakene har sine egne samarbeidsavtaler med LMI og Melanor. Gjennom sin styringsrett pålegger helseforetakene legene etiske retningslinjer. Avtalene gjelder all samhandling mellom helseforetakene og ansatte.

Oppsummert sikrer disse avtalene åpenhet om økonomiske overføringer og legger strenge føringer for industriens deltakelse i kurs og konferanser for leger.

 

Mer transparens, men fortsatt behov for årvåkenhet

Loen-vedtaket ble fattet etter en lang prosess i Legeforeningen som kom etter at det internasjonalt rundt årtusenskiftet ble rettet et kritisk søkelys mot bindingene mellom legene og industrien. Flere av de anerkjente internasjonale medisinske tidsskriftene publiserte artikler, gjerne i egne temanummer, som viste at ugrei samrøre med industrien førte til medikalisering og økte utgifter innen helsevesenet som ikke alltid var til pasientenes beste. Her hjemme var det allmennmedisinske miljøet ett av de første som etterlyste klarere regler for samhandlingen med industrien, slik en kan lese i artikkelen «Leger og industrien – gylne bånd eller tyngende lenker» i Tidsskriftet for den norske legeforening i juni 2001 der NSAMs leder Anna Stavdal ber Legeforeningen sette tematikken på dagsorden på Landsstyremøtets helsepolitiske dag (https://tidsskriftet.no/2001/06/hovedreportasje/leger-og-industrien-gylne-band-eller-tyngende-lenker).  Siden et stort antall av blåreseptlegemidlene ble skrevet ut av allmennleger, var det naturlig at allmennlegene burde være spesielt årvåkne for påvirkning fra legemiddelindustrien. Ved årtusenskiftet var det ikke uvanlig at allmennleger og andre leger ble invitert med på påkostede «konferanser» i utlandet av legemiddelfirmaer i anledning lansering av nye og bedre legemidler, nye retningslinjer etc. I dag er lunsjbesøkene fra legemiddelfirmaene en siste rest av direkte kontakt mellom legemiddelfirmaene og legene. Også disse besøkene er det grunn til å se på med et kritisk blikk siden informasjonen ofte blir presentert ensidig og vektet i favør av det tilstedeværende legemiddelfirmaets preparat – og at allmennlegekontorene til forskjell fra sykehusavdelingene er små sårbare enheter med begrenset mulighet for å stille kritiske motspørsmål. Det er tatt til orde for at helsemyndighetene bør ta et større ansvar for balansert legemiddelinformasjon gjennom f.eks praksisbesøk. Blant annet skrev Guri Rørtveit lederen «Legene og legemiddelindustrien – nok en gang» i Tidsskriftet fire år etter Loen-vedtaket  (https://tidsskriftet.no/2008/02/fra-redaktoren/legene-og-legemiddelindustrien-nok-en-gang).

I juni 2016 publiserte Transparency International en egen rapport om korrupsjon i legemiddelindustrien (https://www.transparency.org.uk/publications/corruption-in-the-pharmaceutical-sector/) og noen raske artikkelsøk på «leger og legemiddelindustri» viser at det stadig publiseres artikler som problematiserer den økonomiske koblingen. Blant annet er det foruroligende at så mange som 80 % av ledere i amerikanske fagmedisinske foreninger hadde økonomiske bindinger til industrien.  En har sett eksempler på at offisielle retningslinjer har blitt påvirket av disse bindingene (https://www.bmj.com/content/369/bmj.m1811). Det er med andre ord god grunn til fortsatt årvåkenhet i koblingen mellom leger og industri.

 

Nødvendig med oppmyking

Selv om Norsk forening for allmennmedisin fremdeles er opptatt av ryddighet i forhold til industrien, ser vi at det er behov for revidering av regelverket. Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen arrangerer mange kurs sammen. Vi har ved en del anledninger sett at Legeforeningens strenge regelverk har ført til betydelig merarbeid for våre kurskomitéer når en for eksempel i forbindelse med kurs i akuttmedisin, har måttet søke om bruk av nødvendig utstyr for å kunne gjennomføre et meningsfullt kurs med bruk av hjertestartere og annet medisinsk-teknisk utstyr.  Også når det arrangeres kurs i praktiske prosedyrer innen gynekologi og kirurgi, samt i ultralyddiagnostikk kan dette by på utfordringer.

Siden allmennlegene må resertifiseres hvert 5. år, er det en betalingsvilje i forhold til kurs og vi opplever ikke noen problemer av betydning med å kunne gjennomføre store arrangement som Allmennmedisinsk Våruke og Primærmedisinsk uke, slik en del andre fagmedisinske foreninger innen sykehusspesialitetene har rapportert om.  Vi ser likevel at det ville kunne vært ønskelig med litt større nærvær av utstillere på våre arrangement siden det ikke finnes så mange muligheter for allmennleger i vårt langstrakte land til å få demonstrert elektroniske pasientjournalsystemer, medisinsk-teknisk utstyr etc .

 

Norsk forening for allmennmedisin synes det fortsatt er problematisk at allmennleger er avhengige av besøk fra legemiddelrepresentanter for å holde seg oppdatert om nye legemidler.  Vi håper at en i forbindelse med en revisjon av Legeforeningens regelverk også får satt fokus på myndighetenes ansvar for balansert legemiddelinformasjon gjennom veldokumenterte og etterspurte tilbud som f.eks KUPP og kollegabasert veiledning.

 

 

Med vennlig hilsen                                                                                      

Marte Kvittum Tangen                            Ståle Onsgård Sagabråten               leder NFA                                                    styremedlem NFA