Allmennlegebiblioteket  på NFA sine hjemmesider bygger på "Allmennpraktikerserien", en rekke utgivelser fra Norsk selskap for allmennmedsisin (NSAM) før NFA ble etablert. 

Her oppsummeres utgivelsene i perioden 1983-2002

• Steinar Westin (red) 1983: Forskning i allmennpraksis
• John Gunnar Mæland 1983: Legens attesthåndbok
• Tor Inge Tønnesen 1983: Smerter og andre symptomer hos kreftpasienter
• Per Fugelli, Kjell Johansen 1984: Langsomt blir faget vårt eget
• Magne Nylenna, Stein Gundersen, Jan Vincents Johannesen
  1985: Kreft i allmennpraksis
• Per Bergsjø, Sonja Irene Solli, Jo Telje, Janecke Thesen
  1985, og 1991: Svangerskapsomsorg i allmennpraksis
• Per Fugelli, Jens Eskerud, Kjell Haug, Kjell Johansen 1986: Å lage gode leger (hefte)
• Ole Fyrand, Per Hjortdahl 1987: Hudsykdommer i allmennpraksis
• Knut Laake 1987: Geriatri i praksis
• Gert Almind, Dag Bruusgaard, Niels Bentzen, Birgitta Hovelius
  1988: Forskning i nordisk allmennmedisin
• Johnny Mjell, Bård Natvig, Olav Thorsen, Odd Winge 1990: Helseopplysning i praksis
• Forfriskningsboka
• Kirsti Malterud 1990: Allmennpraktikerens møte med kvinnelige pasienter
• Bent Guttorm Bentsen 1991: Klassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten. ICPC
• Inger Marie Steinsholt, Ellen Rygh 1992: Røntgenboka. Bildediagnostisk utredning i praksis.
• Anne Luise Kirkengen, Jørgen Jørgensen (red) 1993: Medisinsk teori. Tanker om sykdom og tanker om helse.
• Johnny Mjell, Bård Natvig, Olav Thorsen, Odd Winge 1994: Risiko og motivasjon
• Ivar Birger Mediås (red) 1994: Håndbok i sykehjemsmedisin
• Marit Hafting 1995: Et eple om dagen
• Ole Sverre Haga 1995 , ny utg 1998: Hverdagspediatri
• Espen Benestad og Elsa Almås 1997: Sexologi i allmennpraksis (ikke i allmennpraktikerserien)
• Frode Heian, Nina Misvær 1994: Helsestasjonsboka (Kommunalforlaget, 3. utgave)
• Hans Magnus Solli, Iver Mysterud, Merete Steen, Per Fugelli 1996: Økologisk helselære (Ad Notam Gyldendal)
• Gisle Roksund 2002: Fastlegen - Praktiske råd for etablering og drift av allmennlegekontorer

Håndbok for veiledningsgrupper er et grunnleggende arbeidsdokument både for ALIS og veiledere, og det anbefales at du gjør deg kjent med denne.

Håndboken er skrevet av faggruppe kommunikasjon i Norsk forening for allmennmedisin. 

Last ned håndboken her. 

Boka er skrevet for å gi innsikt i fastlegeordningens plass i helsetjenesten, samspill med samarbeidspartnere, ordningens rammer og muligheter. Den er utgitt av "Trønderopprøret", en gruppe av fastleger/universitetslektorer i allmennmedisin i Trondheim.  Gruppen ble opprettet i 2017, da tegnene på slitasje og rekruktteringssvikt i ordningen var blitt meget tydelige.

Boka har en rekke kortfattede artikler skrevet av sentrale personer innen norsk allmennmedisin og tilknyttede fagområder.

"Trønderopprøret" har tilbudt NFA å publisere boka som en del av Allmennlegebiblioteket. NFA takker for dette!

Håndboka_andreopplag-6.pdf (flo20.no)
Desember 2021

Dette heftet fra 2021 av Sverre Lundevall, Bente Aschim og Hans Høvik hjelper deg i gang som veileder og supervisør for ALIS. 
Rammebetingelser, tenkemåter, metoder og verktøy omtales. 

KVALLM er en ikke-kommersiell podcast som utgis av to fastleger i Stavanger – Morten Munkvik og Kristian Høines. Gjennom flere hundre podcaster på ca 5 minutter hver omtales de viktige punktene i et allmennmedisinsk tema.

De skriver på www.kvallm.no
"Morten og Kristian er begge spesialister i allmennmedisin og  fastleger med mange interesser og lang erfaring med undervisning og fagutvikling. I denne podcasten tar de for seg ulike faglige utfordringer i allmennpraksis. I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å finne tid til å holde oversikt på ett vell av anbefalinger og retningslinjer.  Podcastene inneholder korte samtaler om utredning, behandling og oppfølging av vanlige og mindre vanlige tilstander i norsk  allmennpraksis basert på nasjonale retningslinjer og anbefalinger. Vi håper disse kan bidra til fagutvikling og oppdatering ved å være en lett tilgjengelig faglig input når og hvor det måtte passe en travel kollega."

