Multimorbiditet og polyfarmasi forekommer hos stadig flere eldre mennesker. Fordi den spesialistorienterte tilnærmingen til enkelt-sykdommer dominerer, er behandlingen ofte fragmentert. Uhensiktsmessig og skadelig behandling kan handle om valg av feil legemiddel i forhold til diagnosen, for lang behandling fordi diagnosen ikke lenger er gyldig, for høy dose til pasienten, farlige kombinasjoner av stoffer som medfører problematiske interaksjoner og tiltak til forebygging eller behandling i livets sluttfase uten utsikter til helsegevinster mm.
Det er utviklet en rekke konsensusbaserte lister med enkelte legemidler eller kombinasjoner av stoffer som er farmakologisk risikable for eldre. Det er utviklet verktøy for legemiddel-samstemming i allmennpraksis. Helsedirektoratet har laget en veileder for gjennomgang av legemidler hos pasienter i sykehjem. Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) har utviklet et nettkurs for en slik gjennomgang i allmennpraksis, og fastleger kan benytte en takst for årlig å revurdere medisinlisten til pasienter som bruker fire eller flere faste legemidler. Mange leger føler seg likevel utrygge ved å trappe ned og seponere legemidler etter lengre tids bruk. I Danmark har man utarbeidet «seponeringslisten.dk» som gir råd om hvordan man skal gå fram ved seponering av en rekke medikamenter.
AFU-styret utlyser et stipend der siktemålet skal være å utarbeide en oversiktsartikkel om legemiddelvurdering hos multisyke eldre pasienter i eller utenfor institusjon i primærhelse-tjenesten. Artikkelen bør gi en oversikt over ulike verktøy og fremgangsmåter for å avslutte antatt unødvendig eller potensielt skadelig legemiddelbehandling. Andre spørsmål som kan belyses kan handle om hvor vanlig det er at behandling med antatt unødvendige eller skadelige legemidler avsluttes, forhold som hemmer eller fremmer en aktiv tilnærming, og hvordan man kan registrere kliniske effekter av avmedisinering. En kunnskapsoversikt vil samle forskningsresultater og synliggjøre kvalitet og status på et nytt kunnskapsfelt. Dessuten kan artikkelen også peke på kunnskapsmangler som bør bli tema for videre forskning.
Artikkelen skal utformes i samsvar med reglene for denne type vitenskapelige publikasjoner, og skal søkes publisert fortrinnsvis i Tidsskrift for Den norske legeforening eller i et fagfellevurdert internasjonalt vitenskapelig tidsskrift som er rettet mot allmenn- og/eller samfunnsmedisin. Søkeren må selv søke om veiledning ved et av de allmennmedisinske universitetsmiljøene.
Stipendet som er gitt av Norsk forening for allmennmedisin. Forskning i allmenn- og samfunnsmedisin teller i etterutdanningen (jfr. Spesialistreglene).
Søknaden i pdf-format omfatter: en kort prosjektbeskrivelse, søkerens CV og en bekreftelse av veiledertilknytning til et allmennmedisinsk forskningsmiljø. Frist: 15. mars 2020.
Allmennmedisinsk forskningsutvalg
v/ Tove Rutle
Tlf: 90 78 46 32
rmrtove@online.no