Søk på KVALLM i ditt podcastprogram eller finn podcasten her. 

Desember 2021

Boka ble utgitt i 2006 av en gruppe allmennleger knyttet til  universitetet i Bergen, med Kirsti Malterud (nå professor emeritus) som hovedredaktør.

Malterud skriver i forordet:
Allmennmedisin er et omfattende fagområde. Som lege er det mye du skal vite og forstå. Den gode samtalen er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for faglig kvalitet. Skal du trives som allmennlege gjennom et langt yrkesliv, må du tilegne deg strategier for livslang læring som styrker din selvforståelse og utvikler din respekt for pasientene. Erfaringer og ettertanker er sentrale elementer i et slikt kunnskapsgrunnlag.

Boka ble tilbudt for åpen distribusjon av forlaget i 2016 og har siden ligget på NFAs sider. 
Legekunst i praksis - tekster for veiledning i allmennmedisin (legeforeningen.no)
Desember 2021

NFA sin faggruppe for samhandling utarbeidet anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus i 2018. Dokumentet har fått en sentral plass i handlingsplan for allmennlegetjenesten og i  oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartetmentet til de regionale helseforetakene. Anbefalingene er mange steder
tilpasset og vedtatt lokale sykehusområder.

Ideen om å utvikle anbefalingene oppsto i miljøet  rundt praksiskonsulentordningen (PKO). Faggruppen anfører at implementering av anbefalingene krever betydelig innsats fra fastlegene - dels gjennom PKO i sykehusene, og dels gjennom tilbakemeldinger og avvik når anbefalingene ikke etterleves.

Les anbefalingene her.

Trappned.no er en nettside for å støtte fornuftig forskrivning og nedtrapping av vanedannende medikamenter, særlig når pasienten har utviklet avhengighet.

Pasienter kan finne informasjon om vanedannende legemidler på helsenorge.no. 

Trappned er publisert i samarbeid med SKIL basert på regneark utarbeidet av overlegene Steinar Fosse og Svein Skjøtskift ved avd. for rusmedisin på Haukeland universitetssjukehus i samarbeid med  kommuneoverlegene Cato Innerdal i Molde og Kjell-Arne Helgebostad på Røst.

Desember 2021

Artikkelen nedenfor beskriver verdien av en generalist som kontaktpunkt i helsetjenesten. Mary McCarthy er Vice President of UEMO (European Union of General Practitioners) og BMA Council.

The value of generalists

In 2019, the European Union of general practitioners/family doctors issued a statement entitled “The Value of GPs.” Drawing on evidence from published papers, it pointed out that family doctors were the robust base of any cost-effective healthcare system. Family doctors provide person-centred, holistic care to their patients, embedding themselves in their local community so that they remain aware of their patients’ socio-economic factors, of psychological pressures, and of family influences, in order to help their patients’ manage their problems. They provide personalised medicine in its purest form. General practitioners/family doctors are the bedrock of safe healthcare.

So, if you were faced with the task of constructing a health service for a new and recently discovered population, how would you go about it? Would you look at the evidence of what has worked well in other  countries or situations? Would you examine those areas where health outcomes were good? Would you read the papers of Barbara Starfield and consider the evidence that spending money at base level or up-stream, is more amply rewarded in terms of health outcomes than spending money on very visible shiny buildings with expensive equipment?

Generalists are good value for money. General Practitioners are of course the ultimate generalists, dealing with all diseases at all ages,  but also included in this cost-effective group are geriatricians,  paediatricians, and general physicians, although this last category is  getting rarer every year in the UK.

If other examples of cost-effective healthcare systems are looked at it becomes obvious that spending money on preventing disease is better than spending money on treating it and good public health is  important — a fact that has been glaringly obvious during the covid-19 pandemic. Making healthcare, social care, and education, the  priorities for a nation, brings into being the possibility of a healthier population at a reasonable financial cost.

The WHO Alma Ata Declaration of 1978 recognised the need to orientate healthcare towards general practice and care in the community. In the years since, an extensive body of international research has shown that it is the continuity of care and patient-centred approach specific to general practice/family medicine that is associated with better health outcomes, equity of access, reduced inequalities in health, more appropriate utilisation of services, and of long term effectiveness.

In the UK at present, despite the pandemic over the past 18 months, healthcare is not a priority. It receives 9% of GDP, a figure that compares poorly with France and Germany. Of this restricted health budget, general practice gets about 9%. Despite this poor investment, general practice is the first medical contact for 90% of medical  problems, including covid-19 infections. GPs deal with 80% of those problems, which include chronic disease, acute undifferentiated illnesses, mental health, care of the dying, care of babies and children,  and the numerous socio-economic problems that land in a GP’s day, from relationship difficulties, to inadequate housing, or benefit problems. 

General practitioners do a difficult, complex, and tiring job, dealing with 40-50 patients a day, with bureaucracy increasing both the workload and the hours worked. Most general practice days in the UK are 12-14 hours long. As a comparison, in much of Europe, GP lists are around 1000 patients, GP hours are eight hours a day and patient  contacts are around 25 patients a day. There are fewer GPs per 100,000 population in the UK than in comparable European countries. 

A commodity that is scarce would normally be valued. It seems odd,
therefore, that GPs, the ultimate generalists, seem not to be appreciated or valued in society. The only way to have a cost-effective healthcare system, and better health outcomes for a population, is to  employ more generalists.

The evidence is there, we just need to apply it to what, at present, is a struggling general practice workforce. The NHS will not survive  without robust and sustainable general practice. Now is surely the  time to devote funds, resources, and energy into supporting such a valuable commodity.

Competing interests: none declared
https://blogs.bmj.com/bmj/2021/08/27/mary-mccarthy-the-value-of-generalists/

Desember 2021

NFA sin faggruppe for medisinsk uforklarte plager og symptomer har utviklet en undervisningsfilm om MUPS for allmennleger.

MUPS-pasienter trenger faglig forsvarlig helsehjelp og oftest langvarig oppfølging fra fastlegen. Fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, ME og irritabel tykktarm er eksempler på MUPS-tilstander med subjektive symptomer som gir uttalte plager selv om legen ikke kan påvise objektive funn ved utredning av pasienten.

Mange pasienter med MUPS klager over at de får dårlig hjelp hos legen. Legen på sin side kan kjenne seg usikker når tradisjonell medisinsk kunnskap er utilstrekkelig for forståelse og behandling av helseplagene. Lege-pasient-forholdet kan settes på prøve, særlig når det gjelder felles forståelse av sykdomsmekanismer, diagnostikk og
behandling.

Men det som kan virke uforklart, behøver ikke være uforklarlig. Nyere forskning gir godt grunnlag for forståelse av hvordan symptomene ved MUPS-tilstandene kan utvikles og vedlikeholdes. Det finnes forskningsbasert dokumentasjon på tiltak som kan bidra til å endre sykdomsbelastningen og bidra til bedre mestring, både for legen og for pasienten.

NFAs faggruppe for MUPS representerer solid erfaring og kompetanse på feltet. Vi har laget en undervisningsfilm for allmennleger (2011) som vi tror kan bidra til bedre forståelse av sykdomsmekanismene og kvalitetssikre kunnskapsbasert praksis. Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i tre konsultasjoner der vi gir eksempel på muligheter for mestring av de vanligste utfordringene. Konsultasjonene handler  om

• Hva feiler jeg?
• Hva er galt med kroppen min?
• Hva kan legen bidra med?

Opplegget er beregnet på veiledningsgrupper og  etterutdanningsgrupper for allmennleger. Filmen er interaktiv, selvgående og krever ikke ekspertledelse. Programmet omfatter filmsnutter med konsultasjoner og teoretiske bidrag, dessuten opplegg til gruppediskusjoner og skal kunne gjennomføres på to timer. De tre konsultasjonene utfyller hverandre, og vi anbefaler derfor sterkt at dere ser hele filmen under ett, uten å dele opp i mindre biter. Det er lagt inn pauser for diskusjon med forslag til tidsbruk.

Se undervisningsfilmen her
April 2021

Med hjelp av tre korte animasjonsfilmer med glimt i øyet vil Blindeforbundet bidra til å øke forståelsen og kunnskapen om hvordan helsepersonell skal forholde seg i møte med synshemmede. 

Blindeforbundets medlemmer har erfart at noen helsepersonell er usikre eller mangler kunnskap om hvordan man skal best mulig kan ta vare på pasienter med nedsatt syn. Eksempler på dette er synshemmede pasienter som blir ropt opp på venterommet, men ikke hentet. Resepsjonisten peker og sier "der" når den blinde pasienten lurer på hvor heisen er. Mat blir satt fram uten at pleieren sier fra. Legen kommer inn i rommet uten å presentere seg eller å forberede pasienten på at han/hun skal undersøkes. Det er vanskelig å finne tilbake til rommet, fordi dører ikke er tydelig merket. Informasjon blir ikke gjort tilgjengelig for blinde pasienter.

• Se de tre animasjonsfilmene
• Se de tre animasjonsfilmene med synstolking
• Les mer hos Blindeforbundet

November 2